Jeg hater meg selv!

[Gjest bad woman]

Føler meg bra idiot. I romjulen tok jeg overdose med paracetter og alt annet drit. Ikke for å dø eller få oppmerksomhet, men for å få sove. I natt stakk jeg en kniv i låret! Jeg var ganske opprørt av overveldendes følelser. Har i perioder drevet med selvskading for å dempe indre følelser, men da i småskala som ikke har krevd legevakt. Jeg har gitt opp å få noe hjelp. Misunner dem som har en døgnåpen psykiatrisk legevakt eller avdeling tilgjengelig. Eller en behandler med bedre tid. Mange fysiske plager også. Går på to antibiotikakurer, og i dag har jeg jævlig vondt i låret for å si det mildt. Men har meg selv å takke. Ikke turt å be om smertestillende. Går som en ku... og måtte få noen andre til å jobbe for meg i kveld, noe som betyr at jeg må jobbe neste fredag. Forhåpentligvis greier jeg å jobbe i morgen. Eller jeg har ikke noe valg. Jeg må.

Mye av frustrasjonen min går ut på å ikke bli forstått eller tatt på alvor, byråkrati og ventetid. Kanskje det er like greit å bare kutte ut hele psykiatrien? Har hørt om folk som har vært så skakkjørt og stigmatisert, som har flyttet, begynt i jobb og fått en nytt liv.

Jeg er redd meg selv. Har ikke kontroll når jeg bli overveldet. Redd jeg kommert til å ta livet av meg i desperasjon... Finnes det noen triks for å roe seg selv? Å ja, Jeg er fysisk aktiv. Er mye ute i skogen. Kanskje jeg rett og slett skal flytte ut i skogen hvor jeg er aller roligst? Synd det er så forbanna kaldt bare... Fryser innendørs i huset også :-(

[Gjest athos]

Mange bruker kunst, å male ut av seg de vonde følelsene, få det på et lerrett. Noen stiller det også ut.

Da får andre seg hva den personen på en måte føler og tenker inni seg.

Dette kan ha en terapeutisk effekt, har jeg hørt.