Gå til innhold

Hensiktsmessige tanker i denne situasjonen?


Anbefalte innlegg

Gjest nytt liv 11
Skrevet

Jeg har levd som en eremitt i en del år nå fordi jeg har vært livredd for flere nedbrytende forhold. Men det siste året har jeg bestemt meg for å prøve likevel, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å være en bra kjæreste selv og holde balansen. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal oppføre meg eller hvordan jeg skal tenke mest mulig hensiktsmessig, så jeg trenger litt tilbakemelding...

Det er en jeg dater som virker som en veldig bra mann. Han er stabil og snill, fremgangsrik og gir meg mye oppmerksomhet. Han er en drøm å diskutere med, og han har noen tankerekker som er helt fantastisk å observere i en mann. Det er likevel noen ting jeg henger meg opp i og reagerer negativt på.

1. Jeg vil gjerne at en kjæreste har ambisjoner, har fått nok av trauste tapere som bare sitter og surmuler, men jeg synes han og flere jeg har datet virker nesten skremmende fokusert på karriere og fremgang. Hadde de jobbet med noe som hadde tjent menneskeheten/verden, så for all del, men de jobber i bransjer hvor det eneste de oppnår er økonomisk vinning og kanskje makt/anseelse i visse kretser. (Type invest, megling osv.) Det skremmer meg at drivkraften bare er egen vinning og ikke et ønske om å bidra/hjelpe fellesskapet. Jeg ser det som roten til mye vondt her i verden, og det føles feil å bli en del av det gjennom å gifte seg med en som tenker sånn.

2. Livsstilen. Det virker som om han ser veldig opp til det som har med dyre ting og lukseriøs livsstil å gjøre. Kanskje er det bare dagdrømming, og jeg tar det for bokstavelig, hva vet jeg. For meg kjennes det feil å spise ute fem dager i uken når flesteparten på jorda lever i fattigdom. Selvfølgelig vil jeg nyte livet ettersom jeg er så heldig å ha muligheten til det, men med måte. At mange av de han jobber med i London tar et år som hjelpearbeider i Afrika, får meg egentlig bare til å himle med øynene fordi jeg ser det som dobbeltmoralsk og latterlig.

3. Han er ganske så "høylydt" i væremåten sin når vi er ute. "Hei, her er vi", flørting med servitører og sånn. Dette gjør meg utrygg. Jeg assosierer han av og til med en fremtidig gammel gris som prøver seg på unge damer, og jeg synes det er ekkelt. Når det er bare oss er han mer rolig og ydmyk og jeg liker han kjempegodt. Men mange små inntrykk her og der gjør at jeg sitter igjen med en skepsis: Gifter jeg meg med han, kommer jeg til å bli den trygge kona hjemme mens han reiser rundt og har seg med yngre damer. Han har aldri vært utro mot tidligere kjærester, så hvorfor får jeg dette inntrykket?

Er dette umodne/uhensiktsmessige tanker? Er jeg helt på bærtur? Bør jeg bare ta litt lettere på det, stikke hodet i jorda og fokusere på det jeg vil gjøre her i livet mens jeg lar kjæresten min følge sine mål? Bør jeg gi han opp pga disse forskjellene mellom oss, eller bør jeg satse på å bruke litt kvinnelist og peke han i riktig retning slik at han får brukt potensialet sitt på noe bedre enn bare å tjene penger?

Skrevet

Hvis du reagerer på disse tingene på dette tidspunktet, er sannsynligheten stor for at det ikke vil bli noe bedre med tiden. Kanskje velger du å se bort fra dem, men etter en periode vil de likevel mest trolig bli plagsomme igjen.

Jeg tenker at enten kan du ta det opp med han direkte. Kanskje vil han tenke litt over det og endre adferd. Jeg tror likevel dessverre at adferden vil kunne vende tilbake etter en tid- Kanskje skjønner han ikke problemet, og da vil jeg påstå at varsellampene bør blinke kraftig.

En annen mulighet er å trekke deg tilbake og heller se etter en person som kan matche deg bedre på disse tingene- Spør du meg, handler det om ganske grunnleggende egenskaper-

Mitt hovedråd er at du ikke finner deg i ting som plager deg. Du er deg, og dine reaksjoner er like viktige som alle andres. Jeg synes ikke du overreagerer her. Du sier selv du vil gi kjærligheten en sjanse - kjærligheten innbefatter også deg - gi deg selv en sjanse.

Skrevet

Forandre han med kvinnelist?

Tipper du som mange damer før deg, vil gå på en smell der.

Hvorfor ikke finne en mann som har egenskaper du kan leve med?

Gjest nytt liv 11
Skrevet

Hvis du reagerer på disse tingene på dette tidspunktet, er sannsynligheten stor for at det ikke vil bli noe bedre med tiden. Kanskje velger du å se bort fra dem, men etter en periode vil de likevel mest trolig bli plagsomme igjen.

Jeg tenker at enten kan du ta det opp med han direkte. Kanskje vil han tenke litt over det og endre adferd. Jeg tror likevel dessverre at adferden vil kunne vende tilbake etter en tid- Kanskje skjønner han ikke problemet, og da vil jeg påstå at varsellampene bør blinke kraftig.

En annen mulighet er å trekke deg tilbake og heller se etter en person som kan matche deg bedre på disse tingene- Spør du meg, handler det om ganske grunnleggende egenskaper-

Mitt hovedråd er at du ikke finner deg i ting som plager deg. Du er deg, og dine reaksjoner er like viktige som alle andres. Jeg synes ikke du overreagerer her. Du sier selv du vil gi kjærligheten en sjanse - kjærligheten innbefatter også deg - gi deg selv en sjanse.

Litt av det jeg vil er jo også å bli en bedre person selv, og ikke overreagere på ting som kanskje er helt normale.

I denne situasjonen lurer jeg på om det er en grunn til at varsellampene lyser, eller om jeg feiltolker og overreagerer på menn med en sunn psyke og god selvtillit.

Det er typisk meg å henge meg opp i ting jeg ikke liker med andre, og det vil jeg helst lære meg å slutte med.

Gjest nytt liv 11
Skrevet

Forandre han med kvinnelist?

Tipper du som mange damer før deg, vil gå på en smell der.

Hvorfor ikke finne en mann som har egenskaper du kan leve med?

Forstå meg rett, da. Ganske mange vellykkede menn her i verden har endret prioriteringer etter at de har møtt en dame, og gått fra å være pengegriske til å få mykere verdier.

Spørsmålet er egentlig ikke om jeg skal finne meg noen andre eller ikke, men om jeg gjør rett i å reagere på disse tingene eller om jeg ser spøkelser på høylys dag.

Skrevet

1 & 2 synes jeg spiller størst rolle i en situasjon der dere får barn sammen. Har han noen tanker om det selv? Er dette så viktig for ham at han aldri kan tenke seg å trappe ned, eller er det et liv han har tenkt å skifte ut med noe litt traustere og "kjedeligere" hvis han stifter familie noen gang?

3 synes jeg ikke er så viktig hvis det stort sett er ute blant "fremmede" av typen servitører o.l. - selv om jeg ikke er så glad i den stilen selv. Det kan være helt overfladisk og totalt uten betydning. Men hvis han har en sånn framtoning overfor "alle", inkludert f.eks. venninner av deg, hører jeg litt varselklokker. Spesielt hvis det skjer i en kombinasjon med å tviholde på 1 & 2 - da er skremmebildet ditt av at du sitter hjemme og tar deg av alle trivialitetene mens han er på evig jobbreise med jaktinstinktet framme, mer reelt.

Gjest roundabout
Skrevet

Ser en litt annerledes på det, så bidrar kjøpesterke mennesker til fellesskapet ved kjøp av varer og tjenester.

Luksus ja, men det sysselsetter da også en del mennesker.

Gjest nytt liv 11
Skrevet

1 & 2 synes jeg spiller størst rolle i en situasjon der dere får barn sammen. Har han noen tanker om det selv? Er dette så viktig for ham at han aldri kan tenke seg å trappe ned, eller er det et liv han har tenkt å skifte ut med noe litt traustere og "kjedeligere" hvis han stifter familie noen gang?

3 synes jeg ikke er så viktig hvis det stort sett er ute blant "fremmede" av typen servitører o.l. - selv om jeg ikke er så glad i den stilen selv. Det kan være helt overfladisk og totalt uten betydning. Men hvis han har en sånn framtoning overfor "alle", inkludert f.eks. venninner av deg, hører jeg litt varselklokker. Spesielt hvis det skjer i en kombinasjon med å tviholde på 1 & 2 - da er skremmebildet ditt av at du sitter hjemme og tar deg av alle trivialitetene mens han er på evig jobbreise med jaktinstinktet framme, mer reelt.

Han har sagt at dette med jobbingen og fokus på økonomisk vinning er noe han gjør for å kunne forsørge en familie, og bygge et bra grunnlag så han kan trappe ned når han (evt vi) får barn. Mistenksomme meg lurer da på om dette er noe han bare bruker som unnskyldning for at han egentlig har et litt for stort ego.

Punkt 3, vel, han flørter ikke med venninnene mine, men det vises veldig godt på han at han synes noen av dem er veldig attraktive, og jeg føler meg ubekvem av at han sikler så tydelig som han gjør. Han innrømmer glatt at han er en person som liker pene damer og blir fort betatt, men sier dette er noe han har kontroll over, mao ikke utro. Og så sier han at han sikkert kan lære seg til å ikke se så mye på dem, men at det vil være anstrengende for han.

Er dette noe jeg bør lære meg å takle? Han sier det ikke har vært et problem i tidligere forhold.

Jeg har alltid tenkt som så at selv om man alltid synes andre er attraktive, viser man det ikke, særlig ikke når kjæresten er til stede, og i hvertfall ikke i begynnelsen før man kjenner hverandre kjempegodt og er trygge på hverandre. Jeg vil gjerne endre dette hvis det er jeg som er snerpete.

Gjest nytt liv 11
Skrevet

Ser en litt annerledes på det, så bidrar kjøpesterke mennesker til fellesskapet ved kjøp av varer og tjenester.

Luksus ja, men det sysselsetter da også en del mennesker.

Ja, men om alle supersmarte Ivy League-folk heller brukte ressursene sine på å jobbe for en annen samfunnsstruktur og fordele godene, heller enn å tjene mest mulig penger og være kjøpesterke?

Skrevet

Jeg ville også vært betenkt vedrørende de fleste av tingene du lister opp her, og tenker at det er kanskje ikke så lurt å satse på et forhold hvor du allerede nå stiller spørsmål ved om du kan leve lykkelig med flere av hans egenskaper.

Skrevet

Forstå meg rett, da. Ganske mange vellykkede menn her i verden har endret prioriteringer etter at de har møtt en dame, og gått fra å være pengegriske til å få mykere verdier.

Spørsmålet er egentlig ikke om jeg skal finne meg noen andre eller ikke, men om jeg gjør rett i å reagere på disse tingene eller om jeg ser spøkelser på høylys dag.

Men å gå inn i et forhold med intensjoner om å forandre vedkommende blir bare feil...

Gjest nytt liv 11
Skrevet

Jeg ville også vært betenkt vedrørende de fleste av tingene du lister opp her, og tenker at det er kanskje ikke så lurt å satse på et forhold hvor du allerede nå stiller spørsmål ved om du kan leve lykkelig med flere av hans egenskaper.

Hvorfor ville du ha blitt betenkt?

Bare det at jeg blir betenkt er nemlig ikke nødvendigvis et signal jeg bør ta som at det er feil, ettersom jeg alltid blir betenkt og finner feil ved alt og alle.

Gjest nytt liv 11
Skrevet

Men å gå inn i et forhold med intensjoner om å forandre vedkommende blir bare feil...

Det er ikke intensjonen. Det var mer en tanke om hvis, dersom, fyll inn det som passer.

Først vil jeg helst finne ut om jeg har noen som helst grunn til å reagere negativt på dette eller om jeg bare saboterer det som kunne ha vært en bra ting.

Skrevet

Glem tanken om å endra ham, det vil bare føre til langtrukken ulykke. Spør deg selv om du kan akseptere at han er som han er, med de gode og dårlige egenskapene han har nå. Hvis ikke bør du ikke gå inn i forholdet.

Skrevet

Han har sagt at dette med jobbingen og fokus på økonomisk vinning er noe han gjør for å kunne forsørge en familie, og bygge et bra grunnlag så han kan trappe ned når han (evt vi) får barn. Mistenksomme meg lurer da på om dette er noe han bare bruker som unnskyldning for at han egentlig har et litt for stort ego.

Punkt 3, vel, han flørter ikke med venninnene mine, men det vises veldig godt på han at han synes noen av dem er veldig attraktive, og jeg føler meg ubekvem av at han sikler så tydelig som han gjør. Han innrømmer glatt at han er en person som liker pene damer og blir fort betatt, men sier dette er noe han har kontroll over, mao ikke utro. Og så sier han at han sikkert kan lære seg til å ikke se så mye på dem, men at det vil være anstrengende for han.

Er dette noe jeg bør lære meg å takle? Han sier det ikke har vært et problem i tidligere forhold.

Jeg har alltid tenkt som så at selv om man alltid synes andre er attraktive, viser man det ikke, særlig ikke når kjæresten er til stede, og i hvertfall ikke i begynnelsen før man kjenner hverandre kjempegodt og er trygge på hverandre. Jeg vil gjerne endre dette hvis det er jeg som er snerpete.

Jeg synes ikke du virker snerpete, men jeg er en gammel hurpe.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...