Mannen har vært under kniven.. stort steg!

[Gjest - Ingoen -]

Ja, da var vi definitivt ferdig med babyer her i huset!

Mannen steriliserte seg før helga, det har vi planlagt et års tid. Men likevel er det litt merkelig følelse å vite at vi ikke får flere barn, vi er bare i slutten av 20 årene..

Har tre barn, og veien frem mot disse søte små har vært alt annet enn lett. Mistet 3 stk i 3-4 mnd og vært mye styr. Er pga min helse at vi har bestemt oss for at nok er nok. Jeg tåler ikke hormonell prevensjon pga fare for blodpropp. Har også måttet bruke Klexane i siste svangerskapet i 11 mnd.. En påkjenning!

Det som blir herlig, er å kunne ha helt ubeskyttet sex resten av livet! Er jo også deilig å vite at fra nå av går det bare "fremover" mtp barnekav.. nix mer rykk tilbake til start ;-) Når eldstebarnet er 20 år, er vi bare 40 år.. hehe! DA skal vi kose oss og nyte en nyvunnet frihet i vår "andre ungdom" ;-) Akkurat det må vel være en stor fordel med å være ferdig med barneproduksjonen tidlig i livet. Gleder meg til å kunne reise litt mer sammen med min kjære.

Yngstemann blir straks 1 år og er utrolig hvor fort tiden har gått. Litt vemodig at babyen min vokser så fort opp.. Sluttet med ammingen forrige uke. Min beste veninne venter små til våren, så jeg får nuske på dette vesle gullet. Elsker babyer!

Klem fra en ung fru som plutselig må plassere seg selv i båsen "Vi som er ferdig med å få barn"... ;-)

[Mirabell]

Husk at han ikke er steril med en gang!

[Gjest håper jeg :)]

Sikkert litt rart med den følelsen, nå er d stopp...

Men ikke for å være slem, men en mann jeg kjenner steriliserte seg etter at han fikk sitt tredje barn.

Nå følte han seg fri... og det endte jo med at han hadde seg både her og der uten å bli bekymret for "lausunger"...

men nå er sikkert ikke mannen din sånn da

[laban]

Jeg tror jeg har fulgt alle (DOL-)svangerskapene dine, uansett utfall, og jeg forstår følelsene.

Jeg steriliserte meg da vi var "ferdige" og har aldri angret.

Ha en riktig god jul!

[fresja]

Husk at han ikke er steril med en gang!

En tidligere sjef av meg, steriliserte seg etter at han og kona i løpet av noen få år fikk 4 gutter. Litt senere ble kona gravid og fikk en datter...

[Gjest prust]

Så flott!

Det er jo det jeg ønsker at vi også skal gjøre, men mannen min vil ikke. Går det an å spørre hvor vondt det var for mannen din? Det er jo vanskelig å svare på da, men....

[Gjest - Ingoen -]

En tidligere sjef av meg, steriliserte seg etter at han og kona i løpet av noen få år fikk 4 gutter. Litt senere ble kona gravid og fikk en datter...

oj, litt av en historie !

Tror nok det må høre til sjeldenhetene.. Sterilisering kan liksom ikke slå feil, iverfall ikke i mitt hode. Men selvsagt, dersom det hadde kommet et barn til, så hadde jeg blitt veldig glad. Men helsen sier egentlig stopp, selv om det ikke er overhengende livsfare. Skal jo ta vare på de barna man allerede har, også.

Tipper det ekteparet egentlig ble hoppende glade over vesle miraklejenta si ;-) Koselig !

[Gjest - Ingoen -]

Så flott!

Det er jo det jeg ønsker at vi også skal gjøre, men mannen min vil ikke. Går det an å spørre hvor vondt det var for mannen din? Det er jo vanskelig å svare på da, men....

Jepp, går fint an å spørre om det, vet du!

Jeg var med ham, for jeg måtte kjøre hjem. Han måtte barbere pungen selv på sykehuset, for så å bli inspisert og godkjent av en (heldigvis eldre!) sykepleier. Så måtte han vente en god stund, men selve inngrepet var veldig kjapt gjort ( 30 minutt?).

Han har tatt 4-5 paraceter de to neste dagene, men er ikke smertepåvirket i det hele tatt, egentlig. Var lokalbedøvelse, og vi fikk reise hjem tidlig på dag. Dagen etter fikk jeg lov til å se i forbindelse med sårskift, og det så egentlig utrolig fint ut. Kunne nesten ikke se hvor inngrepet var blitt gjort, var bare litt rød/blå på høyre og venstre side av pungen. Ingen tegn til sting.

Vi hadde en relativt rolig helg, var i et middagsselskap uten problem. Gikk med en løs og god joggebukse de 2-3 første dagene, for å være helt sikker på at ingen ting kom i klem.

Jeg må si at dette er ingen ting å grue seg til, det har gått overraskende flott! Du får fortelle mannen din dette, prust ;-)

(til sammenligning så er man jo MYE mer maltraktert og mør etter en vaginal fødsel, så jeg syns egentlig at menn ikke trenger å sutre eller grue seg til dette bittelille inngrepet)

[Gjest - Ingoen -]

Jeg tror jeg har fulgt alle (DOL-)svangerskapene dine, uansett utfall, og jeg forstår følelsene.

Jeg steriliserte meg da vi var "ferdige" og har aldri angret.

Ha en riktig god jul!

Ja, du har fulgt meg hele veien. Hyggelig ;-)

Vi er overbevist om at vi heller aldri kommer til å angre. Og vi er helt enige om at dersom barneønsket skulle bli veldig veldig stort, så kan vi faktisk søke om adopsjon. Dette har vi vurdert sterkt tidligere. Et sterkt ønske om flere barn påvirker jo uansett ikke det faktum at jeg strengt tatt ikke bør utsette helsa mi for flere svangerskap (og evt svangerskapsavbrudd).

Og viss jeg, mot formodning, skulle dø de neste årene, så får mannen min sin evt nye kone ta våre tre søte små på kjøpet. Samt en stykk steril, men veldig grei og herlig mann.. LOL!

Dette er, med andre ord, en nøye gjennomtenkt sterilisering!

[Gjest - Ingoen -]

Sikkert litt rart med den følelsen, nå er d stopp...

Men ikke for å være slem, men en mann jeg kjenner steriliserte seg etter at han fikk sitt tredje barn.

Nå følte han seg fri... og det endte jo med at han hadde seg både her og der uten å bli bekymret for "lausunger"...

men nå er sikkert ikke mannen din sånn da

Huttetu, det hørtes ikke noe moro ut!

Men min mann har faktisk aldri hatt sex med noen andre enn meg og vi har det utrolig godt sammen, både samlivsmessig og seksuelt. Så det er noe jeg ser på som en utelukket problemstilling! Vi skal definitivt bli gamle sammen, så lenge helsa holder ;-)

[Gjest prust]

Jepp, går fint an å spørre om det, vet du!

Jeg var med ham, for jeg måtte kjøre hjem. Han måtte barbere pungen selv på sykehuset, for så å bli inspisert og godkjent av en (heldigvis eldre!) sykepleier. Så måtte han vente en god stund, men selve inngrepet var veldig kjapt gjort ( 30 minutt?).

Han har tatt 4-5 paraceter de to neste dagene, men er ikke smertepåvirket i det hele tatt, egentlig. Var lokalbedøvelse, og vi fikk reise hjem tidlig på dag. Dagen etter fikk jeg lov til å se i forbindelse med sårskift, og det så egentlig utrolig fint ut. Kunne nesten ikke se hvor inngrepet var blitt gjort, var bare litt rød/blå på høyre og venstre side av pungen. Ingen tegn til sting.

Vi hadde en relativt rolig helg, var i et middagsselskap uten problem. Gikk med en løs og god joggebukse de 2-3 første dagene, for å være helt sikker på at ingen ting kom i klem.

Jeg må si at dette er ingen ting å grue seg til, det har gått overraskende flott! Du får fortelle mannen din dette, prust ;-)

(til sammenligning så er man jo MYE mer maltraktert og mør etter en vaginal fødsel, så jeg syns egentlig at menn ikke trenger å sutre eller grue seg til dette bittelille inngrepet)

Takk for at du fortalte dette. Jeg får se om vi kan ha en samtale til om dette i jula...

Ja, jeg har hatt en vaginal fødsel der komplikasjoner førte til at jeg måtte ta underlivsoperasjon flere år etter, når vi var ferdige med å få barn. I tillegg har jeg hatt to keisersnitt.

Så jeg synes jo jeg har gjort mitt... Men for all del, jeg er ikke så engstelig for operasjoner som han - men dette er jo bare et enkelt inngrep, slik jeg ser det, for menn altså.

[morsan]

Sikkert litt rart med den følelsen, nå er d stopp...

Men ikke for å være slem, men en mann jeg kjenner steriliserte seg etter at han fikk sitt tredje barn.

Nå følte han seg fri... og det endte jo med at han hadde seg både her og der uten å bli bekymret for "lausunger"...

men nå er sikkert ikke mannen din sånn da

Han du snakker om der ville sikkert hatt seg i øst og vest uansett, og da må det jo være en bonus at (eks)kona slipper å bekymre seg for at det blir ørten særkullsbarn av det.

[Mammantil3]

Takk for at du fortalte dette. Jeg får se om vi kan ha en samtale til om dette i jula...

Ja, jeg har hatt en vaginal fødsel der komplikasjoner førte til at jeg måtte ta underlivsoperasjon flere år etter, når vi var ferdige med å få barn. I tillegg har jeg hatt to keisersnitt.

Så jeg synes jo jeg har gjort mitt... Men for all del, jeg er ikke så engstelig for operasjoner som han - men dette er jo bare et enkelt inngrep, slik jeg ser det, for menn altså.

Jeg kjenner personlig 4 menn som har tatt inngrepet, og ingen av dem har blitt sykemeldt fra jobb eller tatt smertestillende ut over Paracet etter operasjonsdagen.

Alle 4 samt deres koner er svært fornøyd med løsningen, det er verken vondt å ta inngrepet eller i ettertid.

Det er en mye større operasjon for kvinner, selv med dagens "kikkhullsmetode". Mer smerter og lengre rekonvalens, så egentlig burde det ikke være noe å lure på.

[fresja]

oj, litt av en historie !

Tror nok det må høre til sjeldenhetene.. Sterilisering kan liksom ikke slå feil, iverfall ikke i mitt hode. Men selvsagt, dersom det hadde kommet et barn til, så hadde jeg blitt veldig glad. Men helsen sier egentlig stopp, selv om det ikke er overhengende livsfare. Skal jo ta vare på de barna man allerede har, også.

Tipper det ekteparet egentlig ble hoppende glade over vesle miraklejenta si ;-) Koselig !

De ble glad for veslejenta, ja.