Er så sliten, kan noen hjelpe meg?

[Gjest togli]

Hei!

Ja det har jeg tenkt noen ganger, jeg skulle møtt meg selv og bli venn med meg selv:)

ja men jeg har som sagt noen svært gode venner, dette sier også min psykiater, feks kom en dame til meg hver gang jeg fikk barn og var hos meg en uke eller mer. Hun bare kom og ordnet opp og dette er virkelig en venn sier min psykiater.

Det er hun som skal ta meg med til Berlin neste vår, da skal vi i Operaene og min psykiater syns neste vår er fint. Jeg spurte henne for det stresset meg å tenke på dette, men hvis jeg får et år på meg kan jeg forberede meg litt bedre. Min man ville veldig gjerne jeg skulle dra i år, han er så opptatt av at jeg må oppleve ting tror jeg-

Til opplysning kunne min psykiater fortelle meg at en av operaene er stengt nå og dermed så er jo neste vår mye bedre.

Jeg er også invitert ut på middag av fengselspresten, men jeg har ikke svart da jeg ikke føler jeg har tid, slik at jeg har noen gode venner kan man si, jeg bare glemmer dem, men så plutselig får jeg bursdag-kort og da husker jeg på dem.

Nå er det et år siden invitasjonen og jeg burde vel kanskje svare, men hva svarer jeg da, "beklager men jeg har ikke tid enda", jeg har ikke tid nå, kanskje etter sommerferien? Nå skal jeg jo ut med min mann 15 mai, fordi vi skal ut å spise før vi skal på Cecilie Bartoli-konserten, så det blir litt mye akkurat nå, hva tror du jeg skal svare fengselspresten?

Du har helt sikkert en kveld ledig for å gå ut og spise med fengselspresten, så det er bare å hive seg rundt og finne en passende dato:)

[Gjest inif]

Hei!

Ja beklager, det er så mange sånn ting i hverdagen at jeg greier ikke å lære dem alle og vite når de kommer i språket.

Du mener altså at dette var et bildet, vel jeg ser det, men samtidig var det jo snakk om hvorfor ikke JEG skjønner hvorfor andre merker at jeg har asperger syndrom.

Eks er ikke ukjent jeg har gjort den samme feilen mange ganger men med andre typer situasjoner, det er ubehagelig. Håper du skjønner det.

Så du brukte eks i klassen , men da håper jeg ingen lo? For jeg liker ikke at andre ler av ting jeg skriver.

Jeg lurer på hvordan i alle dager du brukte eks.

Vel jeg skal prøve å ikke tenke på det for mye, jeg prøver bare å akseptere at jeg har mere asperger enn jeg selv til nå har tenkt og forstilt meg.

Det er jo min mann mer enn meg som ser visse likhetstreff med feks filmene "Adam" og "My name is Khan", jeg ser mer at jeg ikke ligner på de to mennene da jeg ikke er akkurat sånn, men jeg ligger jo litt sånn i sengen, det gjør jeg, med begge hendene over magen, for jeg tenker, helt til min mann kommer og tuller med meg, det venner man seg jo til og endrer seg litt etter litt, eller prøver i vertfall. Når jeg så det på den filmen prøvde jeg å ligge mer på siden istedet.

Uffda, beklager at jeg ikke har fått tid til å svar deg før nå, jeg har ikke hatt tid til å lese her inne før i kveld.

Jeg formulerte meg litt dumt i innlegget. Jeg brukte selvsagt ikke akkurat DET bildet i klassen, men et veldig likt bilde og vi snakket om annerledeshet generelt. Vi har forøvrig en med asperger i klassen, så det ville også vært helt utenkelig å diskurere akkurat den diagnosen (han vil ikke at noen andre enn jeg skal vite om det).

[Madelenemie]

Du har helt sikkert en kveld ledig for å gå ut og spise med fengselspresten, så det er bare å hive seg rundt og finne en passende dato:)

Hei!

Nei jeg tror ikke jeg har det, jeg har roser som skal pleies og jeg må så frø, og ordne bedre rugekasser til mine høner og Trampes bur må ordnes og jeg skal ta eksamen, det går ikke, og jeg ville vel egentlig bare vite hvordan jeg på en høflig måte skriver dette.

Det er et år siden jeg fikk invitasjonen og fordi jeg ikke fant ut av en tid og jeg har så mye å gjøre så er det bare ikke blitt til at jeg har svart. Dette er uhøflig har jeg fått vite, jeg mente det ikke galt, men jeg vet bare ikke alltid hva jeg skal si, også glemmer jeg det, også kan jeg ville, men ikke få det til i praksis, det er så mye å tenke på.

[Mirabell]

Hei!

Nei jeg tror ikke jeg har det, jeg har roser som skal pleies og jeg må så frø, og ordne bedre rugekasser til mine høner og Trampes bur må ordnes og jeg skal ta eksamen, det går ikke, og jeg ville vel egentlig bare vite hvordan jeg på en høflig måte skriver dette.

Det er et år siden jeg fikk invitasjonen og fordi jeg ikke fant ut av en tid og jeg har så mye å gjøre så er det bare ikke blitt til at jeg har svart. Dette er uhøflig har jeg fått vite, jeg mente det ikke galt, men jeg vet bare ikke alltid hva jeg skal si, også glemmer jeg det, også kan jeg ville, men ikke få det til i praksis, det er så mye å tenke på.

Hvis det er ett år siden invitasjonen fra fengselspresten, syns jeg ikke du trenger å svare i det hele tatt. I hvert fall ikke hvis du ikke har tid. Han har nok skjønt at du ikke hadde tid og overskudd, og regner nok med at du har glemt det nå. Kanskje han har glemt det selv også!

Du har jo på en måte tid til middag, men du prioriterer høner, roser osv., og så gjør sosiale ting deg sliten når du ellers har mye. Men en annen gang, kan du svare noe sånt:

"Tusen takk for hyggelig middagsinvitasjon! Jeg skulle gjerne spist middag med deg, men jeg har det så travelt for tiden, at det må bli en annen gang."

Altså, hvis invitasjonen er ett år gammel, trenger du ikke svare hvis du likevel ikke skal spise middag med ham.

[Madelenemie]

Uffda, beklager at jeg ikke har fått tid til å svar deg før nå, jeg har ikke hatt tid til å lese her inne før i kveld.

Jeg formulerte meg litt dumt i innlegget. Jeg brukte selvsagt ikke akkurat DET bildet i klassen, men et veldig likt bilde og vi snakket om annerledeshet generelt. Vi har forøvrig en med asperger i klassen, så det ville også vært helt utenkelig å diskurere akkurat den diagnosen (han vil ikke at noen andre enn jeg skal vite om det).

Hei!

det er i orden, jeg regnet med at du nok gjorde noe sånt.

Ja der ser du, det er flere som ikke vil stå frem som funksjonshemmet. Min sønn er stolt av diagnosen, men det er nok fordi han er veldig smart og har status i klassen som geni, han tror dette er fordi han har asperger syndrom.

For min del har det nok vært litt mer sånn at jeg ikke forteller at jeg har asperger også oppstår situasjoner der det ville vært bedre om mennesker viste, slik at jeg er blitt litt mer avslappet med det, men jeg vil bli møtt som meg og ikke bli møtt som en autist. Det har vært stort sett uproblematisk, men et sted snakket de så sent og tydelig til meg, samt satte seg ned at jeg følte situasjonen ble litt rar.

Jeg møtte så store forventninger av visse lærere på skolen fordi de behandlet meg som om jeg var rain-man, jeg er ikke det, jeg trenger tid på å lære og forstå, og jeg har ingen innebygd kalkulator i hodet, slikt skaper et voldsomt press.

Jeg har noen ting jeg er god på rubiks kube og slikt, men jeg blir fort stresset hvis jeg kjenner andres forventninger og øyne på meg.

Det er flere som har gitt meg mattestykker jeg skal ta i hodet og om jeg hadde klart dem alene så klarer jeg ikke forventninger og press. Siden min sønn har veldig god selvtillit (det har ikke jeg) så er det lettere for han å briljere med slikt, det trengs litt trygghet for å stå slik frem eller at man ikke har oppdaget verden/og de andre slik som når man er liten.

Jeg fikk et spørsmål på Quis en gang (jeg liker ikke quis), rekkefølgen på planetene i vårt solsystem, jeg kan dem så godt, men på spørsmål fra andre fikk jeg ikke frem et ord.

Det er merkelig, men jeg tror det skyldes noe som heter FRU.

Da jeg fortalte min mann det ble han overrasket men så sa han at han har merket dette ofte, jeg blir taus hvis jeg får et uventet spørsmål, derfor gruer jeg meg til muntlig eksamen for jeg får ingen tilrettelegging lenger.

Jeg har derfor magesmerter hver dag nå, på SYA sa psykologen at møter jeg driver jeg med ekstremsport og jeg ble så glad for at de/han forstår ting så godt.

Det er veldig mange snille mennesker rundt meg, men de vet ikke alle hvor fort stresset jeg blir. (for det syns ikke på utsiden)

[Madelenemie]

Hvis det er ett år siden invitasjonen fra fengselspresten, syns jeg ikke du trenger å svare i det hele tatt. I hvert fall ikke hvis du ikke har tid. Han har nok skjønt at du ikke hadde tid og overskudd, og regner nok med at du har glemt det nå. Kanskje han har glemt det selv også!

Du har jo på en måte tid til middag, men du prioriterer høner, roser osv., og så gjør sosiale ting deg sliten når du ellers har mye. Men en annen gang, kan du svare noe sånt:

"Tusen takk for hyggelig middagsinvitasjon! Jeg skulle gjerne spist middag med deg, men jeg har det så travelt for tiden, at det må bli en annen gang."

Altså, hvis invitasjonen er ett år gammel, trenger du ikke svare hvis du likevel ikke skal spise middag med ham.

Hei!

Takk for svaret.

Det er en kvinne da, en venninne, men da er det i orden.

Jeg skriver de ordene ned i en bok sånn at jeg har dem og unngår slike uhøfligheter en annen gang.

[Gjest togli]

Hei!

Nei jeg tror ikke jeg har det, jeg har roser som skal pleies og jeg må så frø, og ordne bedre rugekasser til mine høner og Trampes bur må ordnes og jeg skal ta eksamen, det går ikke, og jeg ville vel egentlig bare vite hvordan jeg på en høflig måte skriver dette.

Det er et år siden jeg fikk invitasjonen og fordi jeg ikke fant ut av en tid og jeg har så mye å gjøre så er det bare ikke blitt til at jeg har svart. Dette er uhøflig har jeg fått vite, jeg mente det ikke galt, men jeg vet bare ikke alltid hva jeg skal si, også glemmer jeg det, også kan jeg ville, men ikke få det til i praksis, det er så mye å tenke på.

Det er over et år siden du fikk invitasjonen, så jeg tror du bare kan glemme denne nå etter så lang tid. Ikke tenk mer på det. Han har helt sikkert glemt invitasjonen forlengst. I motsatt fall ville han "mast" på deg og spurt igjen

[Madelenemie]

Det er over et år siden du fikk invitasjonen, så jeg tror du bare kan glemme denne nå etter så lang tid. Ikke tenk mer på det. Han har helt sikkert glemt invitasjonen forlengst. I motsatt fall ville han "mast" på deg og spurt igjen

Hei!

Jeg sa jo det er en kvinne, fengselspresten er en kvinne og min venninne fra langt tilbake.

Tror ikke hun har glemt det.

[Gjest togli]

Hei!

Jeg sa jo det er en kvinne, fengselspresten er en kvinne og min venninne fra langt tilbake.

Tror ikke hun har glemt det.

Ups, sorry

Da sender du henne en sms og sier at du ikke har glemt invitasjonen til å gå ut, men at du føler du er så stresset for tida at du ikke rekker over alt du ønsker - men at du satte stor pris på invitasjonen den gangen