Terapeut av motsatt kjønn...

[Gjest i terapi]

Har gått en stund til mannlig psykolog. Dette hadde jeg trodd skulle gå greit. Jeg har også vært fullstendig aseksuell en periode nå, noe som nok har skyldtes at jeg har slitt. Nå er det helt forandret. Jeg har nok på mange måter blitt friskere, og sexlysten har kommet tilbake for fullt. Dette tenkte jeg var relevant å nevne ved forrige time. I etterkant har jeg vært ganske skamfull for at jeg sa dette. Jeg som er svært frittalende sammen med gode venninner, kjenner at jeg blir FLAU av å snakke med en mann om dette, selv om han er psykologen min...

Andre som syns det er vanskelig å snakke med en mann om enkelte følsomme temaer, når man selv er kvinne?

[serenity777]

det er da ikke noe å skamme seg over! Slikt hører en psykolog ofte, og det er og relevant info, da det sier noe om hvilken form man er i.

[beate1234]

Jeg syns det er greiest å forholde meg til en mannlig behandler. Jeg føler menn er mye mindre dømmende.

[cathlin]

Jeg syns mann er best, da jeg tror jeg kunne blitt noe voldelig mot en dame, desverre.