Hva er "tomhetsfølelse"?

[Gjest LR90]

Jeg har den følelsen ofte om jeg trapper ned på medisiner,eller har glemt å ta dem.Jeg er enebarn og har lite nettverk.Jeg bor på landet alene jeg og min katt.Jeg er mye alene,men trives med det 70% av tiden.Må nok dra mer på kino og ta noen turer på moped når snøen er borte.Gleder meg til våren,da kan man være mer ute.Vintrene er lang nok.Denne følelsen er typisk for single som ikke har jobb.De har kanskje ingen kolleger lenger,

og lite å bruke dagene på.Man kan dra på bibliotek eller aktivere seg på andre måter.Tviler på at dette er noe byproblem.Det skylder flere ting,både medisinering og andre faktorer.

Skjønner! Nå bor jeg i by da, og har likevel følelsen av å være isolert. Så jeg tror ikke det har så mye med hvor man bor, men hvordan man fungerer der man bor.

Da er tomhetsfølelse ganske nært knyttet til kjedsomhet da kanskje?

[Gjest Pustespill]

Jeg har ikke kommet så langt i behandling og med meg selv at jeg har klart å forstå hvorfor jeg har holdt på som jeg gjør. Men selvbildet mitt er veldig ambivalent, til å ha sterk selvforakt, og til å tenke at jeg er en bra person. Forvirrende. Vil på en måte høre stygge ting samtidig som jeg vil bli elsket, hvis du skjønner?

Hva med deg? Og hvordan forløp nr 3 seg (bare hvis du vil svare)?

Du skrev lenger opp at

''Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.''

Det fikk meg til å tenke at du egentlig er idealist og setter høyere krav til deg selv enn det du kanskje klarer å leve opp til. Slikt kan skape skyldfølelse og selvforakt. Flink pike-syndrom?

Nr 3 er en veldig passiv agressiv måte å komme seg unna forpliktelser på. Jeg skapte hindringer for meg selv i forveien slik at det var hindringene og ikke jeg som gjorde det vanskelig for meg å oppfylle forpliktelsene. Det er enklere å feile når man har noe utenfor seg selv å skylde på. Ble aldri ferdig med de studiene, men jeg føler at dette har blitt et mindre problem med årene. (Selv om jeg sitter her og drikker øl til tross for at jeg har et viktig møte veldig tidlig i morgen.)

[Gjest LR90]

Du skrev lenger opp at

''Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.''

Det fikk meg til å tenke at du egentlig er idealist og setter høyere krav til deg selv enn det du kanskje klarer å leve opp til. Slikt kan skape skyldfølelse og selvforakt. Flink pike-syndrom?

Nr 3 er en veldig passiv agressiv måte å komme seg unna forpliktelser på. Jeg skapte hindringer for meg selv i forveien slik at det var hindringene og ikke jeg som gjorde det vanskelig for meg å oppfylle forpliktelsene. Det er enklere å feile når man har noe utenfor seg selv å skylde på. Ble aldri ferdig med de studiene, men jeg føler at dette har blitt et mindre problem med årene. (Selv om jeg sitter her og drikker øl til tross for at jeg har et viktig møte veldig tidlig i morgen.)

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det beste svaret jeg kan gi nå, er "kanskje". For jeg kjenner meg ikke godt nok til at jeg vet hvorfor jeg gjør det.

Har du til vane for å drikke om nettene, eller er det spesielt pga det møtet?

[Olav Femte]

Skjønner! Nå bor jeg i by da, og har likevel følelsen av å være isolert. Så jeg tror ikke det har så mye med hvor man bor, men hvordan man fungerer der man bor.

Da er tomhetsfølelse ganske nært knyttet til kjedsomhet da kanskje?

Ja - jeg føler med deg....

[Olav Femte]

Det er vel kanskje nr 1 som treffer mest her av disse. Men jo mer jeg tenker på det så er det mer for å fylle et tomrom, men på en destruktiv måte ja. Skal ikke utdype så mye den psykiske selvskadingen, men et eksempel på er at jeg begynte å like tanken på at kjæreste så på meg som så stygg, at han heller var ute og hadde sex med andre, og komme hjem til meg og sa at de var mye bedre enn meg i senga. Og at han syntes det var ekkelt å ha sex med meg. Jeg ønsket å høre slike ting.

En annen ting var at jeg provoserte frem sinneutbrudd hos han, slik at jeg fikk den smertelige følelsen av å høre fæle ting og nesten bli forlatt. Helt til jeg etterpå fikk panikk og ville gjøre alt godt igjen.

Sånn er det litt med andre ting også. At jeg angrer, bestemmer meg for å slutte, men så kommer behovet igjen og igjen.

Gi faen....

[Gjest Pustespill]

Når det gjelder spørsmålet ditt, så er det beste svaret jeg kan gi nå, er "kanskje". For jeg kjenner meg ikke godt nok til at jeg vet hvorfor jeg gjør det.

Har du til vane for å drikke om nettene, eller er det spesielt pga det møtet?

Jeg skjønner. Synes likevel det virker som om du har lovende talent for selvinnsikt. :-)

Hvis jeg hadde lagt meg i fornuftig tid hadde jeg blitt liggende å gruble og grue meg. Da er det enklere og mer behagelig å avlede meg selv til jeg stuper av trøtthet og heller ta det som det kommer i morgen. Hadde trodd at det kom til å skje mye tidligere i kveld, men da klokken ble 1:30 uten at jeg ante snev av trøtthet åpnet jeg en øl selv om jeg ikke liker den øltypen jeg har tilgjengelig en gang.

Det er ikke sånn at man overhodet ikke kan si at jeg drikker for mye altså, men jeg har egentlig hatt ganske normale mønstre på dette med søvn og alkohol i et år nå. :-)

[Olav Femte]

Bra! :-)

Beklager at vi skriver litt om hverandre her. Det tar litt tid å sette ord på ting.

Tomhetsfølelse - er helt destruktiv....

[Olav Femte]

Jeg har ikke kommet så langt i behandling og med meg selv at jeg har klart å forstå hvorfor jeg har holdt på som jeg gjør. Men selvbildet mitt er veldig ambivalent, til å ha sterk selvforakt, og til å tenke at jeg er en bra person. Forvirrende. Vil på en måte høre stygge ting samtidig som jeg vil bli elsket, hvis du skjønner?

Hva med deg? Og hvordan forløp nr 3 seg (bare hvis du vil svare)?

Gå på !!!!

[Gjest LR90]

Jeg skjønner. Synes likevel det virker som om du har lovende talent for selvinnsikt. :-)

Hvis jeg hadde lagt meg i fornuftig tid hadde jeg blitt liggende å gruble og grue meg. Da er det enklere og mer behagelig å avlede meg selv til jeg stuper av trøtthet og heller ta det som det kommer i morgen. Hadde trodd at det kom til å skje mye tidligere i kveld, men da klokken ble 1:30 uten at jeg ante snev av trøtthet åpnet jeg en øl selv om jeg ikke liker den øltypen jeg har tilgjengelig en gang.

Det er ikke sånn at man overhodet ikke kan si at jeg drikker for mye altså, men jeg har egentlig hatt ganske normale mønstre på dette med søvn og alkohol i et år nå. :-)

Jeg grubler og reflekterer i hvert fall mye for å finne svar, og noen ganger føler jeg at brikkene kommer på plass. Men man kan jo ta helt feil om seg selv også.

Det er jo kanskje ikke det sunneste du gjør da, men er det noe du prøver å slutte med, eller føles det greit?

Apropos søvn, jeg må nok finne dynen nå. Takk for praten

[Olav Femte]

Du skrev lenger opp at

''Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.''

Det fikk meg til å tenke at du egentlig er idealist og setter høyere krav til deg selv enn det du kanskje klarer å leve opp til. Slikt kan skape skyldfølelse og selvforakt. Flink pike-syndrom?

Nr 3 er en veldig passiv agressiv måte å komme seg unna forpliktelser på. Jeg skapte hindringer for meg selv i forveien slik at det var hindringene og ikke jeg som gjorde det vanskelig for meg å oppfylle forpliktelsene. Det er enklere å feile når man har noe utenfor seg selv å skylde på. Ble aldri ferdig med de studiene, men jeg føler at dette har blitt et mindre problem med årene. (Selv om jeg sitter her og drikker øl til tross for at jeg har et viktig møte veldig tidlig i morgen.)

Du er god. Husk det. Men jeg sitter å røyker å drikker jeg å...:-) å hører på Phil Collins.

Hva skal vi gjøre? Ikke vet jeg...vet du?

[Gjest oiiii]

Du skrev lenger opp at

''Også sliter jeg med å bry meg om verdier som egentlig er viktige. Det veksler i hvert fall veldig.''

Det fikk meg til å tenke at du egentlig er idealist og setter høyere krav til deg selv enn det du kanskje klarer å leve opp til. Slikt kan skape skyldfølelse og selvforakt. Flink pike-syndrom?

Nr 3 er en veldig passiv agressiv måte å komme seg unna forpliktelser på. Jeg skapte hindringer for meg selv i forveien slik at det var hindringene og ikke jeg som gjorde det vanskelig for meg å oppfylle forpliktelsene. Det er enklere å feile når man har noe utenfor seg selv å skylde på. Ble aldri ferdig med de studiene, men jeg føler at dette har blitt et mindre problem med årene. (Selv om jeg sitter her og drikker øl til tross for at jeg har et viktig møte veldig tidlig i morgen.)

Du setter jo ord på alt jeg sliter med, du! Jeg som visstnok skal være frisk nå... men sånn er det enda.

Ble det utdanning på deg til slutt? Evt en jobb du trives med? Hvordan greide du det?

[Gjest Bipolar58]

Skjønner! Nå bor jeg i by da, og har likevel følelsen av å være isolert. Så jeg tror ikke det har så mye med hvor man bor, men hvordan man fungerer der man bor.

Da er tomhetsfølelse ganske nært knyttet til kjedsomhet da kanskje?

Det er mer at man føler jeg litt utenfor samfunnet,med lite nettverk,og at ingenting kan gjøre en glad.Nummeret før depresjon vil jeg heller si.

Eller at man har hatt utrolig mye oppmerksomhet en periode og at det har dabbet av litt vel fort og at det kanskje var en ukes siden du fikk noe særlig oppmerksomhet.Da kan den tomhetsfølelsen komme.Noen fyller den med alkohol.Noe jeg ikke anbefaler.

Jeg tar meg en lten lur,leser en bok eller lytter til musikk.Etter kl 21 om kvelden er det ofte noe bra på tv.Jeg har akkurat fått meg en liten mp3 spiller,den er fin å ha om man vil gå seg en tur,eller ta en tur med min nye scooter.