Om historie, skader og sykdom.

[skal]

Etter en periode ekstra belastninger og mye PTSD-symptomer begynner det endeligå lette, og i dag har jeg tenkt en del på historien. Min historie. _Min_ barndom var sånn som den var. Den var til tider et helvete. Det er ikke noe dramatisk i det i dag, men det var det da.

Når det ikke får lov til å være en del av historien, så blir det så mye mer. Det blir dramatisk nå, og det blir sykdom, mer sykdom enn det kanskje behøver å være. Skader har jeg, det kommer jeg kanskje alltid til å ha. Når jeg ser det fra utsiden er det like selvsagt som det er at man skader seg om man ramler fra 11. etasje. Eller 3. for den saks skyldl. Man blir skadet, så behandler man det, og tar hensyn.

Jeg ser litt for meg føtter med store kutt og brudd, men isteden for å behandle, så surrer man inn med skitne filler, spjelker på egenhånd, sånn at ingen skal oppdage det. Og gjør akkurat som før, man går på de og man renser ikke sårene, bruddene gror skeivt og det går infeksjon i sårene.

Når jeg omsider etter mange år ikke kunne bruke de mer og begynte i behandling var det mest kaos, ben og sener og muskler og infeskjon om hverandre, umulig å se hva som var hva, alt trengte å gjøres noe med. Når de verste "infeksjonene" var under kontroll, var smerten så rå og intens at jeg ville amputere. Å rette opp de verste skadene og lære å gå igjen var ikke et godt alternativ.

Men så ville jeg ikke det likevel. Jeg ville ikke leve resten av livet uten beina. Det er fortsatt dager jeg ikke tenker som i dag. Men her og nå, så vil jeg leve med min historie. Jeg vil synes det er greit og normalt å bli redd for noe som minner om de verste episodene. Det skal ikke behøve å gjøre meg syk, bare redd, og så går det over.

Jeg vil synes det er ålreit å bli trist for at jeg tenker på det iblant. I dag, eller om 30 år. Farmor mistet mannen sin for et halvt århundre siden, og hun kan plutselig få tårer i øynene fordi noe minner henne om noe spesiellt med han. Og det er helt greit, ikke sykt. Trist, ikke deprimert, redd, ikke angst.

Jeg har som sagt hatt mye PTSD- symptomer for tiden. Kanskje vil det være sånne perioder alltid, kanskje er sårene alltid sårbar for infeksjon?

Men jeg er så mye mer enn det, og det utelukker ikke at jeg også blir redd og trist som alle andre. Det er ikke nødvendigvis sykdom at jeg reagerer på bakgrunn av historien. Men noen ganger er det det. Når det ikke går raskt over, når det setter seg fast som små infeksjoner. Men de gir seg de og.

Lenge siden jeg har tenkt høyt her inne, men i dag ville jeg!

[Gjest Ida britt]

Takk for at vi fikk del i høyttenkningen din.

[bibben]

Hei kjære deg skal,

Akkurat nå som jeg leste innlegget ditt så falt mine øyne på en bok i bokhyllen: "Hvordan krenkede barn blir syke voksne" av Anna Luise Kirkengen. Jeg har ikke lest så mye i den ennå, men titlen fenget meg og gjorde meg nysgjerrig.

Det du skriver handler slik jeg oppfatter det nettopp om det å kunne forstå, samt og ta sin egen historie på alvor. Det er ikke lett, og det gjør tidvis veldig vondt. Det er trist å tenke på at så mange "spelker" armer og bein i smug for å skjule skader og sår, og at slike kamuflasjehandlinger forlenger lidelsen unødig lenge.

Bare noen tanker...

[skal]

Takk for at vi fikk del i høyttenkningen din.

[skal]

Hei kjære deg skal,

Akkurat nå som jeg leste innlegget ditt så falt mine øyne på en bok i bokhyllen: "Hvordan krenkede barn blir syke voksne" av Anna Luise Kirkengen. Jeg har ikke lest så mye i den ennå, men titlen fenget meg og gjorde meg nysgjerrig.

Det du skriver handler slik jeg oppfatter det nettopp om det å kunne forstå, samt og ta sin egen historie på alvor. Det er ikke lett, og det gjør tidvis veldig vondt. Det er trist å tenke på at så mange "spelker" armer og bein i smug for å skjule skader og sår, og at slike kamuflasjehandlinger forlenger lidelsen unødig lenge.

Bare noen tanker...

Takk! Leste den for noen år siden etter et foredrag på filosofisk poliklinikk. Hm, jeg må sjekke om det fortsatt finnes filosofisk poliklinikk, det var utrolig interessant! Dobbelt takk!

[cathlin]

Det er klart at det er ålreit at du blir redd og trist når du tenker på det i blant.

Håper du får en ok lørdag:-)

*klem*

[dingsedama]

Nå kjenner jeg ikke deg, og ikke din historie, men jeg fikk lyst å svare likevel. For jeg kjente meg igjen. Jeg tror vi er mange som spjelker og surrer filler.. Men jeg er ihvertfall utrolig glad for hver eneste en som ser det du har sett nå, for jeg vet at selv om du nok trolig vil måtte tilbake, spjelke og surre på nytt, så har du nå funnet det "stedet" som gjør at fremover, så vil du begynne å se mer og mer til den trygge deg, den uten sår,skader og spjelking. Den som tør å være i nået,uten å hele tiden være livredd for at før-et innhenter deg.. Og det er så utrolig deilig den dagen det plutselig går opp for en at "hei! Ja, det skjedde, men det var da, ikke nå! Nå er nå, og nå er jeg her, og jeg tør å være her med hele meg, uten å være redd og tenke hele tiden.

... jeg nyter den følelsen ihvertfall :-)

[skal]

Det er klart at det er ålreit at du blir redd og trist når du tenker på det i blant.

Håper du får en ok lørdag:-)

*klem*

Takk i lige!

[skal]

Nå kjenner jeg ikke deg, og ikke din historie, men jeg fikk lyst å svare likevel. For jeg kjente meg igjen. Jeg tror vi er mange som spjelker og surrer filler.. Men jeg er ihvertfall utrolig glad for hver eneste en som ser det du har sett nå, for jeg vet at selv om du nok trolig vil måtte tilbake, spjelke og surre på nytt, så har du nå funnet det "stedet" som gjør at fremover, så vil du begynne å se mer og mer til den trygge deg, den uten sår,skader og spjelking. Den som tør å være i nået,uten å hele tiden være livredd for at før-et innhenter deg.. Og det er så utrolig deilig den dagen det plutselig går opp for en at "hei! Ja, det skjedde, men det var da, ikke nå! Nå er nå, og nå er jeg her, og jeg tør å være her med hele meg, uten å være redd og tenke hele tiden.

... jeg nyter den følelsen ihvertfall :-)

Jeg og, selvom den kommer og går.

[Angustia]

Takk for at du delte sterke opplevelser og ikke minst meget kloke og tankevekkende refleksjoner. Det var svært lærerik lesning.

Tror det går riktig vei for deg, ønsker deg alt godt :-)

[dingsedama]

Jeg og, selvom den kommer og går.

komme og gå vil den gjøre lenge tror jeg nok.. men hos meg har god-følelsen blitt hos meg lenger og lenger, og etterhvert har frykten for "tilbakefall" blitt mindre og mindre etterhvert som tiden går, selv om det er ille hver gang det skjer. men forsøker å ikke gruble og tenke over det som har skjedd hele tiden, og det blir lettere og lettere for hver dag heldigvis )

[Gjest Liza i London]

Du er klok, du.

Dette var godt å lese!

[skal]

Takk for at du delte sterke opplevelser og ikke minst meget kloke og tankevekkende refleksjoner. Det var svært lærerik lesning.

Tror det går riktig vei for deg, ønsker deg alt godt :-)

Takk! Det er godt iblant å lufte her når tankene gjør litt hopp!

[skal]

Du er klok, du.

Dette var godt å lese!

Takk! Håper alt er vel med deg!