Utleverende...

[Gjest i terapi]

Var hos psykologen igår. Vi snakka endel om hvordan høsten hadde vært. Jeg begynte hos ham midt på høsten... Jeg bestemte meg fort for å fortelle om alt, akkurat sånn som det var. Følte at det var nødvendig for å få noe ut av samtalene. Igår sa han at han opplevde meg som bunn ærlig, og at jeg hadde vært veldig utleverende. Jeg liker ikke ordet utleverende...Syns det er noe negativt med det. Nå har jeg fått følelsen av å ha sagt FOR mye! Men er det ikke det man gjør hos en psykolog da? Forteller om ting akkurat som de er, og uten å legge noe imellom, eller prøve å pynte på ting...?

[PieLill]

Jeg synes utleverende ikke var det beste ordvalg. Men slik du beskriver settingen og det andre som ble sagt er jeg sikker på at du kan forstå det på den mest positive måte.

Jeg ville tolket det som en anerkjennelse av at det ikke bare var enkelt å utlevere seg selv slik, og at behandleren dermed synes det var ekstra bra at du likevel gjorde det.

Dette er bare slik jeg ser det. Hva behandleren faktisk mente finner du bare ut ved å spørre.

Kanskje kan din reaksjon på ordbruken føre til en nyttig samtale i seg selv.

mvh

[meira]

Ville tatt opp din reaksjon på hans uttalelse ang utleverelse. Det kan fort tolkes negativt, selv om det ikke var ment slik.Det virker på meg som han mer honnørte din ærlighet og historie.

Og dele ærlig ens historie,opplevelser og følelser knyttet til fortid og nåtid, er noe jeg opplever viktig i forhold til min egen terapeut, slik at han best mulig kan hjelpe meg videre.

Ofte kan andres ubetenksomme kommentarer bli til eget tankespinn som bare vokser og vokser.Ved å sjekke det ut med den det gjelder, om din tolkning er riktig, er vel kanskje måten å få ting ut av verden på.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykologen mente det positivt i denne sammenhengen.