Er så sliten, kan noen hjelpe meg?

[Mirabell]

Hei!

Nei det var ikke en god sammenligning for jeg merker godt når jeg ikke følger rytmen i en dans, jeg kommer ut av den når jeg må tenke på hvilken vei jeg skal snurre.

Men takk for at du prøve å forklare meg:)

Jeg tror det er noe jeg skriver, det tror jeg av mange grunner, mest fordi flere har sagt det, men uten konkrete eksempler.

kanskje jeg skal skrive til den psykologen å spørre han, han husket jo bare ikke sa han fordi han ikke hadde min mail foran seg:)

Men jeg skjønner at jeg avslører noe ved det jeg skriver, men det gjør jeg faktisk også ved det jeg sier, flere ganger skjer det rare ting, derfor sier mange til min mann "så flott at du er åpen om at din kone har asperger" det er ikke så mange som ikke tror dette, slik at det er vel klønetheten min da, også ser jeg vel av og til for mye bort, jeg ser bort når jeg tenker.

takk for hjelpen.

''Nei det var ikke en god sammenligning for jeg merker godt når jeg ikke følger rytmen i en dans,''

Synd du ikke forstod det, jeg kan prøve igjen:

DU merker det, for DU har rytmesans. En person UTEN rytmesans merker det kanskje ikke, for rytmesansen mangler. (Vedkommende konsentrere seg og jobber, men greier det likevel ikke.)

Det er defor det er vanskelig for deg å skjønne hvorfor det er lett å se at du har AS, nettopp fordi du har AS.

[Madelenemie]

''Nei det var ikke en god sammenligning for jeg merker godt når jeg ikke følger rytmen i en dans,''

Synd du ikke forstod det, jeg kan prøve igjen:

DU merker det, for DU har rytmesans. En person UTEN rytmesans merker det kanskje ikke, for rytmesansen mangler. (Vedkommende konsentrere seg og jobber, men greier det likevel ikke.)

Det er defor det er vanskelig for deg å skjønne hvorfor det er lett å se at du har AS, nettopp fordi du har AS.

Hei!

Jo jeg forstod det når jeg fikk tenkt meg om,

Det går bra

Men jeg forstår fortsatt ikke hvordan hun rakk å diskutere dette i klassen med 29 elever når hun skrev det 08.46, men det er vel en grunn.

Jeg håper jeg får større klarhet i det nå, dessuten minnet dr Nils Håvard Dahl meg på disse filmene og de sier også noe, men min psykiater merker ikke så godt at jeg har asperger tror jeg, av og til, men slett ikke alltid. Men glemmer at jeg har det gjør hun aldri det har hun tilbakevist så mange ganger at jeg skal prøve aldri å spørre igjen. Man tenker jo litt, for i 1013 forsvinner diagnosen og da står jeg muligens uten diagnose, jeg tror ikke det blir alle med asperger som kommer inn under autismeparaplyen, det tror jeg det skal litt mer til for å gjøre. Men hvem vet.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger.

[Madelenemie]

''Nei det var ikke en god sammenligning for jeg merker godt når jeg ikke følger rytmen i en dans,''

Synd du ikke forstod det, jeg kan prøve igjen:

DU merker det, for DU har rytmesans. En person UTEN rytmesans merker det kanskje ikke, for rytmesansen mangler. (Vedkommende konsentrere seg og jobber, men greier det likevel ikke.)

Det er defor det er vanskelig for deg å skjønne hvorfor det er lett å se at du har AS, nettopp fordi du har AS.

Jeg mente selvfølgelig 2013:)

[Madelenemie]

''Hvordan rakk du å diskutere dette i klassen når du skrev svaret kl 08.46?

Jeg skrev jo dette på søndag?''

Jeg forstod det slik at "inif" hadde brukt eksempelet på marsjering som et eksempel på "språkbilder". Altså at det med marsjeringen kunne være eksempel på en situasjon der en person ikke forstår hvorfor han/hun skiller seg ut.

Eksempelet kan brukes om mye annet enn på asberger.

Inif har altså ikke på noen måte latterliggjort det å ha asberger, men vist eksempel på en situasjon der den det gjelder ikke merker at han/hun har en annen adferd enn andre.

Det kan gjelde språk (f.eks. det mange sier lyden sch i stedet for kj og ikke hører at de gjør det), at de har et annet kroppsspråk enn andre uten å merke det, osv.

Forstår du?

Hei!

Ja jeg skjønner det, tenkte det før du skrev det også,

men kl 08.46 har hun rukket å gjøre dette, er ikke det rart?

Det er helt greit for meg, jeg tenker mye språkbilder selv for tiden da jeg prøver å lære meg dem , teknisk og teoretisk, jeg har 2 tykke bøker om dem.

Men i praksis rekker jeg ikke alltid å bruke dem, men språket i mail er blitt mer frodig av dette, selv om jeg syns mange av dem er som vitser.

[Gjest prust]

Jeg mente selvfølgelig 2013:)

Hva mener du med at diagnosen forsvinner?

[Gjest prust]

Hei!

Ja jeg skjønner det, tenkte det før du skrev det også,

men kl 08.46 har hun rukket å gjøre dette, er ikke det rart?

Det er helt greit for meg, jeg tenker mye språkbilder selv for tiden da jeg prøver å lære meg dem , teknisk og teoretisk, jeg har 2 tykke bøker om dem.

Men i praksis rekker jeg ikke alltid å bruke dem, men språket i mail er blitt mer frodig av dette, selv om jeg syns mange av dem er som vitser.

Jeg mener at hun snakket om dette bildet FØR du i det hele tatt skrev om det. Kanskje i forrige uke, kanskje i uka før der? Hun referte til at de hadde snakket om språkbilder i klassen, og hun hadde diskutert dette bildet med klassen da, ikke i dag.

[Madelenemie]

Hva mener du med at diagnosen forsvinner?

Hei!

Blir tatt ut av DSM-IV når den nye kommer i 2013,

da forsvinner også shcizoid personlighetsforstyrrelse skrev Dr Karterud til meg i en mail. Dette fordi jeg spurte han om noe for en mor som er så fortvilt fordi hennes mann ligner på meg, men har denne personlighetsforstyrrelsen, men han er mye verre sa hun for han er kald. Ja og det må jeg si, hun har det ikke lett, så jeg skrev til Dr Karterud for henne også fikk hun låne mine/min manns bøker om dette temaet.

Det er vist noen grunntrekk som kan være felles men mye er også ikke likt for jeg spiller feks ikke skuespill slik hennes mann gjør, jeg er den jeg er alle steder, det er nokså korrekt å hevde. Jeg later ikke som, men det gjør hennes mann, jeg liker ikke at man later som, det høres ikke trygt ut. Nå er jeg usikker når jeg treffer han for jeg lurer på hva han later som.

[Madelenemie]

Jeg mener at hun snakket om dette bildet FØR du i det hele tatt skrev om det. Kanskje i forrige uke, kanskje i uka før der? Hun referte til at de hadde snakket om språkbilder i klassen, og hun hadde diskutert dette bildet med klassen da, ikke i dag.

Hei!

Å ja takk skal du ha for opplysningen.

[Gjest prust]

Hei!

Blir tatt ut av DSM-IV når den nye kommer i 2013,

da forsvinner også shcizoid personlighetsforstyrrelse skrev Dr Karterud til meg i en mail. Dette fordi jeg spurte han om noe for en mor som er så fortvilt fordi hennes mann ligner på meg, men har denne personlighetsforstyrrelsen, men han er mye verre sa hun for han er kald. Ja og det må jeg si, hun har det ikke lett, så jeg skrev til Dr Karterud for henne også fikk hun låne mine/min manns bøker om dette temaet.

Det er vist noen grunntrekk som kan være felles men mye er også ikke likt for jeg spiller feks ikke skuespill slik hennes mann gjør, jeg er den jeg er alle steder, det er nokså korrekt å hevde. Jeg later ikke som, men det gjør hennes mann, jeg liker ikke at man later som, det høres ikke trygt ut. Nå er jeg usikker når jeg treffer han for jeg lurer på hva han later som.

OK. Jeg kjenner ikke til diagnostiseringen.

Men jeg tror det er viktig for deg, slik aom andre her sier, at du må akseptere deg selv slik du er (det var vel togli som skrev en del fint om det), uansett om diagnosen forsvinner eller ikke.

Du er du, med alle de kvaliteter du har, og også med de vanskeligheter du har med å forstå en del av de mellommenneskelige tingene (bl.a. bildebruk og høflighetsfraser).

[Gjest togli]

Hei!

Takk, så fint det er med mennesker,

synd jeg oppdaget dem så sent, og synd jeg har så vanskelig for å forstå meg på dem.

Min psykiater sa at jeg mangler erfaring fordi jeg har hatt fokus på andre ting enn det normalt mennesker har fokus på, altså hverandre, jeg viste ikke hvor interessant det er å ha fokus på mennesker, bare at jeg blir mer sliten av det.

Det beste er nok hvis jeg greier å gjøre som du sier, og at jeg prøver å ha perspektivet som filmen Adam viser litt i bakhodet (som det er vanlig å si) det er bare det at mennesker har litt sånn smilt av meg hele livet og nå som jeg prøver å forstå ting mer og mer så kommer lengselen om å være som andre, for jeg syns det ser så fint ut å le og være sammen og bare være vanlig:)

Likevel er det som om jeg ikke får det til, til tross for at min psykiater og andre hjelper meg så mye.

For meg er det veldig viktig å ha venner som også er døve, som meg. Sammen med andre døve slapper jeg veldig godt av fordi jeg der er helt "normal". Jeg tror alle mennesker har behov for å gli inn i megden og føle seg som "alle andre". Når man får disse pusterommene fungerer man også bedre sammen med majoriteten. Kanskje du er for lite sammen med andre med asberger?

[Holmes]

For meg er det veldig viktig å ha venner som også er døve, som meg. Sammen med andre døve slapper jeg veldig godt av fordi jeg der er helt "normal". Jeg tror alle mennesker har behov for å gli inn i megden og føle seg som "alle andre". Når man får disse pusterommene fungerer man også bedre sammen med majoriteten. Kanskje du er for lite sammen med andre med asberger?

Psst.... Asperger! Med p.

[Gjest togli]

Psst.... Asperger! Med p.

Shit! Jeg som er rettskrivingsfreak

[Madelenemie]

For meg er det veldig viktig å ha venner som også er døve, som meg. Sammen med andre døve slapper jeg veldig godt av fordi jeg der er helt "normal". Jeg tror alle mennesker har behov for å gli inn i megden og føle seg som "alle andre". Når man får disse pusterommene fungerer man også bedre sammen med majoriteten. Kanskje du er for lite sammen med andre med asberger?

Hei!

Nei jeg tror ikke det egentlig, min psykiater syns det er bedre å være venner på grunnlag av felles interesser sier hun.

Jeg kunne nok bli god venn med min fysikklærer jeg skal sende han noen linjaler som han likte så godt, jeg har bare ikke funnet ut av hvor jeg får kjøpt dem, han hadde nok asperger selv om han ikke hadde diagnosen, mer enn meg, kan man nok si.

Slik at er det felles interesser er jo det fint med venner med asperger, men ellers er nok fellesnevneren interesser.

Jeg har en slik venn, det er mer enn nok, for vedkommende prater mye, og jeg kan få vondt i hodet og orker det i porsjoner. Men jeg har sagt i fra slik at det er klarlagt, men jeg tror jeg også kan prate mye, men det er mer når jeg kommer inn på noe bestemt.

Ellers har jeg jo venner, både min mann som er min bestevenn og min psykiater, min barndomsvenninne og noen andre rundt omkring som helt klart er venner, men de har ikke asperger syndrom, og de er hyggelige alle sammen, og den ene vennen printet ut et hefte om "hvordan være venn med en med asperger syndrom", det var nok for å være hyggelig. Jeg er ikke så spesiell, jeg blir bare sliten av skiftende temaer og liker så godt å bare være hjemme med mine ting.

Jeg ble skikkelig oppgitt en gang jeg dro på et asperger treff for jeg ble så overbelastet at jeg ble sengeliggende etter på, derfor orker jeg ikke dette. Jeg likte aspergere treffene som ble holdt på autismeenheten, for der hadde man avtalte temaer og ikke bare "kom og prat om hva man vil", det siste liker jeg ikke. Jeg liker å forberede meg til hva jeg skal si. Slik blir det mer struktur og orden på treffene og man føler det har vært et nyttig sosialt samvær i etterkant.

Men den asperger gruppen jeg vet treffes på den løse uformelle måten passer ikke for meg og min psykiater tviler på at alle med asperger har diagnosen, for hun sier det å ønske forutsigbarhet og vite ca samtaleemne er en forutsetning for at man har et hyggelig sosialt samvær for aspergere.

Håper du forstår. Jeg har tilbudet, men jeg orker ikke når det er så ustrukturert.

[Madelenemie]

For meg er det veldig viktig å ha venner som også er døve, som meg. Sammen med andre døve slapper jeg veldig godt av fordi jeg der er helt "normal". Jeg tror alle mennesker har behov for å gli inn i megden og føle seg som "alle andre". Når man får disse pusterommene fungerer man også bedre sammen med majoriteten. Kanskje du er for lite sammen med andre med asberger?

Hei!

Jeg mente ikke å være negativ, unnskyld hvis jeg hørtes slik ut.

Jeg har tenkt på deg mye i dag, på hvordan du tenker i forhold til din døvhet, slik at det er fint for meg å få den dimensjonen også.

Jeg er derfor takknemlig for forslag:)

Jeg er bare litt trøtt av å møte visse aspergere og føle at jeg har det så mye, da var det bedre med gruppen på sykehuset, der følte jeg meg mer jevnstilt og alle hadde samme problemer som meg eller mer, faktisk, jeg liker ikke når jeg føler jeg har mer asperger enn andre, hvis du skjønner.

Men gruppen ble oppløst fordi personen ansvarlig ikke orket mer, hun jobber på autismeenheten, og jeg prøvde å videreføre den, men så glemte jeg bort det, nå er det lenge siden og jeg syns det ble mye ansvar, jeg ble sliten av å ha ansvar, og noen hadde andre problemer og var veldig høyrøstede og jeg klarer ikke slikt så godt.

[Gjest togli]

Hei!

Nei jeg tror ikke det egentlig, min psykiater syns det er bedre å være venner på grunnlag av felles interesser sier hun.

Jeg kunne nok bli god venn med min fysikklærer jeg skal sende han noen linjaler som han likte så godt, jeg har bare ikke funnet ut av hvor jeg får kjøpt dem, han hadde nok asperger selv om han ikke hadde diagnosen, mer enn meg, kan man nok si.

Slik at er det felles interesser er jo det fint med venner med asperger, men ellers er nok fellesnevneren interesser.

Jeg har en slik venn, det er mer enn nok, for vedkommende prater mye, og jeg kan få vondt i hodet og orker det i porsjoner. Men jeg har sagt i fra slik at det er klarlagt, men jeg tror jeg også kan prate mye, men det er mer når jeg kommer inn på noe bestemt.

Ellers har jeg jo venner, både min mann som er min bestevenn og min psykiater, min barndomsvenninne og noen andre rundt omkring som helt klart er venner, men de har ikke asperger syndrom, og de er hyggelige alle sammen, og den ene vennen printet ut et hefte om "hvordan være venn med en med asperger syndrom", det var nok for å være hyggelig. Jeg er ikke så spesiell, jeg blir bare sliten av skiftende temaer og liker så godt å bare være hjemme med mine ting.

Jeg ble skikkelig oppgitt en gang jeg dro på et asperger treff for jeg ble så overbelastet at jeg ble sengeliggende etter på, derfor orker jeg ikke dette. Jeg likte aspergere treffene som ble holdt på autismeenheten, for der hadde man avtalte temaer og ikke bare "kom og prat om hva man vil", det siste liker jeg ikke. Jeg liker å forberede meg til hva jeg skal si. Slik blir det mer struktur og orden på treffene og man føler det har vært et nyttig sosialt samvær i etterkant.

Men den asperger gruppen jeg vet treffes på den løse uformelle måten passer ikke for meg og min psykiater tviler på at alle med asperger har diagnosen, for hun sier det å ønske forutsigbarhet og vite ca samtaleemne er en forutsetning for at man har et hyggelig sosialt samvær for aspergere.

Håper du forstår. Jeg har tilbudet, men jeg orker ikke når det er så ustrukturert.

Det er ikke så sjelden jeg må forsvare mitt behov for å være sammen med andre døve heller Selv om vi selvsagt kan ha vidt forskjellige interesser, så binder døvheten oss sammen i det at vi forstår hvordan det er å være eneste døve sammen med mange hørende. Her jeg bor er vi ikke så mange døve, så jeg har langt flere hørende jeg har felles interesser med, men jeg trenger pusterommene de døve gir meg.

Skjønner at det kanskje er litt annerledes å være sosial sammen med andre med asperger, og siden du har prøvd og ikke trivdes med det, så skjønner jeg at det ikke fungerte for deg.

[Gjest togli]

Hei!

Jeg mente ikke å være negativ, unnskyld hvis jeg hørtes slik ut.

Jeg har tenkt på deg mye i dag, på hvordan du tenker i forhold til din døvhet, slik at det er fint for meg å få den dimensjonen også.

Jeg er derfor takknemlig for forslag:)

Jeg er bare litt trøtt av å møte visse aspergere og føle at jeg har det så mye, da var det bedre med gruppen på sykehuset, der følte jeg meg mer jevnstilt og alle hadde samme problemer som meg eller mer, faktisk, jeg liker ikke når jeg føler jeg har mer asperger enn andre, hvis du skjønner.

Men gruppen ble oppløst fordi personen ansvarlig ikke orket mer, hun jobber på autismeenheten, og jeg prøvde å videreføre den, men så glemte jeg bort det, nå er det lenge siden og jeg syns det ble mye ansvar, jeg ble sliten av å ha ansvar, og noen hadde andre problemer og var veldig høyrøstede og jeg klarer ikke slikt så godt.

Nei, nei, nei, du trengte ikke å unnskylde deg

Jeg tror jeg forstår hvordan du tenker

Det er selvsagt noen døve jeg aldri hadde orka å menge meg med til tross for at de var døve, men jeg har heldigvis mange som er litt like meg ellers også

[Madelenemie]

Det er ikke så sjelden jeg må forsvare mitt behov for å være sammen med andre døve heller Selv om vi selvsagt kan ha vidt forskjellige interesser, så binder døvheten oss sammen i det at vi forstår hvordan det er å være eneste døve sammen med mange hørende. Her jeg bor er vi ikke så mange døve, så jeg har langt flere hørende jeg har felles interesser med, men jeg trenger pusterommene de døve gir meg.

Skjønner at det kanskje er litt annerledes å være sosial sammen med andre med asperger, og siden du har prøvd og ikke trivdes med det, så skjønner jeg at det ikke fungerte for deg.

Hei!

Jeg ville kanskje truffet noen 2 ganger i året, hvis det var en gruppe som fungerte slik at man har temaer, jeg likte en gruppe jeg gikk i på autismeenheten, men når denne tok slutt fant jeg ikke noe tilsvarende:)

Også sa min psykiater, det er nok best å ha venner med felles interesser, også tenkte jeg på det og syns det hørtes rimelig ut:)

[Madelenemie]

Nei, nei, nei, du trengte ikke å unnskylde deg

Jeg tror jeg forstår hvordan du tenker

Det er selvsagt noen døve jeg aldri hadde orka å menge meg med til tross for at de var døve, men jeg har heldigvis mange som er litt like meg ellers også

Hei!

Ja blant aspergere kan det være litt vanskeligere muligens, en mann ville feks bare være konduktør og uansett hva man sa så kom han inn på noe med tog.

En dame snakket bare om store kattedyr og hun snakket så fort at jeg skjønte ikke hva hun sa, og ble sliten i ørene, men det var mer normale aspergere der også, men det er nok mennesker som generelt sliter litt sosialt:)

Jeg ville ha svar på spørsmål og mange svar osv. samtidig som jeg irriterte en veldig med å snakke om at jeg egentlig bare hadde asperger light, jeg var ganske opptatt av det en stund, jeg vet ikke riktig hvorfor, slik at totalt sett tror jeg nok det kan by på noen flere problemer å samle mennesker som i utgangspunktet finner det sosiale vanskelig, derfor bør man i det minste ha temaer og samtalelister og ordstyrer, ellers har jeg ingen interesse av det.

[Gjest togli]

Hei!

Ja blant aspergere kan det være litt vanskeligere muligens, en mann ville feks bare være konduktør og uansett hva man sa så kom han inn på noe med tog.

En dame snakket bare om store kattedyr og hun snakket så fort at jeg skjønte ikke hva hun sa, og ble sliten i ørene, men det var mer normale aspergere der også, men det er nok mennesker som generelt sliter litt sosialt:)

Jeg ville ha svar på spørsmål og mange svar osv. samtidig som jeg irriterte en veldig med å snakke om at jeg egentlig bare hadde asperger light, jeg var ganske opptatt av det en stund, jeg vet ikke riktig hvorfor, slik at totalt sett tror jeg nok det kan by på noen flere problemer å samle mennesker som i utgangspunktet finner det sosiale vanskelig, derfor bør man i det minste ha temaer og samtalelister og ordstyrer, ellers har jeg ingen interesse av det.

Jeg ser den Endel aspergere kan nok blir ganske enspora på bestemte temaer, ja..... Hadde vært fint om du traff en som var som deg:)

[Madelenemie]

Jeg ser den Endel aspergere kan nok blir ganske enspora på bestemte temaer, ja..... Hadde vært fint om du traff en som var som deg:)

Hei!

Ja det har jeg tenkt noen ganger, jeg skulle møtt meg selv og bli venn med meg selv:)

ja men jeg har som sagt noen svært gode venner, dette sier også min psykiater, feks kom en dame til meg hver gang jeg fikk barn og var hos meg en uke eller mer. Hun bare kom og ordnet opp og dette er virkelig en venn sier min psykiater.

Det er hun som skal ta meg med til Berlin neste vår, da skal vi i Operaene og min psykiater syns neste vår er fint. Jeg spurte henne for det stresset meg å tenke på dette, men hvis jeg får et år på meg kan jeg forberede meg litt bedre. Min man ville veldig gjerne jeg skulle dra i år, han er så opptatt av at jeg må oppleve ting tror jeg-

Til opplysning kunne min psykiater fortelle meg at en av operaene er stengt nå og dermed så er jo neste vår mye bedre.

Jeg er også invitert ut på middag av fengselspresten, men jeg har ikke svart da jeg ikke føler jeg har tid, slik at jeg har noen gode venner kan man si, jeg bare glemmer dem, men så plutselig får jeg bursdag-kort og da husker jeg på dem.

Nå er det et år siden invitasjonen og jeg burde vel kanskje svare, men hva svarer jeg da, "beklager men jeg har ikke tid enda", jeg har ikke tid nå, kanskje etter sommerferien? Nå skal jeg jo ut med min mann 15 mai, fordi vi skal ut å spise før vi skal på Cecilie Bartoli-konserten, så det blir litt mye akkurat nå, hva tror du jeg skal svare fengselspresten?