Er dere sånn?

[Gjest rock`en roll]

Jeg får hele tiden en type meldinger som jeg er nødt til å utføre. Ellers skjer det en katastrofe, eller at noen dør. Det er "noen" som gir meg disse beskjedene. Ikke hørbare stemmer, men noen som setter tanker i hodet på meg.

Dette gjelder telling, at jeg må vaske veldig grundig, at jeg kaster 10 ting i vaskemaskina, istedet for 11. Jeg kan også få slike beskjeder når jeg ser TV. Da at jeg ikke må se på et bestemt bilde, at jeg må skru av Tv osv.

Det skjer når jeg spiser og uansett hva jeg gjør, så kommer dette plutselig. Det skjer oftere når jeg er stresset for noe.

Dette er litt irriterende og jeg bruker litt tid på det. Spesielt når jeg har noen rundt meg og ting bør gå litt fort. Jeg tørr rett og slett ikke å overse disse "beskjedene".

Spørsmålet mitt er om alle andre er sånn? Er dette normalt. Får du sånne "beskjeder" om å gjøre, eller ikke gjøre forskjellige ting ofte?

[Gjest Tvangslidelse]

Dette er OCD.

[frosken]

Nei, det er ikke normalt.

[Gjest Høstløv]

''Spørsmålet mitt er om alle andre er sånn?''

Nei.

''Er dette normalt.''

Nei

''Får du sånne "beskjeder" om å gjøre, eller ikke gjøre forskjellige ting ofte?''

Nei

:-)

[Gjest rock`en roll]

Nei, det er ikke normalt.

Neivel...Jeg bruker jo egentlig litt tid på alt dette. Da jeg var i jobb måtte jeg alltid jobbe overtid. Det kunne ofte bli 1,5 timer over vanlig tid pga at jeg måtte gjøre alt så omstendig og flere ganger.

Nå som jeg er sykmeldt har jeg jo tid til å gjøre alle disse tingene. Det går ikke utover noe, annet enn at jeg er sliten nok ifra før.

[Gjest rock`en roll]

Dette er OCD.

Javel? Dette startet da jeg var ganske ung, sånn ca 10 år. Da var jeg mere ekstrem enn nå. Tellte mye og alt måtte gå opp i 100 eller 150. Brukte over 1 time ekstra på dette både morgen og kveld. I tillegg kontrollerte jeg matinntak og hvor mange ord jeg snakket. I en lang periode sa jeg kun ja og nei.

Nå går det mere i mange forskjellige ting. Bruker nok endel tid på alt dette fortsatt.

[Gjest Lykke til]

Tvangstanker, oppsøk hjelp sånn at du får det bedre.

[Gjest rock`en roll]

''Spørsmålet mitt er om alle andre er sånn?''

Nei.

''Er dette normalt.''

Nei

''Får du sånne "beskjeder" om å gjøre, eller ikke gjøre forskjellige ting ofte?''

Nei

:-)

Dette har vært endel av min tilværelse og min trygghet så lenge at jeg faktisk ikke har tenkt over at jeg gjør det. Jeg ser jo, etter at jeg har begynt å tenke, at dette tar tid. Dette "dyret" som sitter på skulderen min hele tiden skulle jeg gjerne bli kvitt. Så lenge det holder humøret oppe går det jo bra. Jeg har også opplevd at det blir sint og da blir jeg veldig redd.

[Gjest rock`en roll]

Tvangstanker, oppsøk hjelp sånn at du får det bedre.

Takk, jeg tror jeg bruker endel av min energi på dette. Siden jeg hele tiden er veldig sliten, så burde jeg vel gjøre noe med det. Det er litt skummelt, siden jeg har "vært sånn" siden jeg var ganske ung. Nå er jeg en "gammel dame". Vel...passert 40 :-)

[Lillemus]

Niks. Dette er et tegn på psykisk sykdom, søk hjelp.

Hva gjør du den dagen beskjeden går ut på at du skal ta livet av noen? Hva skiller det fra beskjeder om at du må putte akkurat 10 ting i vaskemaskina?

[Gjest Tvangslidelse]

Niks. Dette er et tegn på psykisk sykdom, søk hjelp.

Hva gjør du den dagen beskjeden går ut på at du skal ta livet av noen? Hva skiller det fra beskjeder om at du må putte akkurat 10 ting i vaskemaskina?

Den var unødvendig!

[Gjest Lykke til]

Takk, jeg tror jeg bruker endel av min energi på dette. Siden jeg hele tiden er veldig sliten, så burde jeg vel gjøre noe med det. Det er litt skummelt, siden jeg har "vært sånn" siden jeg var ganske ung. Nå er jeg en "gammel dame". Vel...passert 40 :-)

Alle har vel mer eller mindre grad av tvangstanker, feks ikke tråkke på streker.

Men det blir uskyldige ting, fordi man gjerne glemmer de samme strekene om man går og snakker med en venninne. Noe annet har mer fokus.

Problemer er når dette påvirker hverdagen i slik grad at det går ut over noe. At det får for stor fokus. At det tar tiden man skulle brukt på noe annet.

[Lillemus]

Den var unødvendig!

Synes du? Man leser jo stadig vekk om folk som sier etter at de har drept noen at det var stemmer i hodet som sa de skulle gjøre det.

Og om dette kan få ett menneske til å gå til legen og få hjelp med disse tvangstankene så er det bare bra vel?

[Gjest Tvangslidelse]

Synes du? Man leser jo stadig vekk om folk som sier etter at de har drept noen at det var stemmer i hodet som sa de skulle gjøre det.

Og om dette kan få ett menneske til å gå til legen og få hjelp med disse tvangstankene så er det bare bra vel?

Det du snakker om er noe helt annet. Psykose.

[EnolaGay]

Nei. Og de gangene jeg har hatt "tendenser" mot å telle trappetrinn eller unngå kumlokk. For at kanskje himmelen skulle falle ned. Så har det gått en faen i meg og jeg har tatt to og to trinn om gangen i full fart. Så telling ikke er aktuelt. Og med vilje søkt opp alle kumlokk i gata!

Himmelen er fortsatt der den skal være gitt.

Du bør gjøre det samme. Og få noen til å hjelpe deg med det. ;o)

[Gjest GA]

Jeg får ikke sånne beskjeder, men jeg har lest om folk som har det sånn, bl.a. i den boka her:

http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?isbn=9788202290795

[ShitDiddelyDo]

Det er tvangstanker. Jeg har også sånne - dog milde sådanne. Utvikla det i barndommen som en slags beskyttelsesmekanisme, og det har fulgt meg.

Men jeg vet heldigvis hvor dumt det er, og ser derfor ikke steike gal ut når jeg går på brostein.

[trollemor;o)]

jeg har det ikke sånn.

[Gjest rock`en roll]

Niks. Dette er et tegn på psykisk sykdom, søk hjelp.

Hva gjør du den dagen beskjeden går ut på at du skal ta livet av noen? Hva skiller det fra beskjeder om at du må putte akkurat 10 ting i vaskemaskina?

;-). Siden jeg har hatt det sånn i over 30 år, tror jeg nok ikke at denne befalingen plutselig går over i å befale meg til å ta livet av folk. Jeg skjønner jo at dette skjer fordi jeg er uttrygg. Det er vel ingen trygghet i å ta livet av noen? :-)

[Gjest rock`en roll]

Det er tvangstanker. Jeg har også sånne - dog milde sådanne. Utvikla det i barndommen som en slags beskyttelsesmekanisme, og det har fulgt meg.

Men jeg vet heldigvis hvor dumt det er, og ser derfor ikke steike gal ut når jeg går på brostein.

Jeg begynner også å forstå at dette er dumt. Har egentlig ikke skjønt at jeg har noen sånne "ting" for meg. Jeg oppdaget det egentlig for en stund tilbake.

Da jeg jobbet trodde jeg seriøst at noen "så" meg overalt og fulgte med på det jeg gjorde. Dette førte jo til at jeg ble ekstremt nøyaktig. Jeg får de samme "faktene" nå ved stress. Det kan være nesten borte når jeg tar det helt med ro. Er det noe som skjer, at noen blir syk f.eks., så kommer dette over meg igjen. Jeg greier bare ikke å la det være, tror det skjer en katastrofe. Det virker som om jeg kan påvirke ting i både positiv og negativ retning.