Karate Kid

[Madelenemie]

Hei!

Første juledag så jeg Karate Kid med barna, den var litt bra, men jeg liker bedre når det er mer disiplin og slit før man blir så god i Kung Fu, men det er jo en barnefilm, men jeg ville nok ikke lagd den så kort og enkel, man burde fått bedre føling med hva det kreves av hardt arbeide å bli god i Kung Fu.

Men prinsippet med Karate og Kung Fu kan jeg godt like, nå føler jeg Kung Fu er mere en livsstil.

Men Jackie Chan sa egentlig noe som jeg lever etter, men ubevisst, han sa; "Man kan alle bli slått ned av livet, men man kan selv velge å reise seg".

Jeg tenkte på det, at jeg hadde en nokså tøff start, i mitt barndomshjem, jeg hadde det ganske vanskelig, men en slags indre drivkraft har hjulpet meg til å ikke fokusere på fortiden, men istedet fokusere på nåtiden. (det kaller min psykiater asperger syndrom, men uansett er det jo en bra egenskap)

Jeg tenkte på det at det har egentlig spart meg for mye smerte og fortvilelse, selv om jeg jo iblant jeg også har blitt innhentet av mørke minner.

Men nå syns jeg desto mer jeg skal ha dette ordtaket med meg også bevisst. For det er også et valg man bevisst kan velge, altså å velge og reise seg, kanskje spesielt når man har hatt det vondt, bør man velge denne leveregelen for å gi seg selv et godt liv.

Jeg tror jeg nå skal lese mere visdomsord fra østen denne julen.

Jeg har lest en del om japansk kultur fordi det fascinerer meg mye, orden ligger for meg kan man si. (selv om rot/ kaos jo er en forutsetning for liv i universet, hvis dere har tenkt på det. Tenk hvis naturen hadde fått ryddedilla, og ordnet alle atomer og molekyler på sirlige rekker og i systemer man hadde jo utslettet alt liv) Det tenker jeg på midt i min systematisering.

[frosken]

''"Man kan alle bli slått ned av livet, men man kan selv velge å reise seg".

''

Dette er nok et bra livsmotto å ha med seg :-)