litt sårbar, og dermed så...............

[Ingrid24]

I dag er jeg ordentlig nedfor. Jeg mistet pappa'n min for en måned siden. Har egentlig ikke hatt noen sorgreaksjon, eller jeg har jo det på en måte, fordi jeg hele tiden løper fra den!

Jeg må ha fullt program hele dagen, ikke sitte ned å slappe av for da kommer tankene og følelsene.

Jeg er 24, og har slitt med anoreksi siden jeg var 11. I perioder har det gått ganske bra, men nå er det på vei til å skli ut igjen.

For ved å ha fullt program hele dagen, så slipper jeg å spise, og treninga mi er blitt en slags "rus" for meg igjen, og dette er skummelt, men samtidig fasinerende. Tenk at noen kan ha så overtaket på deg i de periodene du blir litt sårbar! Jeg kjenner anoreksien ut og inn, bakover og forover, og likevel får den overtaket på meg. Skulle ønske jeg kunne takle problemene mine på en annen måte enn med mat og trening. Og hvorfor beundrer jeg det tynne og magre? Det er jo ikke pent!

[Gjest Jorunn Sundgot-Borgen]

KJære Ingrid

Jeg håper inderlig at du allerede er knyttet til en behandler. Du fortelle om en lang spiseforstyrrelse og et tap av en av dine nære som du ikke får bearbeidet. Dersom du ikke allerede har en behandler håper jeg du kan oppsøke en snart. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen, forsker