Nå går det feil veg for meg

[Gjest youknowwhoo]

Jeg klarer ikke å oppsøke legevakta for psykiske problemer nå på natta, helt aleine. Hadde jeg kommet med en fysisk skade og knyttet det til det psykiske ville det gått lettere - MEN jeg skader ikke meg selv for å rope på hjelp.

For tre timer siden tok jeg mine faste medisiner - 300mg Seroquel, 2mg Rivotril, 83mg Lithionit, 550mg Lamictal. Pluss eventuelt: Sarotex 60mg (hopp fra 40mg, første gang) +Stilnoct 10mg. 5mg Vival for et par timer siden. Jeg er like fordømt spent som en buestreng.

Jeg gikk skikkelig på en smell for noen dager siden, torsdag. Jeg hadde ikke greid å slappe av på lenge, stresset veldig, brukt masse penger på klær (som jeg avgjort kommer til å bruke). Også var jeg så IDIOT å drikke meg fullstendig fra sans og samling i løpet av natt til fredag/fredag formiddag. Jeg fikk blackout og ble litt småpsykotisk tror jeg. Jeg hadde klart å gå i butikken, samt handle noe junkfood/ete den uten at jeg husker det. Etter dette var jeg semibevisst med mange veldig groteske bilder og skremmende stemmer i hodet. Etter hvert klarte jeg å få av meg klærne og sove skikkelig. Egentlig skulle jeg vært hos familie på fredag, men kom aldri så langt. På lørdagen skjønte en i familien at jeg hadde gått litt i stå/kolapset og kom for å hjelpe meg. Greit nok, så var det hjem til familien. Tantebarnet mitt som jeg burde være så inderlig glad for... Jeg er det, men ... det er flaut å si det, men jeg synes det er masete med små bebiser som skriker, gulper, bæsjer... På den annen side er jeg alltid like fascinert over å se hvordan han vokser og utvikler seg. Jeg har dårlig samvittighet. Sovet ræva i helga.

Nå føler jeg meg først av alt skikkelig dum, deretter fullstendig tappa og egentlig ute av stand til å ta særlig fornuftige avgjørelser for meg selv. Hadde jeg bare fått sove og ikke hatt så mye mas i hodet... Jeg gruer meg ekstra til jul i år fordi det blir så mye folk. Familien sier jeg er i min fulle rett til å være hjemme hos meg selv, men samvittiheten min... Det som plager meg er at jeg er redd for å gå på en nedtur igjen. Jeg klarer ikke å slappe av, og nå vil jeg ikke putte mer piller i meg heller. Når det har vært sånn før, så har jeg fått plass på en bestemt post ved psykehuset, men vet ikke om jeg får nå pga omorganiseringer.. Snakket med nattevakta der, som heldigvis er en som kjenner meg svært godt. Hun ble bekymret og mente jeg burde inn.. Jeg vet ikke. Jeg er totalt kadaver utkjørt og vet ikke om jeg ville bli så redd om jeg satt på med en svært uvøren sjåfør. Jeg har ikke tenkt å ta livet av meg, men jeg er der at jeg ønsker en dødsulykke velkommen. Hva er poenget med dette livet når man stadig må smelle inn i disse veggene uansett hvor mye stemningsstabiliserende de putter inn i deg?

Og.. Hva sier man til en legevaktslege liksom - om man vil unngå å få "ta en vival til og se om ikke det hjelper" som eneste beskjed. Jeg orker ikke tanken på dra opp dit aleine, det er skummelt.

[Gjest hold ut så lenge]

Sørg for at soverommet ditt er ryddig, skift sengeklær, finn en bok, ukeblader.... Legg deg og tving deg til å lese samme hvor ofte du detter ut. Hold deg edru i morgen. Da vil onsdagen bli langt bedre.

Det er min plan også nå :-)

[Gjest youknowwhoo]

Sørg for at soverommet ditt er ryddig, skift sengeklær, finn en bok, ukeblader.... Legg deg og tving deg til å lese samme hvor ofte du detter ut. Hold deg edru i morgen. Da vil onsdagen bli langt bedre.

Det er min plan også nå :-)

Slapp av - null alkohol i huset og jeg gidder ikke gå ut. Blander heller ikke Stilnoct og alkohol, for da blir jeg i alle fall skrullete!

Nå har jeg akkurat strøket alle skjortene mine... Rydde soverommet ja... hehe da tror jeg at jeg har jobb for hele natta .

Men for all del, takk for oppmuntringen - det hjelper alltid!

[Gjest Gåten]

Slapp av - null alkohol i huset og jeg gidder ikke gå ut. Blander heller ikke Stilnoct og alkohol, for da blir jeg i alle fall skrullete!

Nå har jeg akkurat strøket alle skjortene mine... Rydde soverommet ja... hehe da tror jeg at jeg har jobb for hele natta .

Men for all del, takk for oppmuntringen - det hjelper alltid!

Håper du får plass på sykehuset. Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er særdeles lite en legevakt kan gjøre med en slik situasjon. I de aller fleste slike tilfeller er det best å vente til det faste støtteapparatet er tilgjengelig.

Om en i tillegg ikke vil motta den hjelp en blir tilbudt, kan en like godt holde seg hjemme til en får kontakt med fastlege/fast behandler.