Så sliten at jeg dør snart...

[beate1234]

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, er så ufattelig sliten og lei om dagen..

Jeg tenker på voldtektene som skjedde for en del år siden hele jævla tiden. Å kjenne på den gamle frykten dag etter dag, river meg snart i fillebiter..

De 2kiloene jeg har jobbet kjempe hardt i 4månder for å få lagt på meg, har blitt borte på mindre enn 2 uker … samboeren min går bare rundt å er kjempe sint pågrunn av spisingen min, jeg frykter at han snart ikke gidder mer å flytter ut .. Han vet jo ikke hvor vanskelig det er å spise, når magen allerede er full av redsel, skam og selvforakt …

Jeg orker ikke det her noe mer snart, har mest lyst til å bare dø..

[Gjest klæm t deg]

Du dør ikke :-) Hva med å prøve å gjøre noe som kan få tankene over på andre ting? Vte ikke så mye mer jeg kan si... Det vil alltids bli bedre tider også.

[beate1234]

Du dør ikke :-) Hva med å prøve å gjøre noe som kan få tankene over på andre ting? Vte ikke så mye mer jeg kan si... Det vil alltids bli bedre tider også.

Jeg har hørt noen rykter de siste dagene om at det er fullt mulig å dø av sult... Folk har snakket så mye om det til meg at jeg har fått fullstendig angst for at hjertet mitt bare plutselig skal stoppe ...

[Gjest Sarah Bernard x]

Jeg har hørt noen rykter de siste dagene om at det er fullt mulig å dø av sult... Folk har snakket så mye om det til meg at jeg har fått fullstendig angst for at hjertet mitt bare plutselig skal stoppe ...

Håper du har noen rundt deg som kan hjelpe, samboeren din makter kanskje ikke helt det?

[Gjest klæm t deg]

Jeg har hørt noen rykter de siste dagene om at det er fullt mulig å dø av sult... Folk har snakket så mye om det til meg at jeg har fått fullstendig angst for at hjertet mitt bare plutselig skal stoppe ...

Kroppen tåler langt mer enn vi tror... Jeg har også hatt perioder der jeg har vært redd for hjertestans. Det kan skje når en får store forstyrrelser i kaliumnivået, når de indre organene tørker ut... Men en blir møkkdårlig når dette kommer ut av kontroll. Har hatt det slik som du. Det å ikke spise blir som å holde pusten i angst for hva blir det neste. Men du må unne deg noe om det så bare er en mandarin og en kopp suppe... Kanskje hadde traumeavdelingen på Modum vært noe for deg? Hørt andre fortelle om at de har fått nytt liv etter å ha vært der...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet ikke om dette er et godt svar på ditt innlegg, men jeg har lagt merke til følgende:

Jeg har sett personer som deg gå i årelang terapi uten å komme videre. Så har de fått metakognitiv terapi hos en kvalifisert behandler, og i løpet av noen få måneder har det meste bedret seg.

[beate1234]

Jeg vet ikke om dette er et godt svar på ditt innlegg, men jeg har lagt merke til følgende:

Jeg har sett personer som deg gå i årelang terapi uten å komme videre. Så har de fått metakognitiv terapi hos en kvalifisert behandler, og i løpet av noen få måneder har det meste bedret seg.

Behandleren jeg går til nå mener EMDR er den den beste behandlingen, men det har kansje ikke så mye for seg?

Hvor finner man en metakognitiv behandler da?

[beate1234]

Kroppen tåler langt mer enn vi tror... Jeg har også hatt perioder der jeg har vært redd for hjertestans. Det kan skje når en får store forstyrrelser i kaliumnivået, når de indre organene tørker ut... Men en blir møkkdårlig når dette kommer ut av kontroll. Har hatt det slik som du. Det å ikke spise blir som å holde pusten i angst for hva blir det neste. Men du må unne deg noe om det så bare er en mandarin og en kopp suppe... Kanskje hadde traumeavdelingen på Modum vært noe for deg? Hørt andre fortelle om at de har fått nytt liv etter å ha vært der...

Jeg oppsøker ikke frivillig et behandlingsted hvor det er tilrettelagt for fellesaktiviteter å slikt ... da sulter jeg heller...

[beate1234]

Håper du har noen rundt deg som kan hjelpe, samboeren din makter kanskje ikke helt det?

Jeg tror egentlig samboeren min vil hjelpe, men jeg har liksom aldri klart å slippe han inn ... Han ser jo at jeg ikke har det spesielt bra men han skjønner ikke hvorfor, også reagerer han med å bli sint.. Kansje han egentlig bare er redd,, jeg vet ikke ...

Det er ingen andre i min krets jeg ønsker skal vite noe som helst ...

Men kansje det hadde vært mulig at psykologen snakket med samboeren...

,, fortalte det jeg ikke klarer å si selv... Han har tilbundt seg det, jeg så jeg skulle tenke på det...

skummelt..

[Gjest n@ugla]

Jeg tror egentlig samboeren min vil hjelpe, men jeg har liksom aldri klart å slippe han inn ... Han ser jo at jeg ikke har det spesielt bra men han skjønner ikke hvorfor, også reagerer han med å bli sint.. Kansje han egentlig bare er redd,, jeg vet ikke ...

Det er ingen andre i min krets jeg ønsker skal vite noe som helst ...

Men kansje det hadde vært mulig at psykologen snakket med samboeren...

,, fortalte det jeg ikke klarer å si selv... Han har tilbundt seg det, jeg så jeg skulle tenke på det...

skummelt..

Nå har jeg ikke lest svarene dine, men kanskje dere kan forsøke samtaleterapi sammen noen ganger? Du har forklart deg godt her inne, kanskje du kan skrive ned noen tanker til han - dersom du synes det er lettere å formidle sånt skriftlig?

Bare en tanke i natten. Lykke til, i hvert fall. God natt

[Gjest Klinkekula]

Jeg vet ikke om dette er et godt svar på ditt innlegg, men jeg har lagt merke til følgende:

Jeg har sett personer som deg gå i årelang terapi uten å komme videre. Så har de fått metakognitiv terapi hos en kvalifisert behandler, og i løpet av noen få måneder har det meste bedret seg.

Kan man få metakognitiv terapi hos en kvalifisert behandler hos den lokale DPSen?