frustrerende..

[Gjest Nick Turpin]

Jeg opplever meg selv som en helt annen person enn mennesker rundt meg. Jeg får høre at jeg oppleves som en rolig, selvsikker, utadvent person. Realiteten er at jeg er det stikk motsatte. Rolig, kanskje, men usikker, engstlig og utilpass i mange situasjoner. Flere som opplever det samme? Er jeg en master of disguise?

[Gondor]

Jeg kjenner meg igjen. Tror jeg virker utilnærmlig og sur. Så kommer mange bort til meg, strålende blide og vil slå av en prat. Får høre at jeg virker så intelligent. Selv føler jeg meg ofte dummere enn de fleste. Jeg går ikke inn for å skjule noe som helst så det er merkelig at det skjer. Lurer på om dette ikke er gjengs for veldig mange mennesker.

[Gjest Kamelonjenten]

La oss danne en interesseforening )

Jeg kjenner meg i alle fall svært godt igjen i din beskrivelse. Det er slitsomt å ha det slik.

Jeg slapper sjelden av, og jeg føler meg som en skikkelig underdog i de fleste sammenhenger.

Jeg må nok gjøre noe revolusjonerende nytt med min egen tenkning...det er visst der det begynner )

[Gjest Nick Turpin]

Jeg kjenner meg igjen. Tror jeg virker utilnærmlig og sur. Så kommer mange bort til meg, strålende blide og vil slå av en prat. Får høre at jeg virker så intelligent. Selv føler jeg meg ofte dummere enn de fleste. Jeg går ikke inn for å skjule noe som helst så det er merkelig at det skjer. Lurer på om dette ikke er gjengs for veldig mange mennesker.

Merkelig fenomen. Hvorfor kan jeg ikke tillate meg å tenke om meg selv slik andre tenker om og oppfatter meg!??!? Uansett hvor mye behandler prøver å vri å vende på tankene mine forblir de slik. De har vært sånn i snart 25 år og tror ikke jeg vil klare å tenke at folk oppfatter meg slik fordi jeg egentlig er slik jeg fremstår. Jeg er nok blitt en mester på å sjule angsten min. Jeg tenker vel at vi er mange som har det slik, men det er en fattig trøst egentlig.. Jeg vil bli fri!!! God helg dere...