Fri?

[skal]

I helgen tok jeg farvel med et kjært menneske. Han ble ikke en gang 40. Han skulle blitt psykiater men rakk det ikke, sykdommen rammet han så altfor tidlig. Men han rakk å bety noe for mange rundt seg, han var full av omsorg og livsmot.

Det var tungt å ta farvel, det ble en lang og intens dag, og med rester av influensa i kroppen la jeg meg utmattet i sengen. Jeg ble liggende i halvsøvne, uten å klare å slippe taket helt.

Da kommer han til meg, som en engel. Lett som en fjær, puster mild vårvind på hodet mitt, hvisker beroligende. Det er en sterk opplevelse, jeg blir helt rolig. Ligger å bare kjenner pusten. I den intense roen vet jeg plutselig at jeg har et viktig spørsmål å stille. Et han jo må vite, nå når han er død.

Lever "han"?

"Han" som jeg har vært redd for i over 30 år. Som truet meg meg kveling og gevær. Som forsvant ut av livet mitt for over 20 år siden, som jeg ikke vet om lever eller er død. Jeg har prøvd å finne ut, uten å lykkes. Jeg har jobbet med redselen og sitter ikke lenger å bøyer hodet vekk fra vinduet på bussen, men trygg har jeg ikke vært.

I det jeg spør, skjønner jeg at svaret jeg vil få er uten mening. Fordi det kommer fra meg. Det er mitt hode som gjør minnet om han til en engel som puster beroligende vind. I denne tilstanden av utmattelse og nærhet til død og liv er noen av filtrene borte, og jeg kan skape dette nydelige bildet. Og _jeg_ vet jo ikke.

Svaret jeg får, overrasker meg likevel:

Spiller det noen rolle?

Jeg smiler i halvsøvne. Nei - det spiller ingen rolle! Om han lever og jeg skulle treffe han, så kan jeg snu ryggen til og gå en annen vei. Han vedkommer meg ikke lenger. Jeg vet at sannsynligheten for at han har med seg gevær og skyter meg i ryggen er uendelig mye mindre enn sjansen for å bli påkjørt på vei til butikken. Ikke bare i teorien, men jeg kjenner det.

Det spiller ingen rolle om "han" lever eller ikke. Min venn er død. DET spiller en rolle.

Skal jeg begynne å leve et liv uten dødsangstens nærvær? er jeg fri?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, nå er du fri :-)

[cathlin]

Phu, halvveis ut i innlegget ditt lurte jeg på om du trengte en liten realitetsorientering, men så glad jeg ble da jeg leste videre:-)

HURRA for deg:-))))

[skal]

Ja, nå er du fri :-)

[skal]

Phu, halvveis ut i innlegget ditt lurte jeg på om du trengte en liten realitetsorientering, men så glad jeg ble da jeg leste videre:-)

HURRA for deg:-))))

Jeg trengte det, er det nærmeste jeg har vært å bli religiøs. Men så kom den, fra meg selv!

[cathlin]

Jeg trengte det, er det nærmeste jeg har vært å bli religiøs. Men så kom den, fra meg selv!

Godt:-)

Som den litt småbekymra personen jeg er så må du si i fra hvis du skulle ta av fra realitetens filtre.

[skal]

Godt:-)

Som den litt småbekymra personen jeg er så må du si i fra hvis du skulle ta av fra realitetens filtre.

Lover å rapportere alle englebesøk.

[cathlin]

Lover å rapportere alle englebesøk.

Ja, det må du love!

[Sara Bernard]

Jeg vet ingenting om deg eller om det å leve i frykt, men jeg leste det utrolig velskrevne innlegget ditt to ganger, og er så innmari rørt... Jeg håper du er fri!

[skal]

Jeg vet ingenting om deg eller om det å leve i frykt, men jeg leste det utrolig velskrevne innlegget ditt to ganger, og er så innmari rørt... Jeg håper du er fri!

Tusen takk! Jeg tror det! Jeg har andre kamper, men akkurat denne tro jeg er over!

[Gjest lmslms]

Gratulerer Det er godt, er det ikke?

[skal]

Gratulerer Det er godt, er det ikke?

Mm, godt! Litt skjørt i dag, men fortsatt godt!