Vondt i julen

[Gjest may31]

Ja ka skal jeg si?

Jeg er utmattet av julen, Jeg har gråtet og gråtet fra lillejulaften til i dag 2 juledag.

Min mor som har kreft har ikke vært godt i julen. jeg vet ikke hvor lenge jeg får ha hun her.

Og hva gjør jeg da, da er jeg alene i hele denne verden, og da vet jeg at jeg forsvinner fra denne jorden og.

Mine psykiske lidelser som tar sakte livet av meg, og alle gangene legene har henvist meg til poliklinikken her, men jeg får avslag hver gang, fordi jeg har gått i langvarig behandling til psykolog.

Den behandlingen hjalp meg, jeg fikk hjelp til å hjelpe meg selv, og jeg kom meg mye, men i 2 år uten videre hjelp, så har jeg gradvis blitt dårligere.

Jeg har psykiatisk sykepleier, men hun klarer ikke å forstå meg, jeg føler meg helt grusom når jeg har vært hos hun.

jeg orker nesten ikke mer. legen min klarte ikke å behandle meg skikkelig heller. hun og sykepleieren kom med nedlatene komentarer til meg flere ganger.

Jeg har hatt leger og psykologer som har behandlet meg skikkelig. er det så vanskelig å behandle noen som sliter med respekt, med varme og litt forståelse? det er visst det.

Jeg hater personlighetsforstyrrelsen jeg sliter med, den må lage problemer for meg alltid.

Jeg klarer ofte ikke å styre de vonde og vanskelige følelsene mine.

Jeg gjør min mor vondt og når jeg er så syk, hun må slite med meg og mine humørsvingninger, og med sin smerte og sykdom i tillegg.

Hun fortjener det ikke, for hun har vært syk i så mange år. jeg vil bare gi hun all varme og godhet, være der for hun, hjelpe hun.

Jeg vet jeg betyr så mye for hun, hun trenger meg hos seg ofte, for da får hun det bedre inni seg, men hvordan kan hun det når jeg sliter selv? og hun må oppleve det og.

Jeg er full i angst og reddsel for alt, jeg sliter med å sove fordi jeg har så mye spenninger i kroppen, det føles som hjerte mitt skal slutte å slå ofte.

Jeg tenker og grubler mye, alt for mye. og jeg nærmer meg den tiden igjen når jeg kommer til å skade meg selv, og prøve å ta livet mitt. for jo lenger ned jeg kommer, jo lettere blir det å gjøre det. Men alle i helsevesenet vil at jeg skal ha det vondt, for jeg får ikke den hjelpen som jeg vet hjelper meg.

Jeg føler det slik.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal skrive mer, jeg er så sliten.

[Madelenemie]

Hei!

Så trist å lese at du har det vondt.

Men som du selv sier også, du fikk jo god hjelp en gang og det betyr at det jo finnes mennesker som kan hjelpe deg. Slik at kanskje må du nå mere tenke på hvordan du skal få andre til å forstå at du har godt av samtaler med en psykolog, at det er til stor hjelp for deg.

Kanskje du kan skrive et brev, kanskje det er lettere for deg å uttrykke deg gjennom det, slik at det blir saklig og mer vel-formulert og gjennomtenkt.

Vi fikk tilbud om psykiatrisk sykepleier vi også, men jeg kan ikke ha dem fordi hun snakket om så mye rart, jeg begynte å tenke på de nye tingene som sykepleieren sa til meg og jeg ble helt urolig inni meg, jeg tok jo mye bokstavelig og hvor bokstavelig jeg oppfatter tror jeg man må være psykiater med erfaring med asperger syndrom for å skjønne, slik at det er slett ikke alltid jeg tror de kan hjelpe. De virker ganske overfladiske sier min mann.

Hvis du tenker og grubler mye trenger du sikkert mye konkret hjelp med å få ryddet opp i tankene dine, det tror jeg en psykolog eller psykiater kan hjelpe deg med.