Hvordan best ta vare på storesøster?

[cathlin]

Det er vi veldig oppmerksomme på. De to andre får mye oppmerksomhet fra oss nå.

Dere må ha lov til å reagere på hver deres måte.

[jubalong70]

Jeg har heldigvis aldri opplevd dette personlig, men kjenner folk som har vært midt oppi den samme problematikken - og det er tøft! Klart dette er vanskelig for dere alle... Kanskje noe av det vanskeligste man kan oppleve i livet... Det som er godt er jo at det som regel går bra tilslutt!

Husk å ta vare på dere selv midt oppi dette her.. for da får dere også mer overskudd til å ta vare på barna... Jul får være jul - det kommer flere juler - og dere vil sette enda større pris på de kommende julehøytidene

Sender deg en god klem og krysser alt jeg har for at dere alle skal komme styrket ut av dette her! *klem*

Tusen takk, togli. Det varmer med all omtanken, og jeg blir litt rørt her jeg sitter...

[Sør]

Hei Jubalong,

Så vondt å høre at det er kreft, etter det jeg forstår.

Jeg har tilbragt mye tid på sykehus som barn, men generelt er det mer skremmende for foreldre og søsken enn for pasienten. De får jo mye oppmerksomhet fra sykepleiere, leger, og selvsagt familie.

Er det noe som søstrene (særlig storesøster) kan gjøre for å føle at hun er med å hjelpe og ivareta? (Slik som de voksne er.) Hun er tross alt STOREsøster, og føler kanskje at hun plutselig ikke kan være den store, som hjelper og passer på?

Sender deg masse styrke for dagene videre.

:klem:

[cathlin]

Det er vi veldig oppmerksomme på. De to andre får mye oppmerksomhet fra oss nå.

Uff, det føles i grunn feil og drive å gi deg råd, for dere kjenner jo dere selv best osv,

Uansett så må dere få en STOR juleklem!

[laban]

La henne få vite så mye som mulig (innenfor det dere synes er "riktig") om hva som skal skje - si at hun er så stor at dere ikke vil late som overfor henne. Si det som det er når det gjelder alle detaljer som foreløpig er usikre - at dere ikke vet, men at ekspertene tror slik og sånn.

Gjenta til det kjedsommelige at alle slags følelser er "lov", for det har dere voksne også. Si som en selvfølgelighet at dere ville gjort akkurat det samme enten det var henne eller lillebroren også - det står faktisk i loven at en av foreldrene skal være hos et barn på sykehus.

Hvis det blir langvarig er det uansett best at én av dere voksne får litt "luft" innimellom, men jeg forstår at dere har ønsket å være der begge nå i starten.

For to dager siden var det fire år siden KaVa sin triste historie startet her. Jeg blir også sint når jeg hører om barn og familier som må gjennom sånt - hils datteren min fra meg og si det!

Ta vare på hverandre og hold oss underrettet. Fint at det virker som om legene er optimistiske!

Klem fra

[Gjest togli]

Tusen takk, togli. Det varmer med all omtanken, og jeg blir litt rørt her jeg sitter...

*klemmer enda mer på jubalong*

[Mammantil3]

Sender en kjempeklem nordover!

Har ingen gode råd å komme med, men jeg tror på både det NHD sier og det Sør sier.

Ta vare på hverandre i jula.

[mariaflyfly]

Takk for svar, togli. Vi får ikke noe sikkert svar før svulsten er ute og analysert, men legen var rimelig sikker på at det var kreft. Så vi forholder oss til det.

Vi prøver så godt vi kan å gjøre livet forutsigbart, men det er litt vanskelig når vi ikke vet noe særlig selv.

Akkurat nå vet vi bare at det blir operasjon på tirsdag. Vi vet ikke hvor lenge vi må bli og i hvilken grad det skjer ting etterpå.

Kjenner jo at jeg blir usikker selv. Jeg som elsker å legge planer

I tillegg er jeg ganske tom... Det er lite som skal til før jeg blir på gråten, og jeg blir lett irritert. Vil jo ikke være slik, men...

Skulle gjerne vært to personer nå

Ønsker varme og styrkende tanker til hele den jubalongske familien i jula.

[Axcia]

Jeg er rystet av denne meldingen om at det var kreft, og forstår at det er ei krevende og utmattende tid for dere alle.

Jeg tror også at storesøs er redd. Å være redd er gripende, og kan ofte gjøre seg utslag i sinne. Og sinne kan være frustrasjonen over ikke å klare å beskytte, ei heller å forstå situasjonen.

*klem og trøst og alt godt*

Jeg ønsker dere alt godt, og ei så god som mulig jul oppi all viraken.

[Angustia]

Ser at du har fått mange kloke svar, så jeg har ikke noe mer å tilføye annet at jeg oppriktig føler med dere!

Det er sikkert ekstra vanskelig for storesøster (og dere andre også, selvfølgelig) at dette skjer brått og uventa i advents- og juletida. Tror til og med større barn har forventninger om at denne tida skal være prega av tradisjon og "harmoni", og så overskygges den av noe uforutsigbart og skremmende.

Slik jeg har lært å "kjenne deg" på DOL, er jeg overbevist om at du håndterer denne situasjonen på en klok og konstruktiv måte.

Ønsker dere all mulig lykke til, og fortsatt ei så god jul som mulig!

Bamseklemmer fra

[frosken]

Heldigvis har dere nå noen dager til å hjelpe storesøster med å sortere følelsene og reaksjonene hennes. Jeg tror jeg ville brukt litt tid på å høre med henne om hvordan dagene hos besteforeldrene har gått. Finn ut om det har vært noen form for vanskelige situasjoner, - det er lett å se for seg at dersom hun reagerer med irritasjon og sinne også hos besteforeldrene, at hun har fått beskjed om å ta seg litt sammen osv .

Kanskje går det også an å diskutere med henne hva som vil være den beste løsningen i neste uke. Jeg tenker at det vel ikke nødvendigvis er slik at begge foreldre _må_ reise samtidig, og at dersom det er superviktig for storesøster at en av dere blir hos henne noe av tiden, så kan det kanskje være en ok løsning. Jeg synes ikke det alltid vil være den beste løsningen at begge foreldre er på sykehuset, dersom andre søsken trenger ivaretakelse. Sannsynligvis vil hun være mere villig til å godta at dere begge reiser, dersom hun får en opplevelse av at også hennes ønsker er med på å påvirke avgjørelsen av hvordan dere gjør dette.

Håper dere alle har en god jul:-)

[rose23]

Det var kanskje ikke så dumt

Vi vet lite om hva som skjer under operasjonen, sånn spesifikt, men kan jo snakke med henne generelt om operasjoner.

Takk for svar

Vet da jeg fikk påvist en hjertefeil trodde jeg at jeg kom til dø... nå var det over. Men etter å ha lest side opp og side ned om hjertet ble jeg mindre redd og nå bekymrer det meg ikke i det hele tatt :-)

Det er lett å tenke kreft = død, men slik er det ikke takk og lov.

[Lillemus]

Heldigvis har dere nå noen dager til å hjelpe storesøster med å sortere følelsene og reaksjonene hennes. Jeg tror jeg ville brukt litt tid på å høre med henne om hvordan dagene hos besteforeldrene har gått. Finn ut om det har vært noen form for vanskelige situasjoner, - det er lett å se for seg at dersom hun reagerer med irritasjon og sinne også hos besteforeldrene, at hun har fått beskjed om å ta seg litt sammen osv .

Kanskje går det også an å diskutere med henne hva som vil være den beste løsningen i neste uke. Jeg tenker at det vel ikke nødvendigvis er slik at begge foreldre _må_ reise samtidig, og at dersom det er superviktig for storesøster at en av dere blir hos henne noe av tiden, så kan det kanskje være en ok løsning. Jeg synes ikke det alltid vil være den beste løsningen at begge foreldre er på sykehuset, dersom andre søsken trenger ivaretakelse. Sannsynligvis vil hun være mere villig til å godta at dere begge reiser, dersom hun får en opplevelse av at også hennes ønsker er med på å påvirke avgjørelsen av hvordan dere gjør dette.

Håper dere alle har en god jul:-)

''Jeg tenker at det vel ikke nødvendigvis er slik at begge foreldre _må_ reise samtidig, og at dersom det er superviktig for storesøster at en av dere blir hos henne noe av tiden, så kan det kanskje være en ok løsning. Jeg synes ikke det alltid vil være den beste løsningen at begge foreldre er på sykehuset, dersom andre søsken trenger ivaretakelse.''

Jeg skjønner argumentene dine, men det er vanvittig slitsomt og krevende å være pårørende til et sykt barn som ligger på sykehus og skal opereres. Jeg har all forståelse for at de vil være to den første tiden i alle fall.

[frosken]

''Jeg tenker at det vel ikke nødvendigvis er slik at begge foreldre _må_ reise samtidig, og at dersom det er superviktig for storesøster at en av dere blir hos henne noe av tiden, så kan det kanskje være en ok løsning. Jeg synes ikke det alltid vil være den beste løsningen at begge foreldre er på sykehuset, dersom andre søsken trenger ivaretakelse.''

Jeg skjønner argumentene dine, men det er vanvittig slitsomt og krevende å være pårørende til et sykt barn som ligger på sykehus og skal opereres. Jeg har all forståelse for at de vil være to den første tiden i alle fall.

Jeg har også vært mye på sykehus som pårørende i forbindelse med svært alvorlig sykdom, så jeg vet at det kan være uhyre slitsomt. Tenker allikevel at det kan være greit å se for seg muligheten av at det finnes flere måter å løse dette på.

[Lillemus]

Jeg har også vært mye på sykehus som pårørende i forbindelse med svært alvorlig sykdom, så jeg vet at det kan være uhyre slitsomt. Tenker allikevel at det kan være greit å se for seg muligheten av at det finnes flere måter å løse dette på.

En mulighet er kanskje at bestemor og mor er på sykehuset mens far og bestefar er i heimen? Om besteforeldrene har muligheten til det selvfølgelig.

Men jeg vet at jeg ville ikke hatt noen andre enn podens far med meg da vi var på sykehuset under operasjonene.

[frosken]

En mulighet er kanskje at bestemor og mor er på sykehuset mens far og bestefar er i heimen? Om besteforeldrene har muligheten til det selvfølgelig.

Men jeg vet at jeg ville ikke hatt noen andre enn podens far med meg da vi var på sykehuset under operasjonene.

Jeg håper at Storesøster finner ut at også hun synes det er greit at begge foreldrene er på sykehuset. Er ikke i tvil om at det vil være det beste for foreldrene, særlig hvis også Storesøster anser det for å være den beste løsningen i en vanskelig situasjon.

Forøvrig er jeg enig med deg:-)

[jubalong70]

Hei Jubalong,

Så vondt å høre at det er kreft, etter det jeg forstår.

Jeg har tilbragt mye tid på sykehus som barn, men generelt er det mer skremmende for foreldre og søsken enn for pasienten. De får jo mye oppmerksomhet fra sykepleiere, leger, og selvsagt familie.

Er det noe som søstrene (særlig storesøster) kan gjøre for å føle at hun er med å hjelpe og ivareta? (Slik som de voksne er.) Hun er tross alt STOREsøster, og føler kanskje at hun plutselig ikke kan være den store, som hjelper og passer på?

Sender deg masse styrke for dagene videre.

:klem:

Tusen takk for omtankten, Sør. Det varmer

Akkurat nå virker det ikke som om storesøster ønsker å ha så mye omsorg for lillesøster. Det er bare 14 mnd mellom dem, og de rivaliserer ganske mye...

Vi skal likevel ha tipset ditt i tankene. Kanskje vi tar veldig feil, og hun virkelig ønsker å være litt STOREsøster

[jubalong70]

Uff, det føles i grunn feil og drive å gi deg råd, for dere kjenner jo dere selv best osv,

Uansett så må dere få en STOR juleklem!

Tusen takk, cathlin

[jubalong70]

La henne få vite så mye som mulig (innenfor det dere synes er "riktig") om hva som skal skje - si at hun er så stor at dere ikke vil late som overfor henne. Si det som det er når det gjelder alle detaljer som foreløpig er usikre - at dere ikke vet, men at ekspertene tror slik og sånn.

Gjenta til det kjedsommelige at alle slags følelser er "lov", for det har dere voksne også. Si som en selvfølgelighet at dere ville gjort akkurat det samme enten det var henne eller lillebroren også - det står faktisk i loven at en av foreldrene skal være hos et barn på sykehus.

Hvis det blir langvarig er det uansett best at én av dere voksne får litt "luft" innimellom, men jeg forstår at dere har ønsket å være der begge nå i starten.

For to dager siden var det fire år siden KaVa sin triste historie startet her. Jeg blir også sint når jeg hører om barn og familier som må gjennom sånt - hils datteren min fra meg og si det!

Ta vare på hverandre og hold oss underrettet. Fint at det virker som om legene er optimistiske!

Klem fra

Jeg tenker også mye på KaVa nå...

Vi er veldig åpne med begge jentene. Vi har fortalt alt vi vet til storesøster, for å få henne til å innse alvoret. Hun mente i begynnelsen at det hele var veldig overdrevent, for lillesøster var jo ikke syk! Hun hadde bare vondt i magen.

Det hjalp litt når vi fikk fortalt alvoret i det hele, likevel føler hun det veldig urettferdig at vi må være hos lillesøster så mye.

Men, vi skal fortsette å være ærlige, og forsikre henne om at dette ikke er noe vi ønsker, samtidig som vi selvsagt hadde gjort det samme for både henne og lillebror.

Takk for innspillet

[jubalong70]

*klemmer enda mer på jubalong*

Jeg tar i mot alle klemmer jeg får