Sykere av å være innlagt?

[Gjest den samme]

Jeg har vært innlagt endel ganger pga depresjoner og for å få roe ned systemet litt så jeg ikke skal bli så syk. Ser jeg har hatt nytte av akkurat denne biten.

Men det er et MEN her: Min mann sier at jeg virker veldig mye mere deppa og sykere når jeg kommer ut enn da jeg ble innlagt. Snakker her om innleggelser som har vært planlagte. Jeg kunne vært i ganske bra form, men likevel bli innlagt som en langtidsbehandling. Har tenkt litt over dette og vet vel egentlig hvorfor.

Selv om jeg er deprimert, så synes det ikke så veldig godt på meg. Mange pasienter jeg treffer "inne" er så deprimerte at de går og huffer seg og snakker om selvmord ganske ofte til sine medpasienter. Dette tar jeg veldig innover meg og jeg føler et stort ansvar for å gjøre og si de riktige tingene, slik at de holder seg i live. Jeg greier ikke å legge ifra meg denne rollen.

Spørsmål: Blir det noen gang snakket med pasienter som blir lagt inn om dette? At de ikke bør snakke om selvmord, store problemer og destruktive handlinger til medpasienter?

Jeg har et ganske belastende liv til vanlig med veldig mange selvmordskandidater rundt omkring. Når jeg blir innlagt så får jeg liksom akkurat det samme da også. Min mann mener at det må være bedre behandling for meg og dra til et sted hvor det er positive mennesker, slå av telefonen og holde på med positive ting. Nå har jeg vært så syk innimellom at dette har vært uaktuellt, men jeg lurer på at han har veldig rett i dette når jeg kommer meg litt ovenpå i perioder.

Jeg skjermer meg kanskje like godt med å ta en scootertur på fjellet, uten mobilforhold og selskap av naturen?

[PieLill]

Jeg tror det er veldig mye i det din mann sier.

Iblant stusser jeg over mangelen på "normalitet" på psykiatriske klinikker og hvor passifiserende det kan virke.

Kanskje du vil ha mer nytte av et treningsopphold med fokus på positive opplevelser og mestring, en uke på hotell, eller en skutertur som du selv sier.

mvh

[Gjest Svarttrost]

Jeg tror det er veldig mye i det din mann sier.

Iblant stusser jeg over mangelen på "normalitet" på psykiatriske klinikker og hvor passifiserende det kan virke.

Kanskje du vil ha mer nytte av et treningsopphold med fokus på positive opplevelser og mestring, en uke på hotell, eller en skutertur som du selv sier.

mvh

Enig med PieLill.

Synes også det er rart at medpasienter får snakke slik, der jeg har vært innlagt er dette veldig strengt. En får ikke snakke om sykdom en gang, og miljøpersonalet passer på dette.

[Gjest Nerda]

Dette er en av ulempene man støter på når man er innlagt. Jeg har selv hatt en del innleggelser bak meg, både ikke-planlagte og planlagte. Jeg husker godt ett av oppholdene hvor det ble et fokus mellom behandler og meg at man ikke skulle bli terapeuter for hverandre eller bygge vennskap på grunnlag av felles problemer. Man må rett og slett sette grenser, si at det der ikke er noe hyggelig å høre på og at det drar deg lengre ned. Nevn det for behandleren din og! Jeg vet hvor vanskelig det kan være å sette sånne grenser, men om man får det til å virke blir det lettere.

Det spørs jo på formen hva som er det beste for deg. Men uansett tilsier all forskning at aktivisering avhjelper depresjon.

[mushroom]

Kjære "den samme", dine medpasienter er ikke ditt ansvar. Det er heller ikke andre selvmordskandidater. Alle har fått utdelt hvert sitt liv, og det er opp til den enkelte å velge om man vil kjempe for å få det beste ut av det og beholde troen på at alt blir bedre til tross for vonde opplevelser og motgang, eller om man vil takke farvel og forkaste seg selv og sine muligheter en gang for alle. De som arbeider som psykologer og terapeuter har verktøy til å hjelpe noen selvmordskandidater, det har ikke du, derfor skal du heller ikke ta på deg ansvar for noen av dem eller føle skyld om det skulle gå galt. Ditt fokus må være å hjelpe deg selv, for om du ikke har det godt med deg selv, er sjansen større for at de andre trekker deg ned, i stedet for at du løfter dem opp.

[rose23]

Om det hjelper å være innlagt er veldig individuellt. Noen ganger har det hjulpet meg, men i de fleste tilfeller har jeg blitt helt nedkjørt og kranglet meg til utskrivelser. Fleste innleggelsene mine er under to døgn...