florista Skrevet 12. januar 2011 Skrevet 12. januar 2011 Jeg er i behandling og har vært det lenge. Nå ser jeg imidertid at jeg er nød til å tørre å ta steget fullt ut og snakke i timene, være ærlig og ikke gjemme meg bort... Men er livredd for hva som vil skje med meg... livredd for å havne i "transe", der det er umulig å få kontakt med meg (nå hender det bare noen minutter, er redd det vil vare lenger), jeg er redd jeg vil begynne å grine og hikste og ikke klare å hente meg inn igjen, at jeg vil riste og ikke klarer å finne roen igjen.... Hvordan forholder terapeuten seg hvis noe slikt skulle skje? Mvh 0 Siter
PieLill Skrevet 12. januar 2011 Skrevet 12. januar 2011 Jeg kan vanskelig forestille meg at noen av de reaksjonene du beskriver her vil vippe terapeuten av pinnen. Det er jobben hennes/hans. mvh 0 Siter
Gjest winda Skrevet 12. januar 2011 Skrevet 12. januar 2011 Terapeuter er veldig vant til slike ting. De fleste som skal fortelle om vonde ting vil vel gråte eller bryte sammen. Det er jo en grunn til at man går hos psykolog og det er gjerne tøffe ting som det skal snakkes om. Ting som har vært godt gjemt og innpakket gjerne i flere år. Nesten så det er verre om noen ikke reagerer... Dessuten er følelser ikke farlige, bare ubehagelige . 0 Siter
cathlin Skrevet 12. januar 2011 Skrevet 12. januar 2011 Vet ikke hvordan terapeuten din vil forholde seg, men de har vanligvis mye erfaring med alle typer reaksjoner som kan oppstå på relasjonsplan. Du kan snakke om det du skriver, hva du er redd for vil skje. Lykke til, da:-) 0 Siter
Gjest i terapi selv Skrevet 12. januar 2011 Skrevet 12. januar 2011 Tror jeg ville fortalt terapeuten hvordan jeg følte det, og hva jeg var redd for, før jeg begynte å legge ut om ting og tang. Da ville jeg følt at jeg hadde forberedt terapeuten... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. januar 2011 Skrevet 12. januar 2011 Det du beskriver er noe som nesten alle behandlere opplever minst en gang i uken. En tar den tid som er nødvendig for at pasienten skal komme til hektene. 0 Siter
florista Skrevet 12. januar 2011 Forfatter Skrevet 12. januar 2011 Det du beskriver er noe som nesten alle behandlere opplever minst en gang i uken. En tar den tid som er nødvendig for at pasienten skal komme til hektene. Takk for svar alle sammen. Jeg gruer meg fælt, men tror jeg bare må hoppe i det... Mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.