Depresjon og unormalhet

[Gjest kalasi]

Hei. Jeg er 21 år gammel nå, men jeg har i fem år nå vært en ganske stille og deppende person, og jeg vet ikke hvorfor jeg er i deppa tilstander ofte. Veldig ofte lurer på folk om det går bra med meg fordi jeg ser lei meg ut og slike ting, og jeg selv er nesten sikker på at jeg er bipolar etter å ha lest i flere måneder om det og jeg mistenker at det startet med min første kjæreste jeg fikk i 2005, så kjær som jeg var, ble jeg helt knust når det ble slutt og andre gutter var blandet inn i bilde, for jeg var helt ny på kjærlighetsfronten. Men jeg har også blitt tatt for nasking i klesbutikker, og spør du meg nå, så vet jeg ærlig ikke hva jeg drev med da jeg gjorde det, men jeg var med en kompis som begynte å naske, men det var små og lette ting som falske øredobber, og jeg bare kjørte på med det og klær uten å tenke jeg kan bli tatt og få store konsekvenser. Jeg har også hatt episoder hvor det har gått klikk opp i hodet og jeg har psykopatisk sørget for at eksen min har begynt å gråte. Og da mener jeg virkelig sørget for, ved å ikke slutte sende stygge meldinger, ringe hun og prate stygt, i flere timer i strekk, og den ene gangen fant jeg det veldig gøy, men så angra jeg rett etterpå og jeg ble deppa. Jeg angrer på masse ting, hele tiden. Jeg har også søvnproblemer. Jeg er oppe til sent ut på natta, noen ganger helt til morgen, før jeg endelig klarer å sovne, for jeg klarer ikke å slutte å tenke noen ganger og det plager meg når jeg ligger i senga så jeg ikke får sove. Det er også slik at noen ganger orker jeg ikke å stå opp fra senga, ikke engang for å spise, selvom jeg er sulten, har jeg ikke matlyst. Og jeg oppfører meg egentlig ganske rart også. Det kan hende jeg plutselig begynner å nikke med hodet til en slags musikk jeg føler inni meg selv, en takt jeg lager inni hodet, og begynner å danse. Det gjør jeg mye av når jeg er alene. Jeg har også hatt storhetstanker om meg selv, følt meg spesiell, trodd jeg har blitt født for en mening, og trodd jeg har blitt sendt som en budbringer eller profet, eller har en rolle i verden som verden enda venter på. At jeg må bare finne riktig innstilling først. Det er helt tydelig klart at noe er galt oppi hodet mitt, men ellers er jeg vanlig og en rolig gutt, men som ikke er glad. Jeg føler ikke at jeg har glede som andre folk har glede. Det er som om jeg aldri smiler, selv ikke når jeg ler. Jeg har aldri blitt hysterisk glad. Jeg er f.eks. kjempetakknemlig for en gave, men jeg viser ikke at, oi, så glad jeg er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vise hvordan jeg er glad. Men så kommer det dager hvor jeg føler meg helt på topp og jeg elsker de dagene no sinnsykt mye fordi jeg har en god følelse gjennom hele dagen, og da faktisk, føler jeg glede, men så går det en dag eller to dager, så er jeg plutselig ukesvis i depresjon igjen. Jeg har også vært borti narkotika som hasj, marijuana, mild sopp og kokain. Soppen hadde en effekt hvor den fjernet alt det negative i hodet mitt som bekymringer og tristhet og jeg var bare glad, men også vanlig. Helt vanlig menneske, bare all negativitet var borte. Og det var deilig følelse, men det er menneskelig å ha noe negativitet i seg, så jeg er ikke fan av å ta noe sopp igjen. Det var en gang, men etter det har jeg lurt på om det er slik andre folk lever. Om det er sånn glede de føler. Kokain derimot er et dop som jeg foretrekker ovenfor marijuana når det kommer til følelsen av høyheten, fordi det får meg til å føle meg bra, men dop bare lurer meg. Tror du jeg har bipolar lidelse? Jeg har også hatt mange selvmordstanker fordi jeg tenker på døden ganske mye, og livet også. Men jeg har aldri PRØVD å drepe meg, men jeg har tenkt på hvordan jeg kan gjøre det og slike ting. Og jeg har ett par ganger tenkt så mye på å ville drepe meg selv at jeg har gråtet. Jeg har til og med tenkt på min egen begravelse og gråtet. Det er noe i meg som vil bort fra verden, fordi jeg føler meg som dritt, men så tenker jeg på alle de som bryr seg om meg, også blir jeg enda tristere, fordi, hadde det ikke vært for dem, tror jeg at jeg hadde vært dø nå allerede. Jeg sliter antakeligvis med et eller annet. Har du noen råd til meg, eller et eller annet å si om det jeg sa. Om det er noen symptomer på sykdom. Hadde vært veldig hyggelig å fått svar tilbake. Med tusen takk på forhånd..