Overgrep mot barn - hva kan vi gjøre?

[skal]

Hvordan kan vi hindre at barn utsettes for overgrep av sine mødre, fedre, nabeoer, slekninger, trenere osv?

Hva kan gjøres for at de som utsettes for dette oppdages - at overgrepene stoppes og de får hjelp?

Er det mulig å gjøre noe med stigmaet med å bli frikjent for slike anklagelser på slik at redselen for å undersøke eventuellt uskyldige kan minskes?

Hva ville fått deg til å gjøre noe? Hva ville fått deg til å mistenke at noe var galt?

Er vi generellt for raske med å mistenke eller er vi for redde for det?

Er dette et tema man helst ikke vil ta i med tang, eller er det ålreit å diskutere?

[Gjest vivd]

Jeg leser noen steder at noen mener vi har fått overgrepshysteri i landet. Selv er jeg ikke enig. Mitt inntrykk og mine observasjoner sier er at dette er noe mange ikke vil forholde seg til og ikke tør å se. Det gjelder familien, naboene, politi, helsevesen, skolevesen, PPT osv. Hvis det blir oppdaget problemer i en familie, eller hos et barn, er overgrep det siste man tør å "se" eller ta tak i.

[Holmes]

Jeg hørte intervju med en kapasitet på området nå i forbindelse med Alvdal-saken. Han sa at slike saker (der mange voksne er involvert) bare forekommer i bygde-Norge. Kanskje vi må begynne der, spørre oss selv hva det er med bygdene kontra byene som gjør at slike overgrepssaker kan "blomstre".

Kilde: NrkP1, tirsdag i Norgesglasset. Husker ikke hva denne kapasiteten heter.

[Sør]

Jeg hørte intervju med en kapasitet på området nå i forbindelse med Alvdal-saken. Han sa at slike saker (der mange voksne er involvert) bare forekommer i bygde-Norge. Kanskje vi må begynne der, spørre oss selv hva det er med bygdene kontra byene som gjør at slike overgrepssaker kan "blomstre".

Kilde: NrkP1, tirsdag i Norgesglasset. Husker ikke hva denne kapasiteten heter.

Hvis jeg hadde referert noe slikt ville det blitt "krig"! ;-)

Med vennlig hilsen

[skal]

Jeg leser noen steder at noen mener vi har fått overgrepshysteri i landet. Selv er jeg ikke enig. Mitt inntrykk og mine observasjoner sier er at dette er noe mange ikke vil forholde seg til og ikke tør å se. Det gjelder familien, naboene, politi, helsevesen, skolevesen, PPT osv. Hvis det blir oppdaget problemer i en familie, eller hos et barn, er overgrep det siste man tør å "se" eller ta tak i.

Det er mitt inntrykk og. Men kan man gjøre noe med det, eller er det bare å akseptere at sånn må det være?

[skal]

Jeg hørte intervju med en kapasitet på området nå i forbindelse med Alvdal-saken. Han sa at slike saker (der mange voksne er involvert) bare forekommer i bygde-Norge. Kanskje vi må begynne der, spørre oss selv hva det er med bygdene kontra byene som gjør at slike overgrepssaker kan "blomstre".

Kilde: NrkP1, tirsdag i Norgesglasset. Husker ikke hva denne kapasiteten heter.

Sånne saker skjer nok lettere i et lukket miljø. Men det er mer enn nok overgrep som skjer i storbyer og.

[Gjest vivd]

Hvis jeg hadde referert noe slikt ville det blitt "krig"! ;-)

Med vennlig hilsen

Ble det ikke det en gang da? :-)

[Gjest vivd]

Det er mitt inntrykk og. Men kan man gjøre noe med det, eller er det bare å akseptere at sånn må det være?

Jeg mener vi aldri må akseptere at "sånn er det bare". Så lenge barn kan få sine liv til langt opp i voksenlivet, kan vi ikke det.

[Gjest vivd]

Jeg hørte intervju med en kapasitet på området nå i forbindelse med Alvdal-saken. Han sa at slike saker (der mange voksne er involvert) bare forekommer i bygde-Norge. Kanskje vi må begynne der, spørre oss selv hva det er med bygdene kontra byene som gjør at slike overgrepssaker kan "blomstre".

Kilde: NrkP1, tirsdag i Norgesglasset. Husker ikke hva denne kapasiteten heter.

Derom strides nok de lærde. Selv hørte jeg på P2 en som ikke mente det var forskjell på by og land.

Personlig har jeg ikke peiling.

[ShitDiddelyDo]

''Hvordan kan vi hindre at barn utsettes for overgrep av sine mødre, fedre, nabeoer, slekninger, trenere osv?''

Tror ikke det er mulig å hindre det. Dette er syke mennesker, og jeg aner ikke hvordan man kan stoppe sånne før overgrepet er et faktum når disse individene enten bor sammen med ofrene, eller (ofte) oppsøker ofrene via stillinger der man arbeider med nettopp barn.

Men mye kan sannsynligvis gjøres i å holde dem unna barn etter at de er tatt (ja - jeg vet at det da er for sent for det første offeret).

''Hva kan gjøres for at de som utsettes for dette oppdages - at overgrepene stoppes og de får hjelp?''

Jeg antar de som arbeider i barnehage/skole er spesielt skolert i forhold til å oppdage avvikende atferd, og at de har samtaler med både barn og foreldre. Jeg antar også at de sier fra dersom mistanken er sterk nok. Jeg aner ikke hva "sterk nok mistanke" i så henseende betyr, ei heller vet jeg hvem disse kontakter.

''Er det mulig å gjøre noe med stigmaet med å bli frikjent for slike anklagelser på slik at redselen for å undersøke eventuellt uskyldige kan minskes?''

Nei. Ikke så lenge verken det ene eller det andre kan bevises med sikkerhet, og det kan det ofte ikke.

''Hva ville fått deg til å gjøre noe? Hva ville fått deg til å mistenke at noe var galt?''

Vet ikke.

''Er vi generellt for raske med å mistenke eller er vi for redde for det?''

Vet ikke. Aldri vært i en situasjon der jeg i det hele tatt har tenkt tanken.

''Er dette et tema man helst ikke vil ta i med tang, eller er det ålreit å diskutere?''

Dette angår så mange at det er skremmende. Er det ikke nærmere 20 % som i en eller annen form har opplevd overgrep (mulig dette også inkluderer voksne ofre). Tallet er sinnssykt.

Dette er et enormt problem som må diskuteres.

[Gjest vivd]

''Hvordan kan vi hindre at barn utsettes for overgrep av sine mødre, fedre, nabeoer, slekninger, trenere osv?''

Tror ikke det er mulig å hindre det. Dette er syke mennesker, og jeg aner ikke hvordan man kan stoppe sånne før overgrepet er et faktum når disse individene enten bor sammen med ofrene, eller (ofte) oppsøker ofrene via stillinger der man arbeider med nettopp barn.

Men mye kan sannsynligvis gjøres i å holde dem unna barn etter at de er tatt (ja - jeg vet at det da er for sent for det første offeret).

''Hva kan gjøres for at de som utsettes for dette oppdages - at overgrepene stoppes og de får hjelp?''

Jeg antar de som arbeider i barnehage/skole er spesielt skolert i forhold til å oppdage avvikende atferd, og at de har samtaler med både barn og foreldre. Jeg antar også at de sier fra dersom mistanken er sterk nok. Jeg aner ikke hva "sterk nok mistanke" i så henseende betyr, ei heller vet jeg hvem disse kontakter.

''Er det mulig å gjøre noe med stigmaet med å bli frikjent for slike anklagelser på slik at redselen for å undersøke eventuellt uskyldige kan minskes?''

Nei. Ikke så lenge verken det ene eller det andre kan bevises med sikkerhet, og det kan det ofte ikke.

''Hva ville fått deg til å gjøre noe? Hva ville fått deg til å mistenke at noe var galt?''

Vet ikke.

''Er vi generellt for raske med å mistenke eller er vi for redde for det?''

Vet ikke. Aldri vært i en situasjon der jeg i det hele tatt har tenkt tanken.

''Er dette et tema man helst ikke vil ta i med tang, eller er det ålreit å diskutere?''

Dette angår så mange at det er skremmende. Er det ikke nærmere 20 % som i en eller annen form har opplevd overgrep (mulig dette også inkluderer voksne ofre). Tallet er sinnssykt.

Dette er et enormt problem som må diskuteres.

''Jeg antar de som arbeider i barnehage/skole er spesielt skolert i forhold til å oppdage avvikende atferd, og at de har samtaler med både barn og foreldre. ''

Men jeg vet ikke hvor mye de lærer om at én grunn til avvikende atferd kan være overgrep. Får de i det hele tatt noe opplæring i det og hva som _kan_ være tegn på overgrep? Jeg har en mistanke om at de er ganske kunnskapsløse der. Correct me if I'm wrong.

Og så har vi de som ikke viser tegn til overgrep overhode...

[Gjest prust]

Jeg har mange ganger tenkt tanken - HVEM i min nærhet er det som blir misbrukt eller i alle fall har det vondt hjemme. Etter statistikken, så er det ganske mange. Husker ikke tall, men hvis det er rundt 10%, er det nærmere 100 barn i nærområdet her som har det vondt....

Jeg vet ikke helt hva jeg skal se etter - og hvordan jeg ville reagere om jeg mistenkte overgrep. Jeg ville kanskje snakket med læreren til barnet om det jeg tenkte på? Vanskelig å snakke direkte med barnet eller med foreldrene i alle fall...

Men så er det det med barn med avvikende avvik som IKKE opplever overgrep eller foreldre som ikke bryr seg.... Mitt midterste barn har en adferd som sikkert kunne fått noen til å lure - forid hun skiller seg ut, av og til negativt i forhold til mange andre. Og siden jeg vet det, er jeg egentlig ganske rask til å tolke andre barns oppførsel litt på samme måte - at det og det barnet sikkert har et vanskelig temperament eller væremåte, og at det sikkert bare er derfor det skiller seg ut....

[ShitDiddelyDo]

''Jeg antar de som arbeider i barnehage/skole er spesielt skolert i forhold til å oppdage avvikende atferd, og at de har samtaler med både barn og foreldre. ''

Men jeg vet ikke hvor mye de lærer om at én grunn til avvikende atferd kan være overgrep. Får de i det hele tatt noe opplæring i det og hva som _kan_ være tegn på overgrep? Jeg har en mistanke om at de er ganske kunnskapsløse der. Correct me if I'm wrong.

Og så har vi de som ikke viser tegn til overgrep overhode...

Jeg aner ikke hva de lærer, men uten å vite stort om barns psyke vet jeg at alle barn reagerer ulikt, og at det sånn sett ikke finnes sikre tegn på verken det ene eller det andre.

Det gjør det hele så forbanna vanskelig, og var årsaken til at jeg til at jeg ikke tror så mye kan gjøres (med andre ord en særdeles negativ holdning til dette).

At det heller ikke er mulig å se det på overgriperen, at han, i følge politiet, ofte er av typen absolutt ingen ville mistenkt for noe sånt, gjør det hele desto vanskeligere.

Det meste skjer jo ikke som i Alvdal. Dette er en av hauger av saker, og den er ganske spesiell da den inkluderer flere mennesker.

[Gjest vivd]

Jeg lurer også på hva vi kan gjøre for de barna som IKKE viser tegn til overgrep, men som lider likevel.

[Holmes]

Hvis jeg hadde referert noe slikt ville det blitt "krig"! ;-)

Med vennlig hilsen

''Hvis jeg hadde referert noe slikt ville det blitt "krig"! ;-)''

Hehe:)

Han kunne dokumentere det. Jeg gidder ikke søke opp navnet hans, men hele intervjuet ligger som podkast på nrk.no

[beate1234]

http://www.tv2.no/gmn/barneombudet-snakk-med-barna-om-overgrep-helt-ned-i-barnehagealder-3386875.html

Å sette barna i stand til selv å være varslere foreksempel...

[skal]

Jeg har mange ganger tenkt tanken - HVEM i min nærhet er det som blir misbrukt eller i alle fall har det vondt hjemme. Etter statistikken, så er det ganske mange. Husker ikke tall, men hvis det er rundt 10%, er det nærmere 100 barn i nærområdet her som har det vondt....

Jeg vet ikke helt hva jeg skal se etter - og hvordan jeg ville reagere om jeg mistenkte overgrep. Jeg ville kanskje snakket med læreren til barnet om det jeg tenkte på? Vanskelig å snakke direkte med barnet eller med foreldrene i alle fall...

Men så er det det med barn med avvikende avvik som IKKE opplever overgrep eller foreldre som ikke bryr seg.... Mitt midterste barn har en adferd som sikkert kunne fått noen til å lure - forid hun skiller seg ut, av og til negativt i forhold til mange andre. Og siden jeg vet det, er jeg egentlig ganske rask til å tolke andre barns oppførsel litt på samme måte - at det og det barnet sikkert har et vanskelig temperament eller væremåte, og at det sikkert bare er derfor det skiller seg ut....

Problemet er vel at i de fleste tilfellene er det ikke _en_ ting å se etter. Kanskje det er viktig å ha en åpenhet i forhold til barn og hvordan de har det? Ikke anta at det er sånn og sånn, men spørre barnet, fortsette å spørre barnet hva det mener er grunnen til at det ikke har det bra, gjør sånn og sånn.

Fortsette å være åpen og undrende også etter at man tror man vet hvor problmet ligger. Alltid være åpen for at problemene kan ligge i omgivelsene så vel som i baret selv. Og at selv om man finner at det ligger en del hos barnet, så betyr ikke det at man skal slutte å under seg.

Sånn tenker jeg.

[nitty-gritty]

Det viktigste man kan gjøre for å forebygge overgrep er å lære barna opp til å si nei når en voksen ber om/utfører uønsket kroppslig kontakt.

Jeg vet hva man generelt skal "se" etter ved seksuelt misbruk, men symptomene kan ligne på omsorgssvikt, bokstavdiagnoser og mye annet.

[skal]

Det viktigste man kan gjøre for å forebygge overgrep er å lære barna opp til å si nei når en voksen ber om/utfører uønsket kroppslig kontakt.

Jeg vet hva man generelt skal "se" etter ved seksuelt misbruk, men symptomene kan ligne på omsorgssvikt, bokstavdiagnoser og mye annet.

Akkruat det tror jeg er ganske dødfødt. Barn er temmelig hjelpeløse i forhold til voksne, en voksen som ønsker å utføre overgrep bryr seg neppe om barnet sien nei.

[skal]

http://www.tv2.no/gmn/barneombudet-snakk-med-barna-om-overgrep-helt-ned-i-barnehagealder-3386875.html

Å sette barna i stand til selv å være varslere foreksempel...

Kanskje det kan hjelpe noe. Men det hjelper ikke om de ikke blir trodd. Ei heller om de blir truet.