Blomster til hjemmet...

[Gjest har ikke erfaring med sånt]

I forbindelse med dødsfall, når og fra hvem passer det med blomster?

Hvem ville ditt hjem forventet blomster fra?

Og er det rett etter dødsfallet det passer eller i forbindelse med begravelsen?

Og hva bør det stå på kortet?

[Helmi]

Det passer vel uansett å gi blomster om _du_ synes at du vil sende blomster til dem som har mistet noen - vel å merke hvis det ikke er blitt kunngjort at de ikke ønsker blomster til hjemmet.

Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk. Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".

[ekte nick]

Jeg ville i alle fall ventet til dødsannonsen hadde stått, for der hender det at de skriver at de ikke ønsker blomster til hjemmet (ofte pga det blir altfor mange). Hvis ikke det står noe slikt ønske, kan du sende blomster da.

[avidi]

Det passer vel uansett å gi blomster om _du_ synes at du vil sende blomster til dem som har mistet noen - vel å merke hvis det ikke er blitt kunngjort at de ikke ønsker blomster til hjemmet.

Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk. Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

[Dorthe]

Jeg synes det passer med blomster fra dem som har lyst. Jeg fikk en blomst hjem når faren min døde og ingen da mora mi døde og synes det var litt trist.

[Helmi]

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

Ikke sant... de blomstene jeg ble mest rørt av,og som jeg fortsatt husker som noe spesielt, var buketten fra "kjøpmannen på hjørnet"...

[Mammantil3]

Det passer vel uansett å gi blomster om _du_ synes at du vil sende blomster til dem som har mistet noen - vel å merke hvis det ikke er blitt kunngjort at de ikke ønsker blomster til hjemmet.

Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk. Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".

''Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk.''

Så veldig enig. Mistet et barn for mange år siden, og fikk masse blomster, mange flere buketter enn jeg hadde vaser til. Det var kjempegodt å oppleve den omtanken og varmen folk gav oss, og som du sier, kanskje spesielt fra de mer uventede.

[mariaflyfly]

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

''et var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.''

Denne type holdninger er noe av det som provoserer meg aller mest for tida. "Så lenge jeg og min lille familie har det fint, kan alle andre seile sin egen sjø", liksom. Jeg blir kvalm. Hva slags samfunn er det egentlig slike folk ønsker?

Jeg håper du driter langt i hva mannen din måtte mene og gir blomster til naboen likevel når du synes det føles rett å gjøre det.

[Gjest Shira :o)]

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

Jeg hadde ikke gitt meg.

For meg er slike ting så viktig, at jeg står på mitt, jeg kan ikke ta i bruk strutsemetoden selv om andre gjør det.

[mariaflyfly]

[quote name=Shira )' timestamp='1292931881' post='4497449]

Jeg hadde ikke gitt meg.

For meg er slike ting så viktig, at jeg står på mitt, jeg kan ikke ta i bruk strutsemetoden selv om andre gjør det.

''jeg kan ikke ta i bruk strutsemetoden selv om andre gjør det.''

Nettopp!

[avidi]

''et var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.''

Denne type holdninger er noe av det som provoserer meg aller mest for tida. "Så lenge jeg og min lille familie har det fint, kan alle andre seile sin egen sjø", liksom. Jeg blir kvalm. Hva slags samfunn er det egentlig slike folk ønsker?

Jeg håper du driter langt i hva mannen din måtte mene og gir blomster til naboen likevel når du synes det føles rett å gjøre det.

Ja, jeg skal gjøre det, jeg føler at det er riktig.

[trollemor;o)]

En dag mellom dødsfallet og begravelsen, eller kanskje til og med en dag elller to etter begravelsen, passer det å gi blomster.

Det er vel vanlig at naboer går sammen om blomster tror jeg. Det er slettes ikke mengden blomster det kommer an på,men hilsenen.

"Vår dypeste medfølelse i sorgen" eller litt mer personlig: " vi føler med dere og tenker på dere" varme tanker fra.....

[trollemor;o)]

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

Klart en skal gi til naboen! Kjøp en blomst å gi de, mannen din er helt på bærtur.

[Angustia]

Det passer vel uansett å gi blomster om _du_ synes at du vil sende blomster til dem som har mistet noen - vel å merke hvis det ikke er blitt kunngjort at de ikke ønsker blomster til hjemmet.

Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk. Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".

''Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".''

Så enig! Da mannen min døde fikk vi masse blomster. Men den buketten som rørte meg mest var fra en svært alkoholisert nabo "nedi veien". Det at han brukte sitt lille overskudd og penger på dette, rørte meg til tårer.

[AAA]

Det passer vel uansett å gi blomster om _du_ synes at du vil sende blomster til dem som har mistet noen - vel å merke hvis det ikke er blitt kunngjort at de ikke ønsker blomster til hjemmet.

Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk. Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".

''Av egen erfaring vil jeg si at jeg ble glad for hver blomsterbukett vi fikk. Og ekstra inntrykk gjorde nok de blomstene som kom fra mer "overraskende hold".''

Helt enig. Jeg ble veldig glad for alle blomster som kom da min far døde, men ekstra rørt over de som kom uventa.

[Axcia]

Litt snedig hvor forskjellig folk tenker ift. dette. Som regel betyr det mye for de etterlatte å få et kort med noen velvalgte ord om personen som er gått bort, noen støttende ord på veien videre, en blomst/plante etc. Kanskje sorgen er altoverskyggende i startfasen, ja ofte i lengre tid, og da er det hyggelig å ha noen kort å lese ved en senere anledning.

Jeg _forventer_ ingenting av sløve folk. En annen ting er at jeg blir _lei meg_ når f.eks. et par naboer gjennom 30 år, som alltid har spurt "hvordan går det med nn?" - plutselig ikke engang ser i min retning når jeg treffer dem i gata, flere måneder etter dødsfallet. Ikke ett kvekk har vi hørt i fra de familiene. Vi bor få meter unna, og de er helt klar over hva som har skjedd. Alle de andre naboene kom med blomster på døra/eller var i kirka og hadde med blomster, buketter og kort. Det satte vi stor pris på.

Så jeg ser det som naturlig å gi naboer og venner en oppmerksomhet i sorgen. Gjerne fra dødsfallets dato, og et par måneder fram i tid, alt etter når det måtte passe. Kanskje får de mye blomster den ene uka fram mot begravelsen, så blir det dørgende stille? Da kan det passe å gi en blomst etter noen uker.

Ikke fanken om jeg skal synke ned på mine sløve naboers nivå. Døden er en del av livet, det nytter ikke å snu ryggen til alle sårbare situasjoner med pårørende. Jeg skal i alle fall gi _dem_ en oppmerksomhet om noe skulle skje i deres familier.

[Axcia]

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

''Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss.''

Huff. Det utgjør forskjellen på et varmt, og et kaldt samfunn.

Det beste er å bry seg, vise omtanke.

[Maya]

Det passer fra hvem som helst! Når vi mistet pappa i høst ble jeg kjempeglad for all blomster vi fikk. Det var fra mennesker jeg ikke trodde brydde seg om oss i det hele tatt.

Fra mange sto det kun kondolerer på kortet, og hvem det var i fra. Og det var evig nok. At de hadde tatt seg bryet med å kjøpe blomster gjorde sterkt inntrykk på meg!

Blomstene kom lenge, etter hvert som folk fikk greie på hva som hadde skjedd. Så det er ingen regel for det.

Jeg må bare si at jeg ble veldig rørt over at så mange ville vise sin medfølelse med blomster. Har enda hvite orkideer i vinduskarmen, og det varmer å se på de.

[Maya]

Helt enig med deg. Jeg har akkurat hatt en diskusjon med mannen min om dette og vi er gansk uenige

Vår nærmeste nabos gamle foreldre har dødd med 3 mnds mellomrom, den sist i forrige uke. jeg vill gjerne gi naboen en blomst som en liten oppmuntring og omtanke, men mannen min satte seg på bakbena. Det var ingen grunntil å gi naboen en blomst, det var ikke vår familie, ergo, det angår ikke oss. Jeg ga meg for husfrededns skyld.

Hva når det er deres tur? Da trenger dere all støtte dere kan få! Sett ham på plass! Enig med alle de andre som har svart deg!

Det skjer oss alle, før eller senere!

[Gjest colors]

Jeg hadde ingen forventninger etter min bror og fars bortgang. Små oppmerksomheter i form av blomster, kort, bøker om savn etc var kjærkomment. Hva det stod spillte også liten rolle, selv om jeg husker veldig godt et brev jeg fikk fra en gammel barndomsvenninne når min lillebror gikk bort og en tlfsamtale med en person jeg trodde aldri ville høre noe fra i denne sammenhengen og som fortsatte å ringe i lang tid etterpå. Det betød mye. Man "druknet" litt i oppmerksomhet de første 14 dagene og så ble det merkelig stille. Det var noe sårt over det og derfor satte jeg veldig pris på de samtalene med den personen som fortsatte å ringe i lang tid.

Siste begravelse jeg selv ga blomster til fordi jeg ikke kunne være tilstede var til ei herlig gammel nabodame som jeg var så glad i Jeg kjøpte ei stor rosa rose med silkebånd og skrev et personlig kort til henne hvor jeg takket henne for den hun hadde vært for meg og betydningen av alle de gode ordene hun alltid har gitt meg når jeg stakk innom. Jeg smilte alltid når jeg gikk fra den damen - hun var vakker og er savnet