lille venn......

[Gjest enellerannen]

Det er rart å sitte her på soverommet mitt og se på den vesle rufsete kosebamsen til datteren min,- Brum heter han og er kjempesøt, lysebrun og myk. Hun har lagt ham inn til meg for at jeg skal passe på ham mens hun er hos pappan sin. Det gjorde vondt inni meg den kvelden hun lå i senga si og gråt fordi hun var redd hun ikke skulle få med seg Brum hvis det skulle begynne og brenne eller hvis hun skulle dø...."tror du jeg får han med meg til himmelen da, mamma?" Jeg kjempa så vanvittig for ikke å gråte, men tårene kom alikevel...."lille jenta mi, Brum skal alltid være med deg", trøstet jeg. "Men jeg vil ikke ta han med ned til pappa,- kan du passe på`n imens?" Selvfølgelig kunne jeg det....det verka innvendig...tenkte også på min egen gode, trygge kosebamse jeg engang hadde....som alltid lå i senga mi og passet på at jeg kunne tørre å trekke pusten inn uten å bli så redd når jeg hadde lagt meg. Pappa brant ham på et bål i enden av hagen en kveld. Jeg var sønderknust og forsto ikke hvorfor han gjorde det. Flere av lekene ble brent etterhvert. Han var nok sint på meg igjen. Jeg skal aldri ta fra barna mine ting de er glad i.

"Lille venn, Brum er trygg her hos mamma". Gud som jeg savner dem....jeg føler meg priviligert som får deres tillit.

Ville bare dele med dere noen tanker....

[Gjest Bea]

Du er vell en snill og omsorgsfull mamma, som prøver å gi ungene dine det du savnet mest...TRYGGHET.

Jeg prøver også det, for det er jo sånn at føler man seg ikke treygg hjemme hos seg selv, hvor i all verden kan man da føle seg trygg?

Tror det er viktig for oss selv, å få gi det vi savnet..

Stor klem fra din venninne bea

[Hawkwind]

åååhh *sukk*

Barn er herlige noen ganger...fikk tårer i øyekroken nå jeg...

[DIXI]

Kjære enellerannen!

Hjelpe meg som minnene strømmer på...

Første gangen sønnen min skulle overnatte hos ex'en og jeg skulle være alene hjemme i det store, tomme huset. Jeg grudde som en hund til å legge meg i den idiotisk tomme dobbeltsengen. Idet jeg kryper under dynen kjenner jeg at det ligger noe der. Og så har 5-åringen lagt bamsen sin, det kjæreste han eier, i sengen min uten å si noe. Tror du jeg grein? Kommer aldri til å glemme det øyeblikket, det kan jeg love deg!

Etter det har han gledet og overrasket meg vanvittig mange ganger, men aldri har jeg blitt så knusende rørt som da!

God klem fra Grete :-)