Angst etter avslutte sak hos barnevernet.

[Gjest En som hater hvordan BV ødelegger mennesker.]

Det er en lang historie, men bv hadde en menneske jakt etter meg siden jeg sjelde var enig med de å sa imot de. Alle var uenige med de, men de bare måtte prøve å ta meg. Det ble rettsak å jeg ansatte min egen sakkyndig psykiater fordi jeg visste de tok feil. Jeg vant i namsretten som er sjelden at det skjer. Men mine problemer startet 1 år etter rettsaken. Datteren min startet i barnehagen. Det var da angsten ble værst. Jeg får panikk angrep ofte når jeg skal hente henne å levere. Jeg stoler ikke på noen, ikke engang samboeren min. Det er hardt. Jeg har i tillegg diabetes som er veldig vanskelig. Så jeg kan aldri slappe av, så jeg er konstant sliten å trøtt (utmattet). Jeg vet jeg burde snakke med noen, men tørr ikke det heller siden jeg ikke stoler på noen. Jeg sliter med å ha datteren min for nære ang følelser fordi jeg er redd noen skal "ta" meg igjen. Det er forferdelig. Jeg føler meg følelse kald. Føler meg brydd når noen sier de er glad i meg. Selv om at jeg vet jeg bryr meg om alt og alle. Jeg gråter av en drama film eller bare ekstrem oppussing, så jeg vet jeg har følelser. Jeg bekymrer meg over datteren min også så klart så jeg har ikke helt distansert meg å det vil jeg ikke gjøre heller. Men jeg vil føle meg menneske igjen. Innimellom tar jeg 1 vival men prøver å la være det også. Jeg prøver å hånterer ting selv. Noen dager er supre andre ikke. Jeg regner med du sier jeg bør snakke med noen, men det får jeg ikke til.

[rose23]

Barnevernet gjør maaaange feilvurderinger. Smart av deg å velge egen sakkyndig. Men det er flere som vinner mot barnevernet takket være fornuftige dommere...

Synes du skal prøve å være deg selv, ha tro på det du gjør som mor. Du vant rettsaken! På tide å senke skuldrene nå...

[frosken]

Jeg blir bekymret når jeg leser det du skriver.

Selv om du er redd for at bv på nytt skal bli blandet inn, så tror jeg du vil ha vanskelig for å tilgi deg selv om du ikke søker hjelp, slik at dine vansker går ut over din datters utvikling.

[Gjest Gåten]

Noen ganger ødelegger de mer enn de hjelper, og det er synd. Systemet rundt meg og ungene gjorde meg verre, da jeg tregte støtte trykket de meg lenger ned. Ble mange søvnløse netter, og unødvendige bekymringer. Det var de tøffeste årene i mitt liv, selv om jeg har hatt det tøft hele tiden. Det var plaging mer enn hjelp, fikk aldri fred.

Er glad det er over, men sliter fremdeles med ettervirkniger. Slike opplevelser gjør at en blir redd for å søke hjelp...

[En som hater BV]

Jeg blir bekymret når jeg leser det du skriver.

Selv om du er redd for at bv på nytt skal bli blandet inn, så tror jeg du vil ha vanskelig for å tilgi deg selv om du ikke søker hjelp, slik at dine vansker går ut over din datters utvikling.

Det har aldri vært noe galt i min datters utvikling. Helsesøsteren min var med som vitne å hun var bare positiv. Hun er også prematur pga at jeg var syk. Jeg holdte på å bli blind. Datteren min har en utmerket utviklig så det holder. Jeg stoler på meg selv å jeg VET jeg gjør det meste riktig. Men det som er feil er at jeg ikke stoler på andre. Feks de som jobber i barnehagen. Jeg vil at min datter skal ha det best mulig. Jeg er ikke redd for å bli forfølgt igjen for noe jeg gjør "feil", men bare generelt. Tenker på det minste de ville ta meg på så er jeg redd om min datters skjorte en dag har en bitte liten flekk som jeg ikke så gjør til at jeg er en "dårlig" mor, SELV om at jeg vet jeg ikke er!

[En som hater BV]

Barnevernet gjør maaaange feilvurderinger. Smart av deg å velge egen sakkyndig. Men det er flere som vinner mot barnevernet takket være fornuftige dommere...

Synes du skal prøve å være deg selv, ha tro på det du gjør som mor. Du vant rettsaken! På tide å senke skuldrene nå...

Mange som sier det til meg Rose, men jeg får de ikke ut av hode mitt. Jeg håper det vil skje. Jeg er leder for foreldreutvalget i barnehagen bare for å få med meg mer av hva som skjer i barnehagen å håper sånne ting demper angsten min, men så langt er jeg mer irritert -Men senere kanskje. Det er lurt å være smart i sånne saker selv om jeg ikke var smart i å holde kjeft. Men hvem klarer det når de tar så grundig feil? I fylkesnemda har foreldrene bare 10% sjanse i å vinne å det fikk jeg printet inn i hode mitt av advokaten for at jeg ikke skulle bli skuffet, men med den beste advokaten og den beste sakkyndig å til å med proffesoren på sykehuset som vitner. Hadde de ikke en sjanse selv om jeg hadde en odds på 10%. Jeg vet det bare er gått 1 1/2 år, men det er tøft når mann er første gangs fødene. Tenker på hvor mye penger de brukte på å forfølge meg i nesten 2 år som de kunne ha reddet såååååååå mange andre som trenger det. Takk for svare ditt, setter stor pris på det

[En som hater BV]

Noen ganger ødelegger de mer enn de hjelper, og det er synd. Systemet rundt meg og ungene gjorde meg verre, da jeg tregte støtte trykket de meg lenger ned. Ble mange søvnløse netter, og unødvendige bekymringer. Det var de tøffeste årene i mitt liv, selv om jeg har hatt det tøft hele tiden. Det var plaging mer enn hjelp, fikk aldri fred.

Er glad det er over, men sliter fremdeles med ettervirkniger. Slike opplevelser gjør at en blir redd for å søke hjelp...

Uff... De ødelegger fordi at de ikke vet hva de holder på med!!!!! Jeg vurderer å gå sak mot de. Jeg vet mange skriver de er blitt urettferdig behandlet, men jeg vet jeg har blitt det å har ALDRI gjort noe mot min datter som ikke står i boken. Men mann blir redd når mann vet mann har gjort rett, å litt små feil må alle gjøre for å lære.

Lykke til videre

[Gjest Gåten]

Uff... De ødelegger fordi at de ikke vet hva de holder på med!!!!! Jeg vurderer å gå sak mot de. Jeg vet mange skriver de er blitt urettferdig behandlet, men jeg vet jeg har blitt det å har ALDRI gjort noe mot min datter som ikke står i boken. Men mann blir redd når mann vet mann har gjort rett, å litt små feil må alle gjøre for å lære.

Lykke til videre

Vurderer også å få en advokat til å gå over ting, ikke bare BV rolle i saken. Er endel "feige" folk som har støttet meg i ettertid, hvorfor gjorde de ikke det da jeg trengte det mest?

Vet ikke om jeg orker sak og styr, er redd jeg blir dårlig av det.

Lykke til du også :-)

[Gjest Gåten]

Det har aldri vært noe galt i min datters utvikling. Helsesøsteren min var med som vitne å hun var bare positiv. Hun er også prematur pga at jeg var syk. Jeg holdte på å bli blind. Datteren min har en utmerket utviklig så det holder. Jeg stoler på meg selv å jeg VET jeg gjør det meste riktig. Men det som er feil er at jeg ikke stoler på andre. Feks de som jobber i barnehagen. Jeg vil at min datter skal ha det best mulig. Jeg er ikke redd for å bli forfølgt igjen for noe jeg gjør "feil", men bare generelt. Tenker på det minste de ville ta meg på så er jeg redd om min datters skjorte en dag har en bitte liten flekk som jeg ikke så gjør til at jeg er en "dårlig" mor, SELV om at jeg vet jeg ikke er!

''Tenker på det minste de ville ta meg på så er jeg redd om min datters skjorte en dag har en bitte liten flekk som jeg ikke så gjør til at jeg er en "dårlig" mor, SELV om at jeg vet jeg ikke er!

''

Ja, det er slik en blir...litt paranoid og livredd for å gjøre noe galt. Trodde alt jeg gjorde var galt, stod å røykte ute og var livredd noen skulle se meg..det var sikkert galt. Gikk ute..var sikkert galt det og, kanskje de trodde ting om meg. Og ungene var rene fra topp til tå..alltid, jeg bakte og hadde rent hus. Gjorde alt for å være perfekt. Hadde jeg en dårlig dag måtte jeg skjule det.

Men er ikke perfekt, hvem er det?

Er det ikke menneskelig å ha dårlige dager?

Er glad det er over...

[frosken]

Det har aldri vært noe galt i min datters utvikling. Helsesøsteren min var med som vitne å hun var bare positiv. Hun er også prematur pga at jeg var syk. Jeg holdte på å bli blind. Datteren min har en utmerket utviklig så det holder. Jeg stoler på meg selv å jeg VET jeg gjør det meste riktig. Men det som er feil er at jeg ikke stoler på andre. Feks de som jobber i barnehagen. Jeg vil at min datter skal ha det best mulig. Jeg er ikke redd for å bli forfølgt igjen for noe jeg gjør "feil", men bare generelt. Tenker på det minste de ville ta meg på så er jeg redd om min datters skjorte en dag har en bitte liten flekk som jeg ikke så gjør til at jeg er en "dårlig" mor, SELV om at jeg vet jeg ikke er!

Jeg betviler ikke at du kan ha hatt dårlige erfaringer med bv, og at de den gangen gjorde en dårlig vurdering. Det er imidlertid naivt å tro at din angstlidelse ikke kommer til å påvirke din datters utvikling fremover. Av den grunn bør du søke hjelp i forhold til din angst og manglende evne til å stole på andre, slik at du unngår at din datter blir skadelidende, noe du jo så avgjort forteller at du ikke ønsker.

Oppsøk fastlegen og fortell om hvordan du har det.

[En som hater BV]

Jeg betviler ikke at du kan ha hatt dårlige erfaringer med bv, og at de den gangen gjorde en dårlig vurdering. Det er imidlertid naivt å tro at din angstlidelse ikke kommer til å påvirke din datters utvikling fremover. Av den grunn bør du søke hjelp i forhold til din angst og manglende evne til å stole på andre, slik at du unngår at din datter blir skadelidende, noe du jo så avgjort forteller at du ikke ønsker.

Oppsøk fastlegen og fortell om hvordan du har det.

Hvordan mener du at hun kan bli skadet? Jeg lar andre passe henne,men er konstant stressa når jeg er borte fra henne. Så det er bare meg det går utover. Hun ser aldri at jeg får panikk fordi jeg klarer å kontrollere det til jeg sitter i bilen. Jeg klare å holde henne unna sånne ting sånn at hun ikke blir redd eller får skader av det. Hun kan se meg stressa innimellom, men det er bare tids stress hvis j er forsinket