Skal jeg ta imot tilbudet?

[meteora]

Er blitt henvist av min behandler inn på dagbehandlingen på det DPS jeg tilhører. Det som er problemet mitt er at jeg sliter så med tanker om at jeg ikke fortjener denne hjelpen, at det er andre som sliter mer enn meg og som burde få dette tilbudet i stedet. Hva om jeg ikke strekker til og blir bedre, at de ser hvor håpløs jeg er etter å ha "kastet bort" ressurser og tid på en som meg...

Blir så usikker på om jeg klarer å ha andres forventninger hengende over meg, hva skal jeg gjøre?

[frosken]

Det er ikke din oppgave å vurdere om du er berettiget behandling; det er behandlingsstedet som har ansvar for å gjøre nødvendige prioriteringer.

Den typen tenkning du har her, kan ofte være en dårlig unskyldning for å ikke ta den utfordringen det å gå i behandling kan være.

[meteora]

Det er ikke din oppgave å vurdere om du er berettiget behandling; det er behandlingsstedet som har ansvar for å gjøre nødvendige prioriteringer.

Den typen tenkning du har her, kan ofte være en dårlig unskyldning for å ikke ta den utfordringen det å gå i behandling kan være.

Tenker ikke på det som en unnskyldning for å ikke gå i behandling, men jeg er mer redd for at jeg ikke skal strekke til å bli "friskere" av å gå der... Føler meg ganske så håpløs og hjelpesløs, og er vel på en måte redd for at andre skal se dette også.

[frosken]

Tenker ikke på det som en unnskyldning for å ikke gå i behandling, men jeg er mer redd for at jeg ikke skal strekke til å bli "friskere" av å gå der... Føler meg ganske så håpløs og hjelpesløs, og er vel på en måte redd for at andre skal se dette også.

Hvis du lar denne måten å tenke på innebære at du sier nei til et behandlingstilbud, så har du jo brukt det som en "unskyldning"/ årsak til å ikke bruke en mulighet du har fått.

Hvis du ønsker å jobbe med deg selv, så synes jeg du skal si ja til behandlingstilbudete:-)

[meteora]

Hvis du lar denne måten å tenke på innebære at du sier nei til et behandlingstilbud, så har du jo brukt det som en "unskyldning"/ årsak til å ikke bruke en mulighet du har fått.

Hvis du ønsker å jobbe med deg selv, så synes jeg du skal si ja til behandlingstilbudete:-)

Jeg forstår poenget ditt og vil jo også ha det bedre enn jeg har det nå, men er så redd for å ikke strekke til og at andre skal se meg for den jeg er...

[frosken]

Jeg forstår poenget ditt og vil jo også ha det bedre enn jeg har det nå, men er så redd for å ikke strekke til og at andre skal se meg for den jeg er...

Hva er verst? At de andre ser deg ikke strekke til, eller å fortsette å ha det slik du har i dag?

[meteora]

Hva er verst? At de andre ser deg ikke strekke til, eller å fortsette å ha det slik du har i dag?

Vanskelig valg du gir meg nå, men ut i fra antall timer behandlingen varer og resten av tiden (livet mitt) så må jeg vel velge at jeg vil heller ha det "tøft" under behandling enn å leve slik jeg gjør nå, for det er ikke et bra alternativ...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vår jobb å prioritere blant de syke. Til det har vi bla en prioriteringsveileder.

Når du er tilbudt en plass, bør du ta imot den. Din jobb er å utnytte behandlingstilbudet best mulig.

"En må ville det selv".

[rose23]

Denne følelsen er såååå vanlig. Har kjent på den selv i over ti år i apparatet. Men nå som jeg endelig har greid å legge skyldfølelsen fra meg og ser at jeg er like verdifull som hvem som helst så har jeg faktisk greid å bli mer åpen...

Plis. Ta imot hjelpen!!! Fordi du fortjener det :-)