What to do?

[Gjest Jente94]

Hei. Jeg lurer på en ting. For lit siden fant jeg meg selv stående øverst i trappa med tankene "skal jeg bare dette ned med vilje, så kanskje det ender" i hodet. Jeg har aldri tenkt sånn før, uten kontroll. Hvorfor skjer det? Jeg for tiden kjempe sliten, vondt over alt (plagsom stikking i lungene, vondt i mage og hode osv), litt kutting, litt angst men for det meste kaos i tankene. Jeg føler at det aldri blir noe bedre, hver gang jeg tror jeg er på bunn, så kommer det enda noe nytt som drar meg lenger ned. Hvordan skal jeg greie å si disse tankene høyt? Det er ikke noe morsomt å fortelle noen at sånne tanker treffer inn. Samt at jeg blir stolt de dagene jeg greier å spise lite (ikke alt for lite, har ikke spiseforstyrrelse, men kanskje to ganger om dagen) og at jeg faktisk synes det hjelper å kutte/rispe seg, og at av og til så er det godt. Hvordan skal jeg tørre å si det høyt med en annen person enn meg selv i rommet?

[frosken]

''Hvordan skal jeg tørre å si det høyt med en annen person enn meg selv i rommet?

''

Du bare tar sats, og så sier du det. Så enkelt og så vanskelig. Du må ikke sitte og vente på at det skal bli lett å få sagt ting som er vanskelige, i såfall kaster du bort muligheten til å få hjelp.

Lykke til:-)

[Gjest Beentheredonethat]

Det virker som du er i en periode i livet ditt hvor du har stor ubalanse følelsemessig. Dette kommer antageligvis til å gå over i og med at du er 16/17 år. Men det er vanvittig hardt når det står på. Leser ikke noe særlig til selvtilliten din, sliter du med den? Det kan også ødelegge folk på denne måten... Men leser i slutten at du sliter med å snakke med folk om det, det er jo et problem i seg selv, men gå inn for det og prøv! Det vil hjelpe, og du vil føle deg bedre etterpå.

Lykke til videre.

[Gjest villevi]

Kan det være et alternativ å skrive det?

[Jente1994]

Kan det være et alternativ å skrive det?

Skriving har jeg allerede prøvd, senest i går kveld. Det virker jo på en måte, jeg får skrevet ned alt jeg har i hodet og jeg kan få vist det frem om jeg tør, men det hjelper ikke på å roe meg ned desverre :/ Men takk for tipset

[Jente1994]

Det virker som du er i en periode i livet ditt hvor du har stor ubalanse følelsemessig. Dette kommer antageligvis til å gå over i og med at du er 16/17 år. Men det er vanvittig hardt når det står på. Leser ikke noe særlig til selvtilliten din, sliter du med den? Det kan også ødelegge folk på denne måten... Men leser i slutten at du sliter med å snakke med folk om det, det er jo et problem i seg selv, men gå inn for det og prøv! Det vil hjelpe, og du vil føle deg bedre etterpå.

Lykke til videre.

Ja, jeg håper virkelig det gir seg snart men ettersom det begynte i 7 klasse (4 år siden) Så har jeg begynt å miste håpet litt. Jeg vet ikke helt hvor god selvtilliten min er, men det verste er nok selvbildet mitt. Jeg har ikke noe sosial angst, så folke mengder og sånne ting går bra. Jeg liker selvfølgelig ikke å holde foredrag etc, men de aller fleste gjør vel ikke det? Men sånn selvbilde messig, vet jeg ikke helt. Kan ikke akkurat si at jeg elsker meg selv. Takk for innlegg dere!

[Jente1994]

''Hvordan skal jeg tørre å si det høyt med en annen person enn meg selv i rommet?

''

Du bare tar sats, og så sier du det. Så enkelt og så vanskelig. Du må ikke sitte og vente på at det skal bli lett å få sagt ting som er vanskelige, i såfall kaster du bort muligheten til å få hjelp.

Lykke til:-)

Hadde det bare vært så lett...

[frosken]

Hadde det bare vært så lett...

''Hadde det bare vært så lett...

''

Nei, det er ikke lett. Men det er den eneste måten.