Er så sliten, kan noen hjelpe meg?

[Madelenemie]

Hei!

Det er jeg fordi jeg ikke blir kvitt asperger syndrom og det føles som om jeg kveles!

Nå sa en hyggelig psykolog til meg på SYA at han forstod at jeg ikke ville ha asperger syndrom, jeg måtte spørre han om jeg hørte riktig, for jeg ble så lettet av å høre noen si det, jeg hørte riktig.

Jeg roter det til og misforstår og innbiller meg ting og tar feil av forhold og det psykologen kalte svært innlysende ting. Han sa at dette står i sterk kontrast til mine eksamener, da var jeg glad at jeg gjør det bra på dem ellers hadde de stemplet meg som mindre intelligent. (men det er jo jo også på et vis)

Det hadde vært bedre om jeg hadde sluppet å være bevisst om dette, jeg vil helst bare ikke ha denne bevisstheten.

Nå er saken den at jeg inviterte min psykiater på Cecilia Bartoli konsert da min mann kommer til å sovne. Jeg tenkte kanskje min psykiater var opptatt, kanskje skulle på kurs eller andre ting, men jeg var helt uforberedt på at hun ikke kan pga av loven for helsearbeidere.

Jeg ble lei meg, men strever med å forstå denne loven, jeg skrev til henne at jeg skal klare å forstå den, men selv om min mann har forklart meg det, så greier jeg ikke skjønne det.

Hun er jo min aller beste venn og da er det vanskelig at en lov forbyr henne å gå på den konserten med meg.

(selv om hun ble rørt og glad for invitasjonen)

Jeg har aldri invitert noen med meg på noe før, og jeg var først usikker på om jeg ville klare å se min psykiater på feil sted, men da jeg kom til konklusjonen at det skal jeg greie da jeg jo vet min psykiater liker Opera var jeg utforberedt på at noen lov forbyr det.

Det minnet meg derfor om menneskers ord om at jeg ikke forstår meg på innlysende ting og forhold, jeg kjenner jeg blir lei meg og jeg vet ingen vei ut av det. Å få diagnosen asperger syndrom gir meg svaret på hvorfor andre mennesker syns jeg er morsom og original, men ikke løsningen på hva man gjør når man misforstår verden så mye.

Alt går rundt og blir kaos i hodet mitt, min psykiater har sagt at man kan "bli venner med mennesker i helsevesenet", hun vet jeg oppfatter henne som min beste venn, men så kan hun ikke selv om hun vil se konserten bli med meg pga av en lov for helsearbeidere. Jeg skjønner ikke hvorfor og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal greie å forstå dette til onsdag morgen kl 09.00.

Jeg skrev at jeg ikke trenger hjelp, det er ikke derfor jeg inviterte henne og jeg ville ikke snakke om noe privat, jeg skrev også hva jeg kan fortelle henne om feks. ant sitteplasser, kunstutsmykning, ideer for arkitekturen i operaen, ant steiner og tykkelse osv... fordi jeg har vært på en omvisning som min psykiater syns hørtes interessant ut.

Jeg er så fortvilt over meg selv, over at jeg ikke forstår ting og hvis dette har med asperger å gjøre så vet jeg ikke hvordan livet skal ordne seg for meg.

Jeg må forstå dette til onsdag, kan noen hjelpe meg?

(det finnes lyspunkter, men de er grumsete, jeg kan få jobb etter hvert på Unicus, men da skjønner jeg hva min psykiater mente om at jeg ikke på noen måte kan fungere som lege, derfor hater jeg asperger syndrom!) (de fleste med asperger får ikke jobb etter endt utdanning det er realiteten, selv om vi ser normale ut, det sa psykologen til meg på fredag på SYA, derfor er jeg også lei meg)

(jeg gråter på innsiden, det er vondt, men det ser ingen)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hadde alle mennesker bare vært fornuftige og gode hele tiden, hadde vi knapt hatt behov for lover.

Det finnes dessverre utallige eksempler på at helsearbeidere har utnyttet pasienters vennskap og gode følelser. Blant annet må det være lover som regulerer forholdet mellom en behandler og en pasient.

Jeg synes du skal være glad for at du har en psykiater som oppfører seg korrekt og i tråd med fagetiske og juridiske regler :-)

Lykke til med en konsert som må være den aller beste en kan ønske seg :-)

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror du får det bedre og blir mindre sliten i det du aksepterer at du har aspergers.

Aksepter og godta deg som et flott individ uten diabetes eller kraftig allergi- men med asperger.

Mange mennesker har en eller annen sykdom som de må lære å akseptere og lære seg å leve med. Noen har diabetes og må alltid huske på hva å spise og ikke spise- og NÅR de spiser. Andre kan ikke dra på besøk til folk med dyr uten først å tenke medisin mot allergi. Andre igjen sliter med gjentatte urinveisinfeksjoner eller de er inkonsistent og lekker ufrivillig urin.

Fellesnevner er at mange sliter med noe- og de fleste får det bedre når de aksepterer situasjonen og gjør det beste ut av den.

[Gjest Hulderen]

Fortalte ikke behandleren deg hvorfor loven er sånn? En behandler får heller ikke lov til å bli kjæreste med en pasient. Det er fordi en behandler står i en maktposisjon overfor pasienten sin. En pasient kan lett føle seg tiltrukket ogbli avhengig av behandleren. Derfor skal de ikke omgås privat.

Er det ikke noen annen du kan spørre? Det er mange som liker å gå i Operaen, det burde være mulig for deg å finne noen.

[mariaflyfly]

Må du forstå den loven, da? Se om du kan slå deg til ro med at det finnes et lovverk som hindrer psykiateren din i å være med deg på konsert, og slik er det bare. Noen ganger skal man ikke forstå seg ihjæl på ting!

Gled deg heller til å høre en av verdens mest fantastiske stemmer synge! Jeg kjenner at jeg blir litt misunnelig på deg, som skal på den konserten! Kos deg

[Gjest Hulderen]

Der har du løsningen på følge: Spør Mariaflyfly

Jeg tror hun er sporty nok til å stille opp og gå sammen med deg.

[Kim78]

''Det er jeg fordi jeg ikke blir kvitt asperger syndrom og det føles som om jeg kveles!''

Men hvis du manglet en fot, og argumenterte mot alle som sier at "du mangler jo den foten", så ville du også vært sliten! Du slåss jo mot virkeligheten - virkeligheten er at du har Aspergers, og ferdig med det.

I stedet for å slåss mot den, aksepter den slik den er, og lag en plan for hvordan du skal leve best mulig med det. Det er en langt bedre plan enn en endeløs slåsskamp hvor du insisterer at du ikke har Aspergers. :-)

Så slipper du å bli så sliten!

[Madelenemie]

Hadde alle mennesker bare vært fornuftige og gode hele tiden, hadde vi knapt hatt behov for lover.

Det finnes dessverre utallige eksempler på at helsearbeidere har utnyttet pasienters vennskap og gode følelser. Blant annet må det være lover som regulerer forholdet mellom en behandler og en pasient.

Jeg synes du skal være glad for at du har en psykiater som oppfører seg korrekt og i tråd med fagetiske og juridiske regler :-)

Lykke til med en konsert som må være den aller beste en kan ønske seg :-)

Hei!

tusen takk for alle tilbakemeldinger da.

Jeg skal tenke på dem, men som dere vet bruker jeg tid på å tenke og tid på å forstå ting.

Jeg tenker på den loven, for å forstå den, men jeg skal også som du skriver være glad for mine psykiaters holdning, ja jeg vet det, hun er et 100 %ærlig menneske, og selvfølgelig når jeg tenker meg om viser jo dette hennes kvalitet når hun til tross for lyst ikke blir med, ja for hun sa hun virkelig skulle villet høre Cecilie Bartoli, men så er det denne loven.

Min mann sa at hvis jeg slutter hos min psykiater da er saken en annen, men jeg vil ikke slutte for hvis jeg slutter vil jeg nesten aldri se henne for jeg pleier ikke å gå på besøk til noen annen hver uke.

Jeg har lurt på hvordan Tor Erling Staff tenker, ja for han har ingen venner og det er han glad for sa han i A-magasinet. Jeg liker mennesker mer enn jeg har overskudd til, det er en motsetning, jeg lurer på om jeg under asperger syndrom er ganske sosial. Dere vet det at jeg tenker på mye, jeg tenker på at jeg vil på shopping med min venninne og jeg tenker at jeg er med min mann i selskap, men når dagen kommer, syns jeg det er enklest at han går, hvis jeg ikke må. Noen ganger må man og da blir man sliten, men som regel går min mann alene for han har så mange venner, og det er jo litt selvvalgt. Dessuten blir han ikke sliten, så selv om han savner meg syns han ofte det er best at jeg er hjemme. ( altså i teorien gjør jeg mye, men jeg syns det er slitsomt når den sosiale omgangsformen er sånn at man snakker så kort om ulike temaer, det går bedre hvis jeg er med noen som er lidenskapelig interessert i noe og forteller meg om dette, det liker jeg, alt fra historie til vitenskap mye forskjellig egentlig. Når jeg har fått en tanke om noe, er temaet gjerne over og da er det rart å ta dette opp igjen har jeg fått vite)

Jo jeg har en venninne som elsker Cecilie Bartoli, men nå foreslo min psykiater at jeg skulle spørre min datter, hun er 12 år og flink på fiolin.

Jeg skal snakke med min psykiater om det på onsdag for saken er den at går jeg med min mann slapper jeg mer av, samt trenger ikke tenke på hvor jeg skal henge jakken min, da bare følger jeg han, det er enkelt. Man bestiller drikke og snacks på forhånd slik at det står jo klart i pausen, så jeg trenger heller ikke stå i kø, likevel liker jeg å gå med min mann for da trenger jeg ikke lure på så mye og jeg liker å holde i noens arm. Med min psykiater hadde jeg tenkt det motsatt altså ta ansvar for henne, selv om det ville være slitsomt for meg, for jeg er mer kjent i Operaen enn henne føler jeg, det er mye hun ikke vet for hun har ikke vært på den omvisningen enda.

Det er jo synd å ha med en mann som ikke liker Opera, jeg ser flere her liker henne, det er vanskelig å tenke hvordan min mann ikke kan høre den spesielle klangen i stemmen hennes?

Egentlig har jeg nå lyst til å gi billettene til min psykiater slik at hun kan ta med sin særboer, jeg tror kanskje det blir den beste løsningen fordi nå vet hun at 15 mai kl 18.00 synger hun i Operaen. Kanskje min psykiater ikke får det helt lett med å tenke på det, og det vil jeg ikke. Det eneste som gjør det vanskelig er at min mann kanskje blir sur for han måtte kutte ut trening en dag for å kjøre meg ned kl 19.30 til Operaen, for å kjøpe de billettene da jeg ble fortvilt fordi det ikke var billetter igjen på orkester eller parkett på nettet, men der nede hadde de likevel billetter, vi rakk det så vidt og min mann virket ikke fornøyd. Jeg spurte om han var sur, da sa han nei, men jeg vet han sier motsatt noen ganger, for jeg kjenner han godt, jeg vet bare aldri helt når og måten han sa nei på var mere anstrengt, jeg vet ikke om han bare var sliten.

Jeg vil gjerne høre henne, men hva skal jeg gjøre når også min psykiater vil høre henne og det ikke er flere billetter igjen, det tror jeg ikke dere vet heller, men muligens tilbyr jeg henne billettene også lar jeg valget bli hennes, da kan jeg ha fred med at hun har valgt. Jeg kan jo bare dra til København å høre henne, dessuten skal jeg til Berlin neste vår (min psykiaters forslag) og da kan jeg jo få en ny sjanse.

Jeg er glad dere hjelper meg med å plassere noen tanker og det er hyggelig av dere og oppmuntre meg sånn. Tusen takk, jeg skal ta med meg ordene og tenke på dem i natt.

Det som er vanskelig er jo at jeg vet min psykiater aldri ville utnytte meg, og da er det litt dumt at loven gjelder uten unntak.

Og man kan jo ikke utnytte noen i en Opera og det er da også sjelden jeg går ut med noen.

(til slutt: asperger er mye verre en diabetes og inkontinens, jeg ville gjerne hatt begge deler og mye annet enn asperger syndrom, heller manglet en fot, jeg kunne jo fått meg en protese. Jeg vet du mener det godt, men å gå levende og bevisst rundt å se hvordan man misforstår er vondt, og det er sårende når andre påpeker at jeg spør om innlysende ting. Av en merkelig grunn syns ikke min psykiater det, hun sier ofte "nei det skjønner jeg godt at du lurer på det er det ikke noe rart i". Jeg mener ikke å bagatellisere andres lidelser, men jeg har det ikke gøy med asperger syndrom)

Takk for hjelpen:)

[frosken]

Hei!

tusen takk for alle tilbakemeldinger da.

Jeg skal tenke på dem, men som dere vet bruker jeg tid på å tenke og tid på å forstå ting.

Jeg tenker på den loven, for å forstå den, men jeg skal også som du skriver være glad for mine psykiaters holdning, ja jeg vet det, hun er et 100 %ærlig menneske, og selvfølgelig når jeg tenker meg om viser jo dette hennes kvalitet når hun til tross for lyst ikke blir med, ja for hun sa hun virkelig skulle villet høre Cecilie Bartoli, men så er det denne loven.

Min mann sa at hvis jeg slutter hos min psykiater da er saken en annen, men jeg vil ikke slutte for hvis jeg slutter vil jeg nesten aldri se henne for jeg pleier ikke å gå på besøk til noen annen hver uke.

Jeg har lurt på hvordan Tor Erling Staff tenker, ja for han har ingen venner og det er han glad for sa han i A-magasinet. Jeg liker mennesker mer enn jeg har overskudd til, det er en motsetning, jeg lurer på om jeg under asperger syndrom er ganske sosial. Dere vet det at jeg tenker på mye, jeg tenker på at jeg vil på shopping med min venninne og jeg tenker at jeg er med min mann i selskap, men når dagen kommer, syns jeg det er enklest at han går, hvis jeg ikke må. Noen ganger må man og da blir man sliten, men som regel går min mann alene for han har så mange venner, og det er jo litt selvvalgt. Dessuten blir han ikke sliten, så selv om han savner meg syns han ofte det er best at jeg er hjemme. ( altså i teorien gjør jeg mye, men jeg syns det er slitsomt når den sosiale omgangsformen er sånn at man snakker så kort om ulike temaer, det går bedre hvis jeg er med noen som er lidenskapelig interessert i noe og forteller meg om dette, det liker jeg, alt fra historie til vitenskap mye forskjellig egentlig. Når jeg har fått en tanke om noe, er temaet gjerne over og da er det rart å ta dette opp igjen har jeg fått vite)

Jo jeg har en venninne som elsker Cecilie Bartoli, men nå foreslo min psykiater at jeg skulle spørre min datter, hun er 12 år og flink på fiolin.

Jeg skal snakke med min psykiater om det på onsdag for saken er den at går jeg med min mann slapper jeg mer av, samt trenger ikke tenke på hvor jeg skal henge jakken min, da bare følger jeg han, det er enkelt. Man bestiller drikke og snacks på forhånd slik at det står jo klart i pausen, så jeg trenger heller ikke stå i kø, likevel liker jeg å gå med min mann for da trenger jeg ikke lure på så mye og jeg liker å holde i noens arm. Med min psykiater hadde jeg tenkt det motsatt altså ta ansvar for henne, selv om det ville være slitsomt for meg, for jeg er mer kjent i Operaen enn henne føler jeg, det er mye hun ikke vet for hun har ikke vært på den omvisningen enda.

Det er jo synd å ha med en mann som ikke liker Opera, jeg ser flere her liker henne, det er vanskelig å tenke hvordan min mann ikke kan høre den spesielle klangen i stemmen hennes?

Egentlig har jeg nå lyst til å gi billettene til min psykiater slik at hun kan ta med sin særboer, jeg tror kanskje det blir den beste løsningen fordi nå vet hun at 15 mai kl 18.00 synger hun i Operaen. Kanskje min psykiater ikke får det helt lett med å tenke på det, og det vil jeg ikke. Det eneste som gjør det vanskelig er at min mann kanskje blir sur for han måtte kutte ut trening en dag for å kjøre meg ned kl 19.30 til Operaen, for å kjøpe de billettene da jeg ble fortvilt fordi det ikke var billetter igjen på orkester eller parkett på nettet, men der nede hadde de likevel billetter, vi rakk det så vidt og min mann virket ikke fornøyd. Jeg spurte om han var sur, da sa han nei, men jeg vet han sier motsatt noen ganger, for jeg kjenner han godt, jeg vet bare aldri helt når og måten han sa nei på var mere anstrengt, jeg vet ikke om han bare var sliten.

Jeg vil gjerne høre henne, men hva skal jeg gjøre når også min psykiater vil høre henne og det ikke er flere billetter igjen, det tror jeg ikke dere vet heller, men muligens tilbyr jeg henne billettene også lar jeg valget bli hennes, da kan jeg ha fred med at hun har valgt. Jeg kan jo bare dra til København å høre henne, dessuten skal jeg til Berlin neste vår (min psykiaters forslag) og da kan jeg jo få en ny sjanse.

Jeg er glad dere hjelper meg med å plassere noen tanker og det er hyggelig av dere og oppmuntre meg sånn. Tusen takk, jeg skal ta med meg ordene og tenke på dem i natt.

Det som er vanskelig er jo at jeg vet min psykiater aldri ville utnytte meg, og da er det litt dumt at loven gjelder uten unntak.

Og man kan jo ikke utnytte noen i en Opera og det er da også sjelden jeg går ut med noen.

(til slutt: asperger er mye verre en diabetes og inkontinens, jeg ville gjerne hatt begge deler og mye annet enn asperger syndrom, heller manglet en fot, jeg kunne jo fått meg en protese. Jeg vet du mener det godt, men å gå levende og bevisst rundt å se hvordan man misforstår er vondt, og det er sårende når andre påpeker at jeg spør om innlysende ting. Av en merkelig grunn syns ikke min psykiater det, hun sier ofte "nei det skjønner jeg godt at du lurer på det er det ikke noe rart i". Jeg mener ikke å bagatellisere andres lidelser, men jeg har det ikke gøy med asperger syndrom)

Takk for hjelpen:)

Du skal selv gå i operaen, enten sammen med din datter, din mann eller en venninne.

Din psykiater har ikke anledning til å motta dine billetter. Dette går inn under samme typen regelverk som gjør at hun ikke kan bli med deg i operaen.

Tror du det er mulig for deg å bare glede deg til å gå på konserte, og glemme det med at du gjerne ville hatt med psykiateren?

[Madelenemie]

Du skal selv gå i operaen, enten sammen med din datter, din mann eller en venninne.

Din psykiater har ikke anledning til å motta dine billetter. Dette går inn under samme typen regelverk som gjør at hun ikke kan bli med deg i operaen.

Tror du det er mulig for deg å bare glede deg til å gå på konserte, og glemme det med at du gjerne ville hatt med psykiateren?

Hei!

Jeg vet ikke, jeg har tenkt på det, men det ville vært lettere hvis hun bare var opptatt, men nå som jeg vet at hun virkelig vil, men ikke kan pga av en lov så føler jeg kanskje jeg burde gitt henne billettene.

Jeg tror jeg kommer til å tenke på at hun burde vært der og at jeg savner henne, men hvis min mann er der er det nok lettest fordi han er sånn en moro mann hvis du skjønner hva jeg mener, tuller mye med meg, sånn at jeg ler. (ikke når han tuller av ting jeg gjør, men han har alltid en historie som er morsom)

Det er de to som er mine beste venner vet du.

Og det vet min psykiater for jeg skrev det til henne, da skrev hun at hun "din mann elsker deg og du betyr mye for mange og meg", det var jo veldig pent skrevet til meg, samt at hun ble rørt over at jeg inviterte henne, det var også snilt for det var ikke lett for meg, da jeg er vant til å se henne på et bestemt sted og liker at ting er vanlige.

Slik at jeg vil nok savne henne veldig når en lov liksom forhindrer henne og hun ellers har lyst. Har hun ikke lyst når hun skrev, "tusen takk for at du inviterer meg, jeg blir helt rørt jeg", betyr det at hun egentlig hadde villet hvis jeg ikke var hennes pasient og loven forbyr det?

[Madelenemie]

Du skal selv gå i operaen, enten sammen med din datter, din mann eller en venninne.

Din psykiater har ikke anledning til å motta dine billetter. Dette går inn under samme typen regelverk som gjør at hun ikke kan bli med deg i operaen.

Tror du det er mulig for deg å bare glede deg til å gå på konserte, og glemme det med at du gjerne ville hatt med psykiateren?

Hei!

Om du orker kunne du svare meg på dette også:

Hvorfor var psykologen på NAV så sikker på at jeg har asperger syndrom når han ikke har utredet meg?

Jeg spurte han og han sa, "Jeg er helt sikker på at du har asperger syndrom", når jeg spurte hvorfor sa han "du spør om svært innlysende ting i din mail som ikke samsvarer med dine karakterer". Jeg spurte om eksempler og han husket ikke på kontoret, men kom på noe annet som skjedde med en foreleser som mistet alt i gulvet fordi han mente jeg ikke holdt opp døren for han. Saken er den at jeg spurte om jeg skulle gjøre det, men han sa nei, det var etter det han mistet alt og ga med skylden? Han var ikke sint mer enn den dagen på meg.

Jeg skulle ønske jeg fikk det sånn helt klart for meg hvorfor andre oppdager at jeg har asperger syndrom, ja for jeg ser helt normal ut.

Det er ikke sikkert du heller vet svaret, men jeg spør bare:)

Takk for hjelpen i alle-fall:)

[Mirabell]

Hei!

Jeg vet ikke, jeg har tenkt på det, men det ville vært lettere hvis hun bare var opptatt, men nå som jeg vet at hun virkelig vil, men ikke kan pga av en lov så føler jeg kanskje jeg burde gitt henne billettene.

Jeg tror jeg kommer til å tenke på at hun burde vært der og at jeg savner henne, men hvis min mann er der er det nok lettest fordi han er sånn en moro mann hvis du skjønner hva jeg mener, tuller mye med meg, sånn at jeg ler. (ikke når han tuller av ting jeg gjør, men han har alltid en historie som er morsom)

Det er de to som er mine beste venner vet du.

Og det vet min psykiater for jeg skrev det til henne, da skrev hun at hun "din mann elsker deg og du betyr mye for mange og meg", det var jo veldig pent skrevet til meg, samt at hun ble rørt over at jeg inviterte henne, det var også snilt for det var ikke lett for meg, da jeg er vant til å se henne på et bestemt sted og liker at ting er vanlige.

Slik at jeg vil nok savne henne veldig når en lov liksom forhindrer henne og hun ellers har lyst. Har hun ikke lyst når hun skrev, "tusen takk for at du inviterer meg, jeg blir helt rørt jeg", betyr det at hun egentlig hadde villet hvis jeg ikke var hennes pasient og loven forbyr det?

''nå som jeg vet at hun virkelig vil, men ikke kan pga av en lov så føler jeg kanskje jeg burde gitt henne billettene.''

Jeg er ganske sikker på at den samme loven gjør at hun ikke kan ta imot en sånn dyr gave. Gå selv du, f.eks. sammen med mannen din! Og prøv å glemme at psykiateren ikke kan gå sammen med deg.

''Har hun ikke lyst når hun skrev, "tusen takk for at du inviterer meg, jeg blir helt rørt jeg", betyr det at hun egentlig hadde villet hvis jeg ikke var hennes pasient og loven forbyr det?''

Det betyr at hun ble rørt og glad for at du inviterte henne, men ikke nødvendigvis at hun gjerne vil gå. (På samme måte som at man kan bli glad for at noen gir en gave, selv om man ikke nødvendigvis blir glad for selve tingen. "det er tanken som teller" (Men hvis hun liker musikken, hadde hun sikkert lyst.)

[Mirabell]

Hei!

Om du orker kunne du svare meg på dette også:

Hvorfor var psykologen på NAV så sikker på at jeg har asperger syndrom når han ikke har utredet meg?

Jeg spurte han og han sa, "Jeg er helt sikker på at du har asperger syndrom", når jeg spurte hvorfor sa han "du spør om svært innlysende ting i din mail som ikke samsvarer med dine karakterer". Jeg spurte om eksempler og han husket ikke på kontoret, men kom på noe annet som skjedde med en foreleser som mistet alt i gulvet fordi han mente jeg ikke holdt opp døren for han. Saken er den at jeg spurte om jeg skulle gjøre det, men han sa nei, det var etter det han mistet alt og ga med skylden? Han var ikke sint mer enn den dagen på meg.

Jeg skulle ønske jeg fikk det sånn helt klart for meg hvorfor andre oppdager at jeg har asperger syndrom, ja for jeg ser helt normal ut.

Det er ikke sikkert du heller vet svaret, men jeg spør bare:)

Takk for hjelpen i alle-fall:)

''Jeg skulle ønske jeg fikk det sånn helt klart for meg hvorfor andre oppdager at jeg har asperger syndrom''

Jeg tror det er nettopp det at du har AS som gjør at du ikke klarer å se selv hva det er som gjør at andre ser det. På samme måte som du ville sett det hvis en person marsjerte (eller danser) i utakt når alle andre går/danser i takt. Personen selv tror kanskje han holder takten, men mangler rytmesansen.

(vet ikke om det var så god sammenligning, men...)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei!

Om du orker kunne du svare meg på dette også:

Hvorfor var psykologen på NAV så sikker på at jeg har asperger syndrom når han ikke har utredet meg?

Jeg spurte han og han sa, "Jeg er helt sikker på at du har asperger syndrom", når jeg spurte hvorfor sa han "du spør om svært innlysende ting i din mail som ikke samsvarer med dine karakterer". Jeg spurte om eksempler og han husket ikke på kontoret, men kom på noe annet som skjedde med en foreleser som mistet alt i gulvet fordi han mente jeg ikke holdt opp døren for han. Saken er den at jeg spurte om jeg skulle gjøre det, men han sa nei, det var etter det han mistet alt og ga med skylden? Han var ikke sint mer enn den dagen på meg.

Jeg skulle ønske jeg fikk det sånn helt klart for meg hvorfor andre oppdager at jeg har asperger syndrom, ja for jeg ser helt normal ut.

Det er ikke sikkert du heller vet svaret, men jeg spør bare:)

Takk for hjelpen i alle-fall:)

Har du sett filmen Adam? Anbefaler deg å gjøre det. Der vil du se hvordan vi andre kan se det.

[frosken]

Hei!

Om du orker kunne du svare meg på dette også:

Hvorfor var psykologen på NAV så sikker på at jeg har asperger syndrom når han ikke har utredet meg?

Jeg spurte han og han sa, "Jeg er helt sikker på at du har asperger syndrom", når jeg spurte hvorfor sa han "du spør om svært innlysende ting i din mail som ikke samsvarer med dine karakterer". Jeg spurte om eksempler og han husket ikke på kontoret, men kom på noe annet som skjedde med en foreleser som mistet alt i gulvet fordi han mente jeg ikke holdt opp døren for han. Saken er den at jeg spurte om jeg skulle gjøre det, men han sa nei, det var etter det han mistet alt og ga med skylden? Han var ikke sint mer enn den dagen på meg.

Jeg skulle ønske jeg fikk det sånn helt klart for meg hvorfor andre oppdager at jeg har asperger syndrom, ja for jeg ser helt normal ut.

Det er ikke sikkert du heller vet svaret, men jeg spør bare:)

Takk for hjelpen i alle-fall:)

For meg er det opplagt at du har en form for annerledeshet; at du opplever tilværelsen på måter som er forskjellig fra det flertallet gjør. Jeg ville ikke kunne ha sett det bare ved å se deg gå forbi på gaten, men jeg tror at jeg ville ha merket det ganske raskt i samtale med deg.

For oss her på doktoronline så har dine innlegg skrevet nettopp ut fra ditt "annerledesperspektiv" vært berikende. Tror det er mange av oss som berøres av din måte å skrive om ditt liv og dine måter å se verden på.

Psykologen på SyA uttaler seg nok aller mest på grunnlag av at han allerede før du traff ham, så hadde han fått beskjed om at du hadde Asperger. Han vet at du er grundig utredet av en kompetent psykiater. Siden han allerede vet at du har Asperger, så er det også lett for ham å legge merke til ting du sier som passer med det han allerede vet om Asperger. Jeg synes det var synd at han ikke kunne komme på konkrete eksempler da du spurte ham, det ville kanskje vært greiere for deg å forholde deg til det han sa om han hadde vært konkret.

[frosken]

Hei!

Jeg vet ikke, jeg har tenkt på det, men det ville vært lettere hvis hun bare var opptatt, men nå som jeg vet at hun virkelig vil, men ikke kan pga av en lov så føler jeg kanskje jeg burde gitt henne billettene.

Jeg tror jeg kommer til å tenke på at hun burde vært der og at jeg savner henne, men hvis min mann er der er det nok lettest fordi han er sånn en moro mann hvis du skjønner hva jeg mener, tuller mye med meg, sånn at jeg ler. (ikke når han tuller av ting jeg gjør, men han har alltid en historie som er morsom)

Det er de to som er mine beste venner vet du.

Og det vet min psykiater for jeg skrev det til henne, da skrev hun at hun "din mann elsker deg og du betyr mye for mange og meg", det var jo veldig pent skrevet til meg, samt at hun ble rørt over at jeg inviterte henne, det var også snilt for det var ikke lett for meg, da jeg er vant til å se henne på et bestemt sted og liker at ting er vanlige.

Slik at jeg vil nok savne henne veldig når en lov liksom forhindrer henne og hun ellers har lyst. Har hun ikke lyst når hun skrev, "tusen takk for at du inviterer meg, jeg blir helt rørt jeg", betyr det at hun egentlig hadde villet hvis jeg ikke var hennes pasient og loven forbyr det?

''Slik at jeg vil nok savne henne veldig når en lov liksom forhindrer henne og hun ellers har lyst. Har hun ikke lyst når hun skrev, "tusen takk for at du inviterer meg, jeg blir helt rørt jeg", betyr det at hun egentlig hadde villet hvis jeg ikke var hennes pasient og loven forbyr det?

''

Jeg tror det betyr at hun skjønner at du forsøkte å gi henne en flott gave, og at hun blir rørt over omtanken og viljen din til å yte. Selv om hunne kunnne hatt lyst til å gå på konserten, så tror jeg hun er enig i at man har et regelverk som fraråder sammenblanding av behandling og privat kontakt.

[tzatziki1365380058]

Hei Madelenemie!

Jeg har ikke lest noen andre innlegg som du har skrevet her inne, tror jeg, men jeg vil bare si at jeg blir veldig berørt av det du skriver her nå. Synes du er utrolig flink til å sette ord på din situasjon og tankene dine, og den annerledesheten du synes det er så trist og slitsomt å ha. Jeg har sjelden lest noe som har gjort sånn inntrykk på meg.

Jeg håper virkelig du kommer til å få en fantastisk konsertopplevelse, og at du klarer å glede deg over det, selv om du egentlig gjerne skulle gått med psykiateren din.

[Madelenemie]

Har du sett filmen Adam? Anbefaler deg å gjøre det. Der vil du se hvordan vi andre kan se det.

Hei!

Ja jeg har sett Adam med min mann:)

Det var en god film som på mange måter var en fin brobygger mellom min mann og meg, jeg klarer ikke forklare det helt nå,det vil bli en lang forklaring, men jeg så da at det normale for meg, ikke er så normalt for min mann. Min mann gråt et par ganger og jeg vet ikke hvorfor, jeg tenkte på om jeg burde legge hånden rundt han, men jeg blir ofte sittende å lure på hva som skjer, for normalt er min mann glad.

Og min mann sier han syns det var fint å se det på den måten filmatisert. Jeg kjente meg igjen i å være i selskap og ikke forstå hvor mye som er nok for andre å høre om et tema, men at min mann gjenkjente så mye, det var litt rart for meg.

Jeg kjøpte den og ga den til min psykiater, men hun har ikke fått sett den enda tror jeg . Faktisk så vi en film til min mann og jeg, den heter "My name is Khan", den var også en tankevekker for meg, for jeg husker at da de var i selskap spurte verten "Hvordan smakte kyllingen" Khan svarte da, "den var tørr" også lo alle på filmen, inkludert min mann foran TVen, jeg oppdaget da av meg selv at det var altså et morsomt svar og at man ikke er forventet å svare ærlig. Men det sjokkerer meg ganske mye for hvorfor spør man hvordan maten er hvis man ikke vil vite det?

Slik at disse filmene var opplysende for meg som selv har dette syndromet, men det rare er at min mann ser meg, ja for jeg har nok litt mer sosiale antenner. (men det er min egen vurdering og ikke en absolutt objektiv vurdering og når jeg tenker meg om nå så tror jeg ikke min mann nødvendigvis er helt enig)

Likevel om min mann har savn sier han at han elsker meg og ville giftet seg med meg på nytt (da ble jeg overrasket og glad) så det er mulig å elske hverandre til tross for ulikhet, men det er til tider strevsomt, men siden jeg får hjelp til å forstå min mann går det lettere, men uten min psykiater hadde det blitt vanskelig.

[Madelenemie]

For meg er det opplagt at du har en form for annerledeshet; at du opplever tilværelsen på måter som er forskjellig fra det flertallet gjør. Jeg ville ikke kunne ha sett det bare ved å se deg gå forbi på gaten, men jeg tror at jeg ville ha merket det ganske raskt i samtale med deg.

For oss her på doktoronline så har dine innlegg skrevet nettopp ut fra ditt "annerledesperspektiv" vært berikende. Tror det er mange av oss som berøres av din måte å skrive om ditt liv og dine måter å se verden på.

Psykologen på SyA uttaler seg nok aller mest på grunnlag av at han allerede før du traff ham, så hadde han fått beskjed om at du hadde Asperger. Han vet at du er grundig utredet av en kompetent psykiater. Siden han allerede vet at du har Asperger, så er det også lett for ham å legge merke til ting du sier som passer med det han allerede vet om Asperger. Jeg synes det var synd at han ikke kunne komme på konkrete eksempler da du spurte ham, det ville kanskje vært greiere for deg å forholde deg til det han sa om han hadde vært konkret.

Hei!

Ja takk for svaret.

Nå minner det meg om at min psykiater jo vil ha visse ting jeg har skrevet om til henne innsendt til et forlag og derfor er det nok noe ved det jeg skriver som får en til å tenke asperger syndrom. Ja og jeg hadde sendt flere mail til denne psykologen på SYA fordi jeg egentlig ikke ville komme, men så bestemte han at nå skulle jeg komme likevel og det ble bra, men jeg grudde meg for jeg kjente ikke han, men så gikk det så bra og han var så hyggelig mot meg. (jeg ble litt lei meg av det der med hvor dystert det ser ut med vanlig jobb og nå skrev min psykiater at "du skal slutte å gripe etter stjernene, den Heidi som er er en fin person osv..."hun mener at hun alltid har ment jeg vil trenge noe tilrettelegging, ja slik at der kan man se, jeg innbilte meg hun mente jeg delvis kunne bli kvitt asperger ved å være flink , men så viser det seg at det hun mener er at jeg kan få god livskvalitet. Jeg håper bare at hun vil være min venn selv om jeg har en utviklingsforstyrrelse, jeg gjør ganske mange feil, men jeg er ærlig og det er jo også en god egenskap, problemet er vel at jeg er for ærlig, men noen ganger er vel det greit også.

Unicus er en telenor bedrift med uttesting av software og jeg liker å tenke på at hvis jeg ikke greier å få meg jobb så kan SYA hjelpe meg å få jobb der. Selv om jeg ikke har datautdanning så trengte jeg ikke det, bare jeg er teknisk interessert og lærer fort.

Slik at psykologen var vennlig mot meg, han har skrevet et hefte om aspergere i arbeidslivet, så han viste jo samtidig sannsynligvis mye om asperger, han sa da at det stort sett var det han jobbet med.

Men at han sa "jeg forstår at du ikke vil ha asperger syndrom" betydde så mye at jeg skal skrive til han en dag og fortelle han det.

takk for hjelp da.

[Madelenemie]

''Jeg skulle ønske jeg fikk det sånn helt klart for meg hvorfor andre oppdager at jeg har asperger syndrom''

Jeg tror det er nettopp det at du har AS som gjør at du ikke klarer å se selv hva det er som gjør at andre ser det. På samme måte som du ville sett det hvis en person marsjerte (eller danser) i utakt når alle andre går/danser i takt. Personen selv tror kanskje han holder takten, men mangler rytmesansen.

(vet ikke om det var så god sammenligning, men...)

Hei!

Nei det var ikke en god sammenligning for jeg merker godt når jeg ikke følger rytmen i en dans, jeg kommer ut av den når jeg må tenke på hvilken vei jeg skal snurre.

Men takk for at du prøve å forklare meg:)

Jeg tror det er noe jeg skriver, det tror jeg av mange grunner, mest fordi flere har sagt det, men uten konkrete eksempler.

kanskje jeg skal skrive til den psykologen å spørre han, han husket jo bare ikke sa han fordi han ikke hadde min mail foran seg:)

Men jeg skjønner at jeg avslører noe ved det jeg skriver, men det gjør jeg faktisk også ved det jeg sier, flere ganger skjer det rare ting, derfor sier mange til min mann "så flott at du er åpen om at din kone har asperger" det er ikke så mange som ikke tror dette, slik at det er vel klønetheten min da, også ser jeg vel av og til for mye bort, jeg ser bort når jeg tenker.

takk for hjelpen.