NHD/forstår du dette?

[Gjest Gåten]

Har vært mye stress nå i julen, det er stress å lage til jul og ha gjester, det er stress å gå i middagselskaper. Men har stått på fra morgen til kveld, sent i seng og tidlig opp..no problem! Hadde masse energi og godt humør, helt frem til mandag...(hadde hatt mye energi i ca en og en halv uke da) var da jeg kolapset av migreneanfall. I går var en urolig dag med mer stress, shopping med en veninne og styr på kvelden. Pga dette styret kom folk til meg, ble mye snakk om plager..folkene sine plager. Ville be dem gå, men klarte ikke.

Burde tatt seroquel, men tenkte det hjalp med lyrica 50 mg. Neida, natten ble lang, var så vondt psykisk og fysisk. "Hørte" dem.."Har så vondt her, har så vondt der" og kjente smertene inni meg, var vondt psykisk og...trodde jeg skulle eksplodere. Natten var et mareritt, ble ikke mye søvn. Får ta seroquel i kveld.

NHD, hva er det med meg?

Føler meg oversensetiv, dette har vel ingenting med BP å gjøre. Har det noe med ptsd å gjøre?

Eller er det noe annet?

Hva kan jeg gjøre, hva kan jeg si til terapeuten i neste uke?

Hodet mitt kokte i går, ble vondt igjen om kvelden. Begynner å tenke på hjerneslag eller svults, blir redd. Vil ikke sitte i en stol å sleve resten av livet, har tenkt iløpet av uken "Det er ikke ille å dø, jeg vil dø og slippe dette livet, jeg vil ha fred, vil inn i lyset". Men egentlig vil jeg leve. Nå har jeg vært ærlig, har du ide på hva det er med meg?

Det er vondt i hodet nå også, og det koker...

[Gjest Gåten]

Når andre forteller om hvor fælt de har det føler jeg enotmr behov for å hjelpe dem. Ser på det som min oppgave å hjelpe dem, vet ikke hvordan jeg skal hjelpe dem. Jeg nikker smiler og forstår, egentlig forstår jeg ikke. Det er som om de tror jeg kan hjelpe, de spiser meg opp. De forstår ikke at jeg ikke kan hjelpe, jeg ser kanskje ut som en hjelper. De ser ikke kaoset inni meg, de ser ikke at jeg ikke har det godt selv.

De vet jeg hadde migrene på mandag pga stress, likevel kan de ikke ta hensyn..for jeg var jo oppgegående i går igjen. Hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Prøv å lese dine egne innlegg sett utenfra/som om de var en annens. Jeg synes det er lett å se hva dette dreier seg om.

Du greier (foreløpig) ikke å sette grenser for de belastninger du/andre påfører deg.

Først gikk det meget godt og du gjorde kloke valg.

Så får du migreneanfallet. Migrene er langt mer enn litt ekstra sterk hodepine. WHO rangerer migrene i "Topp fem" over lidelsesfulle lidelser. Det er her du må gjøre andre valg i fremtiden. Du trenger noe restitusjon etter migreneanfallet. Du kan ikke dra rett på venninnetreff, shopping og "hvem har mest vondt i dag-konkurranser".

Videre må du sette grenser for hva folk kan sutre til deg om. Dette kan du gjøre på en generell basis ved å oppfordre til hyggelige samtaleemner når en møtes (er det ikke derfor en møtes?). Du må også gjøre det hver gang situasjonen oppstår ved å ikke respondere på sutring, men skifte tema til noe konstruktivt. Ved dette gjør du dessuten noe bra for alle. Vi blir lett det vi tenker og snakker om. Dersom en snakker om negative ting, sykdom, vondter osv osv, påvirker det følelseslivet i negativ retning.

Sykdom og vondter skal en snakke med legen om.

God og fredelig Romjul til deg :-)

[Gjest Gåten]

Prøv å lese dine egne innlegg sett utenfra/som om de var en annens. Jeg synes det er lett å se hva dette dreier seg om.

Du greier (foreløpig) ikke å sette grenser for de belastninger du/andre påfører deg.

Først gikk det meget godt og du gjorde kloke valg.

Så får du migreneanfallet. Migrene er langt mer enn litt ekstra sterk hodepine. WHO rangerer migrene i "Topp fem" over lidelsesfulle lidelser. Det er her du må gjøre andre valg i fremtiden. Du trenger noe restitusjon etter migreneanfallet. Du kan ikke dra rett på venninnetreff, shopping og "hvem har mest vondt i dag-konkurranser".

Videre må du sette grenser for hva folk kan sutre til deg om. Dette kan du gjøre på en generell basis ved å oppfordre til hyggelige samtaleemner når en møtes (er det ikke derfor en møtes?). Du må også gjøre det hver gang situasjonen oppstår ved å ikke respondere på sutring, men skifte tema til noe konstruktivt. Ved dette gjør du dessuten noe bra for alle. Vi blir lett det vi tenker og snakker om. Dersom en snakker om negative ting, sykdom, vondter osv osv, påvirker det følelseslivet i negativ retning.

Sykdom og vondter skal en snakke med legen om.

God og fredelig Romjul til deg :-)

Tusen takk

Mulig jeg er litt dum, forstår ikke hva det dreier seg om jeg. Men skal lese innleggene mine og prøve å forstå, skal printe ut svaret ditt. Skal prøve å sette grenser, var nok dumt av meg å "hoppe" i stresset igjen alt i går. Prøver selv å fokusere på positive ting, ha positive tanker. Skal prøve å skifte tema når folk prater om vondter, men virker som noen dyrker sine vondter.

God romjul til deg, og resten av gjengen her inne :-)

[Gjest Gåten]

Prøv å lese dine egne innlegg sett utenfra/som om de var en annens. Jeg synes det er lett å se hva dette dreier seg om.

Du greier (foreløpig) ikke å sette grenser for de belastninger du/andre påfører deg.

Først gikk det meget godt og du gjorde kloke valg.

Så får du migreneanfallet. Migrene er langt mer enn litt ekstra sterk hodepine. WHO rangerer migrene i "Topp fem" over lidelsesfulle lidelser. Det er her du må gjøre andre valg i fremtiden. Du trenger noe restitusjon etter migreneanfallet. Du kan ikke dra rett på venninnetreff, shopping og "hvem har mest vondt i dag-konkurranser".

Videre må du sette grenser for hva folk kan sutre til deg om. Dette kan du gjøre på en generell basis ved å oppfordre til hyggelige samtaleemner når en møtes (er det ikke derfor en møtes?). Du må også gjøre det hver gang situasjonen oppstår ved å ikke respondere på sutring, men skifte tema til noe konstruktivt. Ved dette gjør du dessuten noe bra for alle. Vi blir lett det vi tenker og snakker om. Dersom en snakker om negative ting, sykdom, vondter osv osv, påvirker det følelseslivet i negativ retning.

Sykdom og vondter skal en snakke med legen om.

God og fredelig Romjul til deg :-)

''Du greier (foreløpig) ikke å sette grenser for de belastninger du/andre påfører deg.''

Ja, det er nok mye der det ligger, og det er mitt ansvar å ta vare på meg selv..sette grenser. Jeg har ikke superkrefter, og burde ikke oppføre meg som om jeg har det heller. Tror jeg skal ta det rolig fremover, og det er hyggeligere å treffe folk når vi kan le og snakke om positive ting. Det er tungt når alt fokus blir på det negative.

Kan hende det er derfor jeg har blitt psykisk syk i første omgang, fordi alle vil ha en bit av meg. Og jeg lar dem "spise meg opp".