Avhengig av masturbasjon?

[Gjest Mannn28]

Okei, dette kommer til å bli et pinlig innlegg å skrive. Men det får det bare bli. Saken er at jeg begynner å lure på om jeg pga. manglende omsorgspersoner siden barndommen, lærte meg å håndtere følelser gjennom masturbasjon. Som barn kunne jeg gjøre det flere ganger om dagen i ganske lang tid hver gang. Og nå som voksen, gjør jeg det også flere ganger hver dag. Noen ganger flere ganger på rad med bare kort tid pause. Jeg merker at jeg har lettere for å gjøre det når jeg har mange bekymringer. Noen ganger fantaserer jeg ikke om noe seksuel engang, bare gjør det mens jeg ser på TV, leser noe o.l.

Det er ikke sånn at jeg føler meg spesielt tent før jeg gjør det. Og jeg går ikke rundt og føler meg kåt blant folk og sånn.

Jeg har så og si aldri hatt noen å snakke med vanskelige ting om, kan det være at jeg har blitt avhengig av disse handlingene?

[Gjest Mannn28]

Kom på en ting til: Kan det være derfor jeg mister all tenning unde samleie, og sjeldent greier å gjennomføre det? Det eneste jeg liker innen sex med andre, er beføling og onani.

[Gjest kåt og psyk dame]

Enig i at det er litt tabu.Selv om du nok langt fra er alene. Det er nødvendigvis ikke unormalt eller sykelig, heller.

Vet ikke om dette er anerkjent innen psykiatrien at masturbasjon kan være en måte å takle vanskelige følelser på, men jeg har gjort det en del og i tillegg følt mye skam rundt det. Jeg er kvinne og har "onanert" siden jeg var barn og brukte bleie. Husker jeg kunne få orgasme fra jeg var ganske så liten, og ble litt hekta på det.

Tror overdreven masturbasjon kan være en slags måte å "melde seg ut litt" fra vanskelige ting, litt på samme måte som noen velger å spille tv-spill, se på dumme serier på tv, surfe, ruse seg eller gjøre annet som kobler ut tanker og vonde følelser.

Syns ikke det er noe problem å onanere mye så lenge det ikke fører til at det går ut over det en forbinder med å leve et vanlig liv. Dersom det fører til at en feks velger å ikke dra på jobb, eller ikke treffe folk man bryr seg om eller å gjøre ting som er viktig fordi man heller vil være hjemme og onanere.. ja, da mener jeg at man har et slags avhengighetsproblem. Det fins definisjoner som er bedre enn dette for å beskrive avhengighet, som du sikkert kan google opp for å sjekke om du syns du har et problem eller om du er innenfor normalen.

Men du er ikke alene og ikke skam deg, du skader ingen med å onanere. Dog kan det være andre måter å takle ting på som kan fungere bedre.

[Gjest kåt og psyk i blant, men mest frisk da :)]

Kom på en ting til: Kan det være derfor jeg mister all tenning unde samleie, og sjeldent greier å gjennomføre det? Det eneste jeg liker innen sex med andre, er beføling og onani.

Hva folk tenner på og liker innen sex kan jo ha sammensatte årsaker. At du foretrekker beføling og onani kan være at du liker det litt ukompliserte? Av en eller annen grunn? At det er det du føler du mestrer? At du bare syns det er deiligst?

En skal ikke overanalysere alt og gjøre alt til psykiatri heller.

At en tenner på føtter, trenger ikke bety at en har blitt tråkka på -liksom.

Seksualiteten og personlig stil i forhold til atferd, tanker og mestringsmåter er ikke nødvendigvis sykelig om det ikke er akkurat slik som de en ser på som fryktelig normale er. Alle har sine "greier" også friske, oppegående folk som virker å fungere "normalt" på alle måter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En alt for lite brukt måte til å takle vanskeligheter på er god sex. Om en ikke har en partner, blir vel masturbasjon alternativet.

Har det noen negative konsekvenser for deg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kom på en ting til: Kan det være derfor jeg mister all tenning unde samleie, og sjeldent greier å gjennomføre det? Det eneste jeg liker innen sex med andre, er beføling og onani.

Det kan godt være en sammenheng her. Da har det i hvert fall en negativ konsekvens jfr mitt nylige innlegg.