Høstluft og høstlunger...mange tanker omkring mye /Wenke

[Poetica]

Det slår aldri feil, med høsten kommer fukten, og så kommer hoste og tetthet.

For min egen del har jeg endel anfall for tiden (3 i dag), det går greit, jeg har økt dosene på alle sortene, slik jeg pleier - alt for å slippe innleggelser. ;o)

Men vesla begynte å hoste skikkelig slimete i dag, hun har klaget over at hun blir fort sliten under fysisk aktivitet på skolen, og som du vet; 1. klassinger har ganske mye fysisk aktivitet.

Vi har økt på både flutide og serevent, slik vi pleier når det skjer endringer. Det er allerede en liten uke siden vi begynte med det. (2x2 på begge sorter)

Det jeg er i tvil om, er hvordan jeg skal forholde meg til skolen... I morgen er det turdag i klassen, hver torsdag har de utedag, de går langt og er borte hele dagen. Jeg vil helst ikke begrense henne, hun må jo lære å begrense seg selv. Samtidig er det hele så nytt, hun har jo bare gått litt over en måned på skolen, og lærerene kjenner henne ikke så godt. Selvsagt har lærerene fått beskjed om astmaen hennes.

Burde jeg be de ta hensyn under turdager, tro?

Jeg er vel litt hønemor, men jeg er litt redd for at hun skal få anfall midt i skauen - som du vet, hun blir fryktelig dårlig på veldig kort tid når det skjer. Det er ganske lenge siden sist hun hadde anfall nå, så det er vel ikke umulig at hun selv ikke lenger husker hvordan hun skal takle det?

Så her sitter jeg og teller på knappene: burde hun holdes hjemme? (hun har jo ikke feber, eller er nevneverdig tett enda) Burde jeg sende med forstøveren? (hun klarer og ordne med den selv)

Jeg føler meg litt dum, jeg kan jo så mye om astma, men samtidig har jeg jo ikke hatt skolebarn med astma før... Så sånn sett er jeg en amatør... )

En ting til, Wenke:

Nora så alvorlig på da jeg hadde ett av anfallene i kveld (jeg pleier å være helt rolig og ordner med mitt så det er svært udramatisk), etterpå hadde hun sagt til storesøsteren sin på 13 år: "Jeg trodde mamma skulle dø jeg...". Hvordan skal man håndtere slikt da? Jeg har forsikret henne om at jeg ikke kommer til å dø, at det går fint og at det ikke er noe å være redd for. Men hun er jo 6 år nå, så det er tydelig hun har gjort seg noen tanker...

Dette ble rotete, beklager... Håper du klarer å få litt fornuftig ut av det.

mvh

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Ja, hva skal man si til en liten tass som tror mamma skal dø? I og med at du har sagt til henne at det skal du ikke - og etter hvert vil hun se at du slett ikke dør- så vil hun vel ikke bli redd lenger. Om du kan sammenlikne med hennes egen sykdom, så forstår hun kanskje at med medisiner til riktig tid så går det over? Og hun ser jo at medisinene hjelper, så kanskje du skal fokusere på dette. Nei, lett er det ikke.

Jeg syns at du skal be læreren holde et lite foredrag for hele klassen om astma - eller du kan gjøre det selv eller få en annen til å gjøre det.Vis de andre barna hvordan en forstøver virker og forklar at den må Nora ha når hun blir tett i pusten. Statistisk sett skal det være andre enn henne i klassen med astma, så det kan være matnyttig for flere. Alt blir bedre når man er åpen omkring emnet. Du bør absolutt sende med henne forstøver på tur og gjøre den klar til innsats. Tenk om hun får et anfall og ikke har forstøver, da tror jeg gleden over å være ute i naturen vil forsvinne for lang tid. Det er godt å være hønemor, syns jeg, så bare vær det! Man trenger hønemødre til langt opp i tenårene.

[Wenke Lunde, Sykepleier]

PS - kanskje hun bør bruke Jonas-maske fra nå av?

[Poetica]

PS - kanskje hun bør bruke Jonas-maske fra nå av?

Hei Wenke, og takk for begge svar! )

Angående Jonasmasken; vi har ikke hatt lavere temperatur enn 9 grader på morgenen her, så jeg vet ikke om det kanskje er litt tidlig enda. I vinter brukte vi den straks det krøp under 0 grader, selv om hun får problem først når det er kaldere enn -5.

Er det ikke litt tidlig enda?

(Vi bor på østlandet)

Så til dette med anfall og tanker omkring døden: Den jenta har sett mamma i anfall mange, mange ganger. Vi har snakket mye om det før også, men hun har aldri uttrykt at det er noe problem. Selv ikke sist da ambulansen kom og hentet meg, gjorde det nevneverdig inntrykk... Det virker som om det har skjedd en modning i bevisstheten hennes, noe som nok følger alderen. (Hun har jo opplevd dødsfall i familien før)

Storesøster var flink og beroliget henne, så det har gått bra nå etterpå, heldigvis.

Jeg valgte å holde henne hjemme i dag, da hun i morges klaget over at det var vondt å puste ut. Hun har vært flink å ta forstøveren flere ganger i dag, uten protester, så hun følte nok selv at hun trengte det. (Hun har i en periode protestert på å bruke den, mest i trass tror jeg ) )

Nå har hun dessuten fått den karakteristiske hesheten som hun alltid får når det er astmaen som er problemet. Vi har trappet opp til 3 runder med serevent og flutide nå.

Hun skal til vanlig astmakontroll på BSS om 2 uker, men siden hun har "åpen dør", så kan det hende vi tar kontakt med de før, om vi ikke ser noen bedring til over helga.

Neste uke er det meldt regn her, erfaringsmessig kan det trigge anfall hos oss begge, så det blir spennende framover.

Jeg har lovt lærerene å ta en liten innføring i forstøverapparatet med de, men jeg får se om jeg tar hele klassen.

Nora har selv tidligere forklart veldig greit til ungene i barnehagen både om astma og forstøver, så kanskje blir det ikke noe problem i det hele tatt? (10 av de i klassen gikk sammen henne i barnehagen)

Jeg må si at etter at vi begge har hatt en ganske slitsom dag i dag, så er jeg stolt over henne, for det eneste hun gråt over i dag, var at hun var blitt så hes at hun ikke fikk til å synge alle tonene! ;o)

Takk for at du gidder å ta deg bryet med å svare meg, Wenke! Det betyr mer enn du aner!

)

mvh

[Gjest (Anonymous)]

Ja, hva skal man si til en liten tass som tror mamma skal dø? I og med at du har sagt til henne at det skal du ikke - og etter hvert vil hun se at du slett ikke dør- så vil hun vel ikke bli redd lenger. Om du kan sammenlikne med hennes egen sykdom, så forstår hun kanskje at med medisiner til riktig tid så går det over? Og hun ser jo at medisinene hjelper, så kanskje du skal fokusere på dette. Nei, lett er det ikke.

Jeg syns at du skal be læreren holde et lite foredrag for hele klassen om astma - eller du kan gjøre det selv eller få en annen til å gjøre det.Vis de andre barna hvordan en forstøver virker og forklar at den må Nora ha når hun blir tett i pusten. Statistisk sett skal det være andre enn henne i klassen med astma, så det kan være matnyttig for flere. Alt blir bedre når man er åpen omkring emnet. Du bør absolutt sende med henne forstøver på tur og gjøre den klar til innsats. Tenk om hun får et anfall og ikke har forstøver, da tror jeg gleden over å være ute i naturen vil forsvinne for lang tid. Det er godt å være hønemor, syns jeg, så bare vær det! Man trenger hønemødre til langt opp i tenårene.

Du skriver følgende: "Det er godt å være hønemor, syns jeg, så bare vær det! Man trenger hønemødre til langt opp i tenårene."

Jeg er så uenig med deg som det bare går ann!!!!!

Jeg var astmabarn på 50-tallet (jada, det er noen av "oss" som fremdeles er i live...) - og jeg hadde en mor som var en skikkelig "hønemor". Som begrenset meg i all - ALL - aktivitet. Og som fortsatte med dette i puberteten, i voksenlivet. Og det fikk sine ettervirkninger.

Jeg hadde ingen normal barndom og oppvekst.

Det fantes ikke Serevent og Flutide på 50-tallet - det fantes faktisk i prinsippet ikke astmamedisin i det hele tatt. (Astmakakao, astmarøkelse, astmasigaretter.......)

Det var nok "nødvendig" at min mor var "hønemor" - til en viss grad. Ellers hadde jeg vel neppe overlevd 50-tallet.

Men, i dag, med såpass bra behandling, la barn være barn - astma eller ikke astma, la de utfolde seg, vær ytterst forsiktig med å legge begrensninger på dem.

Astmatikere trenger ikke å bli stigmatiserte i dag. Da jeg var barn var det en nødvendighet - ellers hadde jeg vel neppe vært i stand til, å sitte her i 2001 å skrive dette.

[Poetica]

Du skriver følgende: "Det er godt å være hønemor, syns jeg, så bare vær det! Man trenger hønemødre til langt opp i tenårene."

Jeg er så uenig med deg som det bare går ann!!!!!

Jeg var astmabarn på 50-tallet (jada, det er noen av "oss" som fremdeles er i live...) - og jeg hadde en mor som var en skikkelig "hønemor". Som begrenset meg i all - ALL - aktivitet. Og som fortsatte med dette i puberteten, i voksenlivet. Og det fikk sine ettervirkninger.

Jeg hadde ingen normal barndom og oppvekst.

Det fantes ikke Serevent og Flutide på 50-tallet - det fantes faktisk i prinsippet ikke astmamedisin i det hele tatt. (Astmakakao, astmarøkelse, astmasigaretter.......)

Det var nok "nødvendig" at min mor var "hønemor" - til en viss grad. Ellers hadde jeg vel neppe overlevd 50-tallet.

Men, i dag, med såpass bra behandling, la barn være barn - astma eller ikke astma, la de utfolde seg, vær ytterst forsiktig med å legge begrensninger på dem.

Astmatikere trenger ikke å bli stigmatiserte i dag. Da jeg var barn var det en nødvendighet - ellers hadde jeg vel neppe vært i stand til, å sitte her i 2001 å skrive dette.

Jeg må si at du her gjør ett par feil i dine uttalelser:

For det første tar du begrepet "hønemor" opp i en negativ betydning. Det trenger det slett ikke være, tvert i mot, jeg tror Wenke mente det i aller beste, positive betydning. Og slik ble det også tolket av meg.

For selv om det nok var atskillig mindre hjelpemidler på 50 tallet, betyr det slett ikke at astmaunger nødvendigvis er friskere i dag enn de var da. (jeg vet også en del om astmaunger på 50 tallet, en søster av meg fikk til fulle oppleve hvordan det var)

Å være hønemor betyr ikke nødvendigvis at man begrenser barnet, på noen som helst måte. Leser du hovedinnlegget mitt, så vil du se at dette også er noe jeg poengterer spesielt.

For det andre, uttaler du deg nå svært bastant, uten å ha klart for deg hvilken grad av astma akkurat mitt barn har. Så jeg skal opplyse deg litt om hvordan akkurat hennes astma er, slik at du lettere ser dette i en aktuell sammenheng:

Nora har en alvorlig og aggressiv astma, hun kan fra det ene øyeblikket være helt fin og symptomfri, til i løpet av en halvtime være bevisstløs. Ved flere anledninger har det vært aktuelt med respirator, og hun har nær satt livet til. I tillegg til denne alvorlige graden, har hun også en såkallt "stum astma", noe som gjør lytting temmelig vanskelig, for ikke å si umulig. Jeg har sett henne så syk at hun ikke en gang har visst hvem jeg og pappaen har vært, hun har vært så syk at hun har fått akutt glykemi under anfall. Hun ville definitivt ikke ha overlevd på 50 tallet.

Første gangen hun som 1 1/2 åring ble innlagt på SiA, sa legen: "Jeg har aldri sett ett barn bli så dårlig av astma - ikke noen gang i løpet av mine år som barnelege".

For det tredje: Hvem har snakket om å stigmatisere? Å være oppmerksom betyr ikke at man stigmatiserer. Min datter har hele tiden hatt et svært normalt liv, hun har ikke blitt behandlet annerledes verken hjemme, eller sammen med sine venner. Hun har aldri blitt begrenset i forhold til aktivitet, unntatt når det har vært 15-20 minusgrader på vinteren, da har hun måttet være inne å leke, istedet for ute. Dette fordi hun ikke tåler kulde særlig bra, det utløser anfall hos henne. Et annet unntak er at vi ikke tar henne med på røykfylte kafeer. Det er nemlig heller ikke et poeng at man i sin redsel for å begrense, utsetter barnet for ting som faktisk er sykdomsfremmende heller.

Jeg har en sunn, glad 6 åring, livlig, aktiv og stadig ute etter å sprenge grenser på utfoldelse, hun deltar i 99% av de aktiviteter som barn opplever, den lille ene prosenten hun ikke kan delta i er det livsnødvendig at hun holder seg unna.

Jeg synes det er svært viktig at man ikke overfører sine egne barndomsopplevelser til andres opplevelser, og ikke minst at man ikke tolker omsorg som skadelig. Sunn fornuft har aldri skadet noen, det er hysteri som har det. Og det kan jeg fortelle deg, hysteri er det INGEN her i huset som er plaget med.

Jeg vil takke deg for interessen, selv om jeg nok synes den var et skudd over mål; for det var dessverre ikke mye nyttig å hente for meg, som søkte råd (glem ikke det.

Jeg synes det virker ganske rart at jeg og Wenke skal mistenkes for å ha den manglende innsikt som din mor hadde, - den eneste likheten din mor og jeg har, er nemlig å sørge for at barnet vårt overlever. Det er det jeg gjør, og jeg kan ikke se at det er noe galt i det.

Jeg ser heller ikke noe galt i at Wenke sier at man skal være hønemor til tenårene, ikke så lenge det er snakk om å gi god og positiv omsorg. Jeg kan ikke se at noen av mine barn har hatt vondt av det, tvert i mot i følge dem selv. Du kan jo spørre min datter på snart 20 år om det, om du tviler. Her i huset er det nemlig ikke mye spesielt i å være kroniker, det er en naturlig del av hverdagen.

)

Jeg er svært glad for at jeg kan henvende meg til Wenke når jeg er i tvil, kanskje nettopp for å unngå å gå i hysteriets feller. Det har også for meg vært en æressak å kunne gi andre astmatikere fornuftige råd, jeg tror jeg etter mange år som astmatiker selv, og de siste 4 1/2 som astmamamma har lært litt. Av og til trenger man likevel en liten hjelpende hånd, og Wenke har en god slik hånd, det setter jeg enormt stor pris på. )

Til slutt: jeg skulle ønske at du ikke var anonym, vanligvis vil jeg ikke svare anonyme, det er jo egentlig litt dumt å svare noen man ikke vet hvem er, eller som i det minste ikke har et nick man kan forholde seg til. )

All erfaring trenger ikke være god erfaring, men nyttig erfaring er det som regel alltid.

Ha en strålende høstdag! )

mvh

[molli]

Du skriver følgende: "Det er godt å være hønemor, syns jeg, så bare vær det! Man trenger hønemødre til langt opp i tenårene."

Jeg er så uenig med deg som det bare går ann!!!!!

Jeg var astmabarn på 50-tallet (jada, det er noen av "oss" som fremdeles er i live...) - og jeg hadde en mor som var en skikkelig "hønemor". Som begrenset meg i all - ALL - aktivitet. Og som fortsatte med dette i puberteten, i voksenlivet. Og det fikk sine ettervirkninger.

Jeg hadde ingen normal barndom og oppvekst.

Det fantes ikke Serevent og Flutide på 50-tallet - det fantes faktisk i prinsippet ikke astmamedisin i det hele tatt. (Astmakakao, astmarøkelse, astmasigaretter.......)

Det var nok "nødvendig" at min mor var "hønemor" - til en viss grad. Ellers hadde jeg vel neppe overlevd 50-tallet.

Men, i dag, med såpass bra behandling, la barn være barn - astma eller ikke astma, la de utfolde seg, vær ytterst forsiktig med å legge begrensninger på dem.

Astmatikere trenger ikke å bli stigmatiserte i dag. Da jeg var barn var det en nødvendighet - ellers hadde jeg vel neppe vært i stand til, å sitte her i 2001 å skrive dette.

Bevares! Du hadde sannelig et negativt forhold til ordet "hønemor". Det er da ikke noe skjellsord! Hønemor er vi alle. Det gjelder å ikke bli overbeskyttende.

[Poetica]

Bevares! Du hadde sannelig et negativt forhold til ordet "hønemor". Det er da ikke noe skjellsord! Hønemor er vi alle. Det gjelder å ikke bli overbeskyttende.

Takk! Det er godt å se at det er fler enn meg som er uenig! )

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Hei Wenke, og takk for begge svar! )

Angående Jonasmasken; vi har ikke hatt lavere temperatur enn 9 grader på morgenen her, så jeg vet ikke om det kanskje er litt tidlig enda. I vinter brukte vi den straks det krøp under 0 grader, selv om hun får problem først når det er kaldere enn -5.

Er det ikke litt tidlig enda?

(Vi bor på østlandet)

Så til dette med anfall og tanker omkring døden: Den jenta har sett mamma i anfall mange, mange ganger. Vi har snakket mye om det før også, men hun har aldri uttrykt at det er noe problem. Selv ikke sist da ambulansen kom og hentet meg, gjorde det nevneverdig inntrykk... Det virker som om det har skjedd en modning i bevisstheten hennes, noe som nok følger alderen. (Hun har jo opplevd dødsfall i familien før)

Storesøster var flink og beroliget henne, så det har gått bra nå etterpå, heldigvis.

Jeg valgte å holde henne hjemme i dag, da hun i morges klaget over at det var vondt å puste ut. Hun har vært flink å ta forstøveren flere ganger i dag, uten protester, så hun følte nok selv at hun trengte det. (Hun har i en periode protestert på å bruke den, mest i trass tror jeg ) )

Nå har hun dessuten fått den karakteristiske hesheten som hun alltid får når det er astmaen som er problemet. Vi har trappet opp til 3 runder med serevent og flutide nå.

Hun skal til vanlig astmakontroll på BSS om 2 uker, men siden hun har "åpen dør", så kan det hende vi tar kontakt med de før, om vi ikke ser noen bedring til over helga.

Neste uke er det meldt regn her, erfaringsmessig kan det trigge anfall hos oss begge, så det blir spennende framover.

Jeg har lovt lærerene å ta en liten innføring i forstøverapparatet med de, men jeg får se om jeg tar hele klassen.

Nora har selv tidligere forklart veldig greit til ungene i barnehagen både om astma og forstøver, så kanskje blir det ikke noe problem i det hele tatt? (10 av de i klassen gikk sammen henne i barnehagen)

Jeg må si at etter at vi begge har hatt en ganske slitsom dag i dag, så er jeg stolt over henne, for det eneste hun gråt over i dag, var at hun var blitt så hes at hun ikke fikk til å synge alle tonene! ;o)

Takk for at du gidder å ta deg bryet med å svare meg, Wenke! Det betyr mer enn du aner!

)

mvh

Vesle Nora høres ut som en veldig tapper liten unge. Det er veldig viktig at hun blir hørt og at hun får følelsen av at foreldrene tar henne med på råd og beslutninger. Det er nok det aller beste du kan gjøre for henne, nemlig høre "hvem hun er" og la henne delta i beslutningene. Det å ta beslutninger over hennes hode og bestemme uten at hun er blitt hørt, tror jeg er veldig lite lurt, det å ta beslutninger ut fra foreldres forventninger osv. Så det høres ut som on dere takler dette overordentlig bra. Håper det fortsetter slik! Vedr Jonasmasken tenkte jeg helst på det å ikke innhalere rå tåke og den skitten den fører med seg. Dere kan jo prøve og se.

[Poetica]

Vesle Nora høres ut som en veldig tapper liten unge. Det er veldig viktig at hun blir hørt og at hun får følelsen av at foreldrene tar henne med på råd og beslutninger. Det er nok det aller beste du kan gjøre for henne, nemlig høre "hvem hun er" og la henne delta i beslutningene. Det å ta beslutninger over hennes hode og bestemme uten at hun er blitt hørt, tror jeg er veldig lite lurt, det å ta beslutninger ut fra foreldres forventninger osv. Så det høres ut som on dere takler dette overordentlig bra. Håper det fortsetter slik! Vedr Jonasmasken tenkte jeg helst på det å ikke innhalere rå tåke og den skitten den fører med seg. Dere kan jo prøve og se.

Ja, ok! Jeg hadde ikke tenkt på å bruke Jonasmasken på den måten, men det er jo absolutt en lur idè! )

Vi har nå fått henvisning på ny forstøver til å ha på skolen. (Freeway Lite, som vi har fra før) Dessuten foreslo barnelegen hennes at vi skulle prøve Ventolin i babyhaler, da dette ofte hadde en god effekt på såpass store unger. Blir spennende!

Hun er blitt ganske mye bedre nå, og skal jo dessuten være hjemme neste uke, da hun har høstferie. Jeg tror dette kommer til å gå bra jeg!

Tusen takk, Wenke! )

mvh