Får ikke fred!

[Madelenemie]

Hei!

Nå er jo julen med julegaver over, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal gi gaver til andre mennesker som jeg selv ikke liker?

Hvorfor i alle dager gjør man det?

Er det vanlig å gjøre slikt?

Jeg gir gaver jeg selv liker, og jeg er høyst usikker på om gavene jeg ga til jul som jeg aldri selv ville tenkt på var bra. Til neste år vil jeg heller kjøpe slikt ting jeg selv har lyst på: Oversiktsbøker (flagg, biller, astronomi, osv) eller barnebøker med humor og gode illustrasjoner.

Jeg har aldri tenkt på at min psykiater ikke liker å få barnebøker, hun virker interessert i dem og før jul hadde hun til og med hørt en intervju med forfatterne av en ny barnebok og hun spurte meg om jeg hadde sett/kjøpt boken, jeg svarte , Nei.

Men så fant jeg den, kjøpte en til meg og en til min psykiater, pluss en annen barnebok jeg liker og en Fisher space pen, da denne pennen kan skrive i alle vinkler og er utviklet med tanke på romferder. Hun sa hun ble glad for gaven.

Hvis jeg skulle hørt på andre skulle jeg tenkt på hva hun feks liker, jeg vet bare hva jeg selv liker å få, jeg kan da ikke vite hva andre mennesker ønsker seg hvis de ikke gir tydelig uttrykk for dette.

Da jeg fikk en kurv full av syltetøy og jeg ble sittende å tenke på hvorfor noen kjøper syltetøy til meg, kom jeg frem til at de sannsynligvis likte det selv og på den måten ville glede meg slik de selv ville blitt glade for å få så mye syltetøy.

Jeg sa tusen takk fordi jeg viste min venninne ga meg noe hun selv ville likt å få.

Men her tar seg altså kanskje feil?

Håper noen skjønner hvordan dette henger sammen og systemet bak tankegangene.

[Mirabell]

Det er vel ikke akkurat noe fast system rundt dette, men generelt tror jeg de fleste gir gaver som de tror mottakeren vil like og bli glad for. Dette er i tillegg preget av hva giveren liker. Hvis man ikke greier å finne på noe personlig til absolutt alle, kan man gi "forbruksgaver" eller spiselige gaver. Dette kan være f.eks. vin, sjokolade, syltetøy (som i ditt eksempel), hudkremer, skumbad etc.

Jeg kan godt gi en gave til noen som jeg ikke ville blitt glad for selv hvis jeg visste at vedkommende ønsket seg det. Men hvis jeg har flere alternativer, velger jeg å gi en gave som jeg selv også syns er OK. Husk også at det kan være vanskelig å vite om mottaker virkelig blir glad for gaven. Folk flest er jo høflige og smiler og takker pent for en gave.

Hvis man bare gir ting man liker selv, kan man jo bomme stygt. Selv liker jeg bøker. I flere år på rad ga jeg bøker til en i familien, og vedkommende takket pent hvert år. Helt til en annen i familien hintet til meg om at vedkommende var litt dyslektisk og ikke leste noe mer avansert enn Donald Duck...

[Madelenemie]

Det er vel ikke akkurat noe fast system rundt dette, men generelt tror jeg de fleste gir gaver som de tror mottakeren vil like og bli glad for. Dette er i tillegg preget av hva giveren liker. Hvis man ikke greier å finne på noe personlig til absolutt alle, kan man gi "forbruksgaver" eller spiselige gaver. Dette kan være f.eks. vin, sjokolade, syltetøy (som i ditt eksempel), hudkremer, skumbad etc.

Jeg kan godt gi en gave til noen som jeg ikke ville blitt glad for selv hvis jeg visste at vedkommende ønsket seg det. Men hvis jeg har flere alternativer, velger jeg å gi en gave som jeg selv også syns er OK. Husk også at det kan være vanskelig å vite om mottaker virkelig blir glad for gaven. Folk flest er jo høflige og smiler og takker pent for en gave.

Hvis man bare gir ting man liker selv, kan man jo bomme stygt. Selv liker jeg bøker. I flere år på rad ga jeg bøker til en i familien, og vedkommende takket pent hvert år. Helt til en annen i familien hintet til meg om at vedkommende var litt dyslektisk og ikke leste noe mer avansert enn Donald Duck...

Hei!

Tusen takk for svar.

Jeg skal tenke mer på det.

[cathlin]

Jeg syns det hadde vært kult å fått en space penn og en god barnebok. Jeg er også sånn som ikke får meg til å gi ting jeg ikke liker selv. Har en venninne som har veldig ulik smak fra meg, og jeg har prøvd et par ganger å kjøpe noe til henne som jeg ikke liker selv, og det føles rart. Til barn bruker jeg å kjøpe det foreldrene sier at de ønsker seg, f.eks noe med Spiderman, selv om jeg liker best sånne romantiske gamle treleker eller lignende. Ellers er det jo greit hvis man har et konkret ønske fra personen å forholde seg til.

Hvis jeg ikke finner noe, fins det en del sånne universalgaver de fleste setter pris på, som litt fin kosmetikk, såpe, god kaffe o.l. Eventuelt gavekort på bokhandel, platebutikk, klesbutikk.

[tonie]

Det er ikke så lett å kjøpe julegaver alltid. De man kjenner veldig godt går det jo greit å kjøpe til, for da vet man hva de interesserer seg for og hva de liker, og da skal det godt gjøres å bomme totalt. Vanskeligere med de man ikke treffer så ofte, synes jeg. Da må man bare gjette, og da kan det gjerne ende med at man safer og kjøper noe man ville satt pris på å få selv, og som de fleste kan ha bruk for. Som syltetøy. Jeg fikk en sånn gave i år. Likørsjokolade! Jeg spiser nesten ikke sjokolade, og i hvert fall ikke likørsjokolade, men det vet helt sikkert ikke giveren. Hun elsker det selv, og kan sikkert ikke i sin villeste fantasi forestille seg at det finnes raringer som ikke gjør det.

Det er tanken som teller. Jeg blir nesten alltid glad for det jeg får, og blir jeg det ikke later jeg som;)