Nå er det politianmeldt, men..

[Gjest svarte dråper]

Jeg sliter med sympati for overgriperen, og synes synd i hn. Dette var et helsepersonell som begikk en grov feil, og derfor har blitt fratatt autorisasjonen på livstid. Jeg har jobba i terapi med dette intensivt i mange år, før jeg klarte å melde fra. Midt i romjula fikk jeg brev fra politiet om at det har blitt oppnevnt en påtaleadvokat og en etterforsker, og at handlingene etterforskes i tråd med straffeloven. Behandleren min har nevnt stocholmsyndromet for meg, men jeg kan liksom ikke forestille meg å sende noen i fengsel i tilfelle rettsak eller hva nå enn resultatet skulle bli. Men jeg har mista så mange år av livet mitt, og hatt så mye gjeld/utgifter pga det som skjedd gjennom mange år, at jeg må søke erstatning mente advokaten. Og da måtte jeg politianmelde det. Vet at overgriperen ikke har sjølvinnsikt fordi han blottet meg helt og skrev masse grusomme ting om meg til Helsetilsynet. Men likevel synes jeg synd i hn...

[beate1234]

Alle som anmelder overgrep får stjerne i boka av meg... Det er det eneste riktige å gjøre,,, men krever helvetes mye mot. Du er tøff.

[Gjest svarte dråper]

Alle som anmelder overgrep får stjerne i boka av meg... Det er det eneste riktige å gjøre,,, men krever helvetes mye mot. Du er tøff.

Takk for det...føler meg ikke så tøff nå da, men......føler liksom at det er det eneste som er riktig å gjøre..både for min og evt andres del..

[Gjest Huldra-puldra]

Det er helt jævlig å havne i en slik lojalitetskonflikt. Vært i lignende situasjon selv, og holdt da fast på tanken om at det er en grunn til av det finnes strenge lover mot overgrep under avhengighetsforhold. Du kom deg ut av det, og det vil nok bli mange opp og nedturer. Men med tiden vil du få det bedre og mer å avstand. Ta den til hjelp.

Husk. Du har IKKE gjort noe galt.

[Gjest svarte dråper]

Det er helt jævlig å havne i en slik lojalitetskonflikt. Vært i lignende situasjon selv, og holdt da fast på tanken om at det er en grunn til av det finnes strenge lover mot overgrep under avhengighetsforhold. Du kom deg ut av det, og det vil nok bli mange opp og nedturer. Men med tiden vil du få det bedre og mer å avstand. Ta den til hjelp.

Husk. Du har IKKE gjort noe galt.

Ja, det vil nok fremdeles bli mange opp og nedturer med denne anmeldelse i sikte..får bare håpe det går min vei...takk for støtten..kom du deg videre etter det?

[Gjest winda]

Tøfft gjort, stå på !!

[Gjest Huldra-puldra]

Ja, det vil nok fremdeles bli mange opp og nedturer med denne anmeldelse i sikte..får bare håpe det går min vei...takk for støtten..kom du deg videre etter det?

Skan ble henlagt på grunn av bevissets stilling, men jeg fikk heldigvis ganske bra erstatning (I norsk målestokk). Det var en stor lettelse. Jeg synes synd på personen enda, mest fordi jeg har fått lese hans forklaring der han lyver så det preller av han. Han vet at jeg snakket sant. Han vet at han har løyvet i avhør, men også til sine nærmeste som selvsagt tror på hans versjon. Han fikk beholde jobben sin, men jeg fikk høre nå rett før jul at han fått en helt annen jobb i en anne bransje... Skal tro hvorfor...

Under prosessen fra saken ble kjent til den var henlagt tok det to år. I denne perioden nektet jeg å stille til avhør, gjorde det likevel, ville trekke anmeldelsen, oppsøkte vedkommende og knelte og ba om unskyldning. Så ble den henlagt. Jeg klaget og fikk advokat. Saken ble tatt opp igjen... Uff. For noen turbulente år.

Jeg ble aldri meg selv igjen, angret mange ganger på at jeg hadde sparket vekk "Klippen min" og visste ikke hvordan jeg skulle leve videre. Jeg ble vesentlig dårligere psykisk på en måte etter dette. Men takk og lov for at jeg kom meg ut av dette. Ti år med følesmessig kaos og misbruk er over.

Så lenge du er ærlig, har du ingenting å skamme deg for eller føle skyld over. Det er grunn til at lovene er klar på dette. Ikke sant? Om det er et incestsenter i nærheten vil jeg anbefale deg å søke støtte der. De kan hjelpe deg gjennom stormene...

[beate1234]

Takk for det...føler meg ikke så tøff nå da, men......føler liksom at det er det eneste som er riktig å gjøre..både for min og evt andres del..

Ja det er veldig riktig og ikke minst viktig at overgrep anmeldes..

Selv om du ikke føler deg spesielt tøff nå, håper jeg du hvertfall innser senere hvor modig du var...

[Gjest svarte dråper]

Tøfft gjort, stå på !!

Takk for det :-)

[Gjest svarte dråper]

Skan ble henlagt på grunn av bevissets stilling, men jeg fikk heldigvis ganske bra erstatning (I norsk målestokk). Det var en stor lettelse. Jeg synes synd på personen enda, mest fordi jeg har fått lese hans forklaring der han lyver så det preller av han. Han vet at jeg snakket sant. Han vet at han har løyvet i avhør, men også til sine nærmeste som selvsagt tror på hans versjon. Han fikk beholde jobben sin, men jeg fikk høre nå rett før jul at han fått en helt annen jobb i en anne bransje... Skal tro hvorfor...

Under prosessen fra saken ble kjent til den var henlagt tok det to år. I denne perioden nektet jeg å stille til avhør, gjorde det likevel, ville trekke anmeldelsen, oppsøkte vedkommende og knelte og ba om unskyldning. Så ble den henlagt. Jeg klaget og fikk advokat. Saken ble tatt opp igjen... Uff. For noen turbulente år.

Jeg ble aldri meg selv igjen, angret mange ganger på at jeg hadde sparket vekk "Klippen min" og visste ikke hvordan jeg skulle leve videre. Jeg ble vesentlig dårligere psykisk på en måte etter dette. Men takk og lov for at jeg kom meg ut av dette. Ti år med følesmessig kaos og misbruk er over.

Så lenge du er ærlig, har du ingenting å skamme deg for eller føle skyld over. Det er grunn til at lovene er klar på dette. Ikke sant? Om det er et incestsenter i nærheten vil jeg anbefale deg å søke støtte der. De kan hjelpe deg gjennom stormene...

Det høres kjent ut, det du gikk gjennom. Kan godt forstå at du var så ambivalent som du var. Bra du fikk en god erstatning. Håper på det jeg også. Selv om penger i seg selv aldri kan gjøre opp for det livet som er tapt. Er heller ikke primært ute etter penger, men oppreising. Og det har vært mange utgifter/gjeld som har opparbeidet seg i løpet av disse 16 årene fra det begynte. Og det er ikke slutt ennå. Det har vært 16-års mareritt. Og jeg gikk dit for å få hjelp, for jeg var så pykisk syk fra før. Så ble jeg bare enda dårligere, om mulig. Havnet så langt ned som et menneske kan havne i mange år. Prøvde å ta livet av meg ufattelig mange ganger, den stakkars familien min måtte ofte bære meg ut i bilen og kjøre meg på legevakta. Er utrolig takknemlig, og vet at jeg er heldig som har hatt et veldig bra støtteapprate etter at jeg la kortene på bordet og fortalte alt.

Til tross for alt dette, synes jeg fremdeles synd i han. Stockholm-syndromet, heter det vel? Og som du skriver, det er en grunn til at reglene er så klare på det området. Men likevel føler jeg den dag i dag fremdeles stikk av skyld overfor hn. Føler at det jeg har gjort er grusomt mot hn. Men det hn gjorde mot meg var jo mer enn grusomt. Hn kunne tatt livet av meg. Og det visste vedkommende.

Har heldigvis bevis, og vedkommende har tilstått, men løyet saftig på lengden av misbruket. Hn omtalte det som et engangs-eller en fåtallsepisode. Men det varte gjennom mange år. Har dessverre ikke bevis fra de tidligere år.

Saken kommer kanskje opp i media. Men så lenge jeg er anonym, så føles det ok. På den måten kan det kanskje hjelpe andre som har vært utsatt for det samme, men som ikke tør å si noe, pga lojalitetskonflikt og skyldfølelse.

Takk for at du delte dette med meg.

[Gjest svarte dråper]

Ja det er veldig riktig og ikke minst viktig at overgrep anmeldes..

Selv om du ikke føler deg spesielt tøff nå, håper jeg du hvertfall innser senere hvor modig du var...

Takk for det... Jeg føler meg både modig og pinglete, det er som å balansere på en skarp kant..men jeg vet innerst inne at det var det riktige å gjøre, ikke bare for meg, men hvis hn skulle gjort dette mot andre..i fortid eller fremtid..ikke godt å vite..dessuten er det viktig at slikt kommer frem...