Hva er "tomhetsfølelse"?

[Gjest LR90]

Når det er snakk om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline), så snakkes det ofte om at man ofte har en følelse av tomhet, eller en "tomhetsfølelse". Hva betyr det egentlig ikke å ha en tomhetsfølelse? Betyr det at man er helt følelsesløs? Jeg har fått spørsmål om jeg har en slik følelse, men jeg vet ikke hvordan det "skal" kjennes ut for å si at man har en tomhetsfølelse. Hvordan kjenner man eller vet man at man har det

[Gjest velkjent for meg]

Å leve uten mål og mening. At en ikke har noe som engasjerer en, noe en bryr seg om eller lyst til å gjøre noe. Akkurat som soldater kan føle etter krigsslaget er over... tomt og meningsløst.

[Gjest LR90]

Å leve uten mål og mening. At en ikke har noe som engasjerer en, noe en bryr seg om eller lyst til å gjøre noe. Akkurat som soldater kan føle etter krigsslaget er over... tomt og meningsløst.

Ok, takk for svar

Men jeg skjønner ikke helt, for er ikke et av hovedkriteriene for diagnosen at følelsene svinger veldig? Hvordan kan man ha humørsvingninger og følelser som svinger fra sorg-sinne-glede hele tiden, samtidig som man er "tom" og ikke føler noe?

Eller har jeg misforstått?

[Olav Femte]

Ok, takk for svar

Men jeg skjønner ikke helt, for er ikke et av hovedkriteriene for diagnosen at følelsene svinger veldig? Hvordan kan man ha humørsvingninger og følelser som svinger fra sorg-sinne-glede hele tiden, samtidig som man er "tom" og ikke føler noe?

Eller har jeg misforstått?

å ha en tomhetfølelse - må det være det ultimate jævelskap. håper fot din del - at det går over...

[Gjest Pustespill]

Ok, takk for svar

Men jeg skjønner ikke helt, for er ikke et av hovedkriteriene for diagnosen at følelsene svinger veldig? Hvordan kan man ha humørsvingninger og følelser som svinger fra sorg-sinne-glede hele tiden, samtidig som man er "tom" og ikke føler noe?

Eller har jeg misforstått?

Nå vet jeg ikke hva psykiatere og andre legger i tomhet, men for meg er det ikke det samme som å ikke føle noe. Det er heller mangel på identitetsfølelse og derigjennom fravær av interesser, ambisjoner og mål.

Når man er "tom" og ikke har noen fast kjerne er man også lettere påvirkelig av ytre (og indre) impulser. Alt blir veldig ekstremt. Når jeg er sint er jeg _bare_ sint, når jeg er trist er jeg _bare_ trist. Litt som å drikke alkohol på tom mage.

[Gjest LR90]

Nå vet jeg ikke hva psykiatere og andre legger i tomhet, men for meg er det ikke det samme som å ikke føle noe. Det er heller mangel på identitetsfølelse og derigjennom fravær av interesser, ambisjoner og mål.

Når man er "tom" og ikke har noen fast kjerne er man også lettere påvirkelig av ytre (og indre) impulser. Alt blir veldig ekstremt. Når jeg er sint er jeg _bare_ sint, når jeg er trist er jeg _bare_ trist. Litt som å drikke alkohol på tom mage.

Skjønner!

Jeg har prøvd å tenke på hvordan jeg har det inni meg, men svaret er vel litt at jeg ikke vet hvordan jeg har det inni meg. Er det en slags tomhetsfølelse?

Jeg har det med å spise selv om jeg ikke er sulten, eller drikke alkohol alene selv om jeg ikke gjør det for å trøstedrikke, eller onanerer veldig mye. For jeg trenger på en måte å innta noe eller å vekke følelsene litt. Er det en måte å fylle et tomrom på? Kjeder meg vel ganske mye.

Også føler jeg meg som en nålepute uten nåler, som masse hull i hjertet på en måte. En slags sorgfølelse, som ikke er det samme som depresjon, og uten at noen har dødd.

Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.

[Gjest LR90]

Skjønner!

Jeg har prøvd å tenke på hvordan jeg har det inni meg, men svaret er vel litt at jeg ikke vet hvordan jeg har det inni meg. Er det en slags tomhetsfølelse?

Jeg har det med å spise selv om jeg ikke er sulten, eller drikke alkohol alene selv om jeg ikke gjør det for å trøstedrikke, eller onanerer veldig mye. For jeg trenger på en måte å innta noe eller å vekke følelsene litt. Er det en måte å fylle et tomrom på? Kjeder meg vel ganske mye.

Også føler jeg meg som en nålepute uten nåler, som masse hull i hjertet på en måte. En slags sorgfølelse, som ikke er det samme som depresjon, og uten at noen har dødd.

Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.

Kan det være derfor jeg driver med psykisk selvskading også?

[Olav Femte]

Kan det være derfor jeg driver med psykisk selvskading også?

hmmm.... det vet jeg ikke. men tomhetfølelse er jævlig...

[Gjest LR90]

Kan det være derfor jeg driver med psykisk selvskading også?

Og kan det være derfor jeg røyker 1-2 sigaretter hver kveld selv om jeg ikke nødvendigvis har lyst på, og det gjør meg deprimert straks jeg gjør det?

Prøver bare å forstå...har panikk om at psykologen ikke forstår det så føler jeg må finne ut av ting selv.

[Gjest Pustespill]

Skjønner!

Jeg har prøvd å tenke på hvordan jeg har det inni meg, men svaret er vel litt at jeg ikke vet hvordan jeg har det inni meg. Er det en slags tomhetsfølelse?

Jeg har det med å spise selv om jeg ikke er sulten, eller drikke alkohol alene selv om jeg ikke gjør det for å trøstedrikke, eller onanerer veldig mye. For jeg trenger på en måte å innta noe eller å vekke følelsene litt. Er det en måte å fylle et tomrom på? Kjeder meg vel ganske mye.

Også føler jeg meg som en nålepute uten nåler, som masse hull i hjertet på en måte. En slags sorgfølelse, som ikke er det samme som depresjon, og uten at noen har dødd.

Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.

Det høres veldig ut som det jeg legger i tomhet i hvert fall.

Når jeg er alene er jeg ingenting, men i samspill med andre kan jeg plutselig erfare at jeg er vennlig, sta, morsom eller flink, alt ettersom hvordan de andre er og hvordan de reagerer på meg. Etterpå er jeg like tom igjen.

Godt mulig sex, mat og alkohol fyller et slags tomrom for deg. Det kan også kanskje kalles destruktiv mestringsstrategi og lav impulskontroll? Det å spise, drikke og onanere dekker ganske primære behov og er lavrisiko-aktiviteter som fyller tid der du ellers ville ... Ja hva ville du ellers gjort?

Det var et veldig fint bilde du beskrev med den nåleputen ...

Man må ikke føle melankoli og være lei seg for å være deprimert, vet du. Likegyldighet er også et kriterium.

[Gjest LR90]

Det høres veldig ut som det jeg legger i tomhet i hvert fall.

Når jeg er alene er jeg ingenting, men i samspill med andre kan jeg plutselig erfare at jeg er vennlig, sta, morsom eller flink, alt ettersom hvordan de andre er og hvordan de reagerer på meg. Etterpå er jeg like tom igjen.

Godt mulig sex, mat og alkohol fyller et slags tomrom for deg. Det kan også kanskje kalles destruktiv mestringsstrategi og lav impulskontroll? Det å spise, drikke og onanere dekker ganske primære behov og er lavrisiko-aktiviteter som fyller tid der du ellers ville ... Ja hva ville du ellers gjort?

Det var et veldig fint bilde du beskrev med den nåleputen ...

Man må ikke føle melankoli og være lei seg for å være deprimert, vet du. Likegyldighet er også et kriterium.

Ja, akkurat har jeg det også! At når jeg er med mine beste venner, så kan jeg av og til stråle og være humørfylt. Men etterpå kommer tomheten igjen. Og på jobben kan jeg konsentrere meg nok til å glemme meg selv. Har av og til sittet igjen på jobb i mange timer ekstra for å ikke være hjemme alene og gå inni min egen verden igjen.

Vet ikke helt hvorfor jeg gjør som jeg gjør, men det er vel mest for å fylle livet med innhold tror jeg?

Tror jeg begynner å forstå min egen tomhet bedre nå

[Olav Femte]

Det høres veldig ut som det jeg legger i tomhet i hvert fall.

Når jeg er alene er jeg ingenting, men i samspill med andre kan jeg plutselig erfare at jeg er vennlig, sta, morsom eller flink, alt ettersom hvordan de andre er og hvordan de reagerer på meg. Etterpå er jeg like tom igjen.

Godt mulig sex, mat og alkohol fyller et slags tomrom for deg. Det kan også kanskje kalles destruktiv mestringsstrategi og lav impulskontroll? Det å spise, drikke og onanere dekker ganske primære behov og er lavrisiko-aktiviteter som fyller tid der du ellers ville ... Ja hva ville du ellers gjort?

Det var et veldig fint bilde du beskrev med den nåleputen ...

Man må ikke føle melankoli og være lei seg for å være deprimert, vet du. Likegyldighet er også et kriterium.

OK - men hva men tomhetfølesen da?

[Olav Femte]

Ja, akkurat har jeg det også! At når jeg er med mine beste venner, så kan jeg av og til stråle og være humørfylt. Men etterpå kommer tomheten igjen. Og på jobben kan jeg konsentrere meg nok til å glemme meg selv. Har av og til sittet igjen på jobb i mange timer ekstra for å ikke være hjemme alene og gå inni min egen verden igjen.

Vet ikke helt hvorfor jeg gjør som jeg gjør, men det er vel mest for å fylle livet med innhold tror jeg?

Tror jeg begynner å forstå min egen tomhet bedre nå

Føler med deg....

[Gjest Pustespill]

Kan det være derfor jeg driver med psykisk selvskading også?

Jeg vet ikke helt hva du mener med "psykisk selvskading".

Det høres veldig destruktivt ut.

Jeg tenker at du:

1) Febrilsk forsøker å avlede din egen oppmerksomhet fra å føle på noe som er vondt.

2) Straffer deg selv for noe.

Jeg håper ikke du:

3) Driver med destruktive aktiviteter for å gjøre deg selv ute av stand til å gjøre hensiktsmessige, men krevende aktiviteter på et senere tidspunkt. (Skole, jobb eller lignende.)

[Olav Femte]

Og kan det være derfor jeg røyker 1-2 sigaretter hver kveld selv om jeg ikke nødvendigvis har lyst på, og det gjør meg deprimert straks jeg gjør det?

Prøver bare å forstå...har panikk om at psykologen ikke forstår det så føler jeg må finne ut av ting selv.

Du har ikke skjønt det...

[Gjest Pustespill]

Ja, akkurat har jeg det også! At når jeg er med mine beste venner, så kan jeg av og til stråle og være humørfylt. Men etterpå kommer tomheten igjen. Og på jobben kan jeg konsentrere meg nok til å glemme meg selv. Har av og til sittet igjen på jobb i mange timer ekstra for å ikke være hjemme alene og gå inni min egen verden igjen.

Vet ikke helt hvorfor jeg gjør som jeg gjør, men det er vel mest for å fylle livet med innhold tror jeg?

Tror jeg begynner å forstå min egen tomhet bedre nå

Bra! :-)

Beklager at vi skriver litt om hverandre her. Det tar litt tid å sette ord på ting.

[Gjest LR90]

Jeg vet ikke helt hva du mener med "psykisk selvskading".

Det høres veldig destruktivt ut.

Jeg tenker at du:

1) Febrilsk forsøker å avlede din egen oppmerksomhet fra å føle på noe som er vondt.

2) Straffer deg selv for noe.

Jeg håper ikke du:

3) Driver med destruktive aktiviteter for å gjøre deg selv ute av stand til å gjøre hensiktsmessige, men krevende aktiviteter på et senere tidspunkt. (Skole, jobb eller lignende.)

Det er vel kanskje nr 1 som treffer mest her av disse. Men jo mer jeg tenker på det så er det mer for å fylle et tomrom, men på en destruktiv måte ja. Skal ikke utdype så mye den psykiske selvskadingen, men et eksempel på er at jeg begynte å like tanken på at kjæreste så på meg som så stygg, at han heller var ute og hadde sex med andre, og komme hjem til meg og sa at de var mye bedre enn meg i senga. Og at han syntes det var ekkelt å ha sex med meg. Jeg ønsket å høre slike ting.

En annen ting var at jeg provoserte frem sinneutbrudd hos han, slik at jeg fikk den smertelige følelsen av å høre fæle ting og nesten bli forlatt. Helt til jeg etterpå fikk panikk og ville gjøre alt godt igjen.

Sånn er det litt med andre ting også. At jeg angrer, bestemmer meg for å slutte, men så kommer behovet igjen og igjen.

[Gjest Pustespill]

Det er vel kanskje nr 1 som treffer mest her av disse. Men jo mer jeg tenker på det så er det mer for å fylle et tomrom, men på en destruktiv måte ja. Skal ikke utdype så mye den psykiske selvskadingen, men et eksempel på er at jeg begynte å like tanken på at kjæreste så på meg som så stygg, at han heller var ute og hadde sex med andre, og komme hjem til meg og sa at de var mye bedre enn meg i senga. Og at han syntes det var ekkelt å ha sex med meg. Jeg ønsket å høre slike ting.

En annen ting var at jeg provoserte frem sinneutbrudd hos han, slik at jeg fikk den smertelige følelsen av å høre fæle ting og nesten bli forlatt. Helt til jeg etterpå fikk panikk og ville gjøre alt godt igjen.

Sånn er det litt med andre ting også. At jeg angrer, bestemmer meg for å slutte, men så kommer behovet igjen og igjen.

Au! Det hørtes veldig vondt ut. Er det en dyp selvforakt du vil ha bekreftet? Du trenger ikke svare altså, jeg bare tenker det kanskje kan sondres mellom det å ville bekrefte et negativt selvbilde og det å støte en partner fra seg for at h*n skal bevise at h*n _virkelig_ bryr seg.

Jeg har selv drevet med alle tre alternativer i tur og orden. Nr 1. drev jeg med i mange år etter ganske tunge tørner med mine egne følelser og ustabile forhold. Man blir lei av å føle til slutt.

[Gjest Bipolar58]

Å leve uten mål og mening. At en ikke har noe som engasjerer en, noe en bryr seg om eller lyst til å gjøre noe. Akkurat som soldater kan føle etter krigsslaget er over... tomt og meningsløst.

Jeg har den følelsen ofte om jeg trapper ned på medisiner,eller har glemt å ta dem.Jeg er enebarn og har lite nettverk.Jeg bor på landet alene jeg og min katt.Jeg er mye alene,men trives med det 70% av tiden.Må nok dra mer på kino og ta noen turer på moped når snøen er borte.Gleder meg til våren,da kan man være mer ute.Vintrene er lang nok.Denne følelsen er typisk for single som ikke har jobb.De har kanskje ingen kolleger lenger,

og lite å bruke dagene på.Man kan dra på bibliotek eller aktivere seg på andre måter.Tviler på at dette er noe byproblem.Det skylder flere ting,både medisinering og andre faktorer.

[Gjest LR90]

Au! Det hørtes veldig vondt ut. Er det en dyp selvforakt du vil ha bekreftet? Du trenger ikke svare altså, jeg bare tenker det kanskje kan sondres mellom det å ville bekrefte et negativt selvbilde og det å støte en partner fra seg for at h*n skal bevise at h*n _virkelig_ bryr seg.

Jeg har selv drevet med alle tre alternativer i tur og orden. Nr 1. drev jeg med i mange år etter ganske tunge tørner med mine egne følelser og ustabile forhold. Man blir lei av å føle til slutt.

Jeg har ikke kommet så langt i behandling og med meg selv at jeg har klart å forstå hvorfor jeg har holdt på som jeg gjør. Men selvbildet mitt er veldig ambivalent, til å ha sterk selvforakt, og til å tenke at jeg er en bra person. Forvirrende. Vil på en måte høre stygge ting samtidig som jeg vil bli elsket, hvis du skjønner?

Hva med deg? Og hvordan forløp nr 3 seg (bare hvis du vil svare)?