Gå til innhold

Rettspsykiatere


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og nei, selvsagt skal de ikke bare låses inne. Jeg er prinsipielt mot fengsel som straffemetode. Vi bør se oss for gode til å behandle andre mennesker på den måten.

Vel vi har ikke andre metoder for en stor andel av voldelige kriminelle, ev. en behandling i kombinasjon med fengsel.

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    9

  • Kim78

    9

  • hidi, the scorpion

    4

  • serenity777

    3

Gjest Malindas
Skrevet

Vel, ettersom de vanligvis da skal idømmes fengsel eller forvaringsstraff må NOEN (enten det er dommeren, naboen, de som henter søppelet, eller pizzaleverandøren???) faktisk bestemme hvor mange år det er snakk om, og hvor stor gjentakelsesfaren er.

Og da er nok rettspykiateren bedre egnet enn noen andre.

Her tar du direkte feil. Rettspsykiatere uttaler seg ALDRI om hvilken straff folk skal få, og hvor lang. De gjør kun en psykiatrisk vurdering. Trodde du virkelig at rettspsykiatere var kvalifisert til å uttale seg om det?

Skrevet

De fleste kriminelle som ikke har ett alvorlig rus-problem er vel psykopater. Om ikke noe annet, så slipper forbrytere for lett unna, ikke motsatt. Og ja, det står jeg 100% inne for.

Skrevet

De fleste kriminelle som ikke har ett alvorlig rus-problem er vel psykopater. Om ikke noe annet, så slipper forbrytere for lett unna, ikke motsatt. Og ja, det står jeg 100% inne for.

''De fleste kriminelle som ikke har ett alvorlig rus-problem er vel psykopater. ''

Oi, den var drøy. Kriminell i betydningen en som bryter straffeloven?

Skrevet

Her tar du direkte feil. Rettspsykiatere uttaler seg ALDRI om hvilken straff folk skal få, og hvor lang. De gjør kun en psykiatrisk vurdering. Trodde du virkelig at rettspsykiatere var kvalifisert til å uttale seg om det?

For å reformulere meg, siden du kverulerer sånn: rettspsykiateren kan levere grunnlaget som brukes til å vurdere gjentakelsesfare, og andre momenter, som vedrører type straff, og lengden på straff.

Hvem er det du mener skal gjøre dette?

Skrevet

''De fleste kriminelle som ikke har ett alvorlig rus-problem er vel psykopater. ''

Oi, den var drøy. Kriminell i betydningen en som bryter straffeloven?

Du synes den var drøy? Jeg synes kriminologers og liberale juristers, ansvarsfraskrivning for kriminelle er drøyere....

Skrevet

Du synes den var drøy? Jeg synes kriminologers og liberale juristers, ansvarsfraskrivning for kriminelle er drøyere....

Her er det jo du som bedriver ansvarsfraskrivning for kriminelle, ved å si at de er "psykopater".

Ikke bare det - det er åpenbart tull at kun "psykopater" bryter straffeloven.

Gjest Malindas
Skrevet

De fleste kriminelle som ikke har ett alvorlig rus-problem er vel psykopater. Om ikke noe annet, så slipper forbrytere for lett unna, ikke motsatt. Og ja, det står jeg 100% inne for.

Da tar du helt feil :)

Gjest Malindas
Skrevet

For å reformulere meg, siden du kverulerer sånn: rettspsykiateren kan levere grunnlaget som brukes til å vurdere gjentakelsesfare, og andre momenter, som vedrører type straff, og lengden på straff.

Hvem er det du mener skal gjøre dette?

Beklager, jeg har det ikke så bra så er lett irritabel. Det var ikke meningen. Men poenget mitt er at rettspsykiaternes bidrat i retten går alt for langt. De er ikke i stand til å vurdere fare for gjentakelse.

Mary Poppins
Skrevet

Det kommer veldig an på hva slags handlinger som er begått. F.eks. er det svært få barneovergripere som forgriper seg på nytt, i snitt kun 1 av 10. Til sammenligning er andre forbrytelser ofte opp i 6 av 10. Det er umulig å predikere fremtidige handlinger basert på tidligere handlinger. Det er ingenting som tilsier at tidligere atferd forteller at nye handlinger vil skje. Selv om man kan legge sammen typiske tegn for tilbakefall, så kan disse være feil i mange tilfeller.

Det blir også helt absurd at rettspsykiatere skal uttale seg om at "hvis personen har gjort de handlingene han er siktet for, så har han en anti-sosial personlighetsforstyrrelse. Men hvis personen ikke har gjort de handlingene han er siktet for, så har han ikke det."

Så hva er det ditt forslag? At man rett og slett driter i å vurdere om det er et snev av fare for at vedkommende kan gjenta den kriminelle handlingen, og heller la vedkommende få gå og se hva som skjer?

Skrevet

Det kommer veldig an på hva slags handlinger som er begått. F.eks. er det svært få barneovergripere som forgriper seg på nytt, i snitt kun 1 av 10. Til sammenligning er andre forbrytelser ofte opp i 6 av 10. Det er umulig å predikere fremtidige handlinger basert på tidligere handlinger. Det er ingenting som tilsier at tidligere atferd forteller at nye handlinger vil skje. Selv om man kan legge sammen typiske tegn for tilbakefall, så kan disse være feil i mange tilfeller.

Det blir også helt absurd at rettspsykiatere skal uttale seg om at "hvis personen har gjort de handlingene han er siktet for, så har han en anti-sosial personlighetsforstyrrelse. Men hvis personen ikke har gjort de handlingene han er siktet for, så har han ikke det."

''F.eks. er det svært få barneovergripere som forgriper seg på nytt, i snitt kun 1 av 10. Til sammenligning er andre forbrytelser ofte opp i 6 av 10.''

Hvor har du disse tallene fra? Og om de ikke blir dømt på nytt for barneovergrep betyr det ikke at det ikke skjer.

''Det er umulig å predikere fremtidige handlinger basert på tidligere handlinger. Det er ingenting som tilsier at tidligere atferd forteller at nye handlinger vil skje.''

Dette faller på sin egen urimelighet. Det er vås, rett og slett.

Skrevet

Beklager, jeg har det ikke så bra så er lett irritabel. Det var ikke meningen. Men poenget mitt er at rettspsykiaternes bidrat i retten går alt for langt. De er ikke i stand til å vurdere fare for gjentakelse.

Vel, noen må vurdere faren for gjentakelse (med mindre vi skal bure alle inne i 50 år), og da tviler jeg på at noen er bedre egnet enn nettopp rettspsykiatere. Hvem ellers?

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

De fleste kriminelle som ikke har ett alvorlig rus-problem er vel psykopater. Om ikke noe annet, så slipper forbrytere for lett unna, ikke motsatt. Og ja, det står jeg 100% inne for.

Om vi ser på alvorligere kriminalitet, ikke forseelser, er det riktig at storparten av de kriminelle har rusproblemer, psykopati, ADHD eller kombinajsoner av disse.

Gjest Malindas
Skrevet

Vel, noen må vurdere faren for gjentakelse (med mindre vi skal bure alle inne i 50 år), og da tviler jeg på at noen er bedre egnet enn nettopp rettspsykiatere. Hvem ellers?

Men hvorfor skal de vurdere hva som kan skje i fremtiden? Det er ikke rettens jobb. Rettens jobb skal være å sette straff for noe de har GJORT, ikke for noe de kanskje kan gjøre engang i fremtiden!

Skrevet

Her er det jo du som bedriver ansvarsfraskrivning for kriminelle, ved å si at de er "psykopater".

Ikke bare det - det er åpenbart tull at kun "psykopater" bryter straffeloven.

Nei, se på psykiaterens svar lengre opp.... Se på kulturen i dokumentarer om fenglser, se på de hjerteløse forbrytelsene, og du vil se mangelen på empati.

I vårt samfunn har desverre den kriminelle ett bedre rettsvern enn offret. Og mange ting virker formildende. Barndom o.l, vel jeg hadde en dårlig barndom, men jeg ble ikke kriminell...

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det finnes faktisk ingen metoder som kan predikere fremtidige kriminelle handlinger.

Og jo, rettspsykiaternes rolle kan ha stor medvirkning på straffeutmålingen. Dersom noen feilaktig for en PF-diagnose, kan det føre til forvaringsstraff.

I tillegg har mange rettspsykiatere fullstendig misforstått menneskers psyke når de tolker benektelse som manglende empati og anti-sosiale tendenser. Hadde de kunnet noe om menneskers psyke i en sånn situasjon, så hadde de visst at benektelse ikke har noen ting med mentale forstyrrelser å gjøre.

Det er viktig at det blir slutt på bruken av psykiatere i rettssammenheng, utover å uttale seg om personen var tilregnelig eller ikke. Psykiatere er ikke kapabel til å uttale seg om fremtidig risiko.

Rettspsykiaterne har to oppgaver:

1. Vurdere om den sraffbare handling ble begått i en psykisk tilstand som gir straffefrihet. Straffeloven §44.

2. Være med i vurderingen av gjentakelsesfare, og om det skal idømmes tvungent psykisk helsevern eller forvaring. §39

Skrevet

Men hvorfor skal de vurdere hva som kan skje i fremtiden? Det er ikke rettens jobb. Rettens jobb skal være å sette straff for noe de har GJORT, ikke for noe de kanskje kan gjøre engang i fremtiden!

De straffes for noe de har gjort.

En del av straffen (type, for eksempel) avhenger av hvor sannsynlig det er at de skal gjøre akkurat det samme så snart de blir satt på frifot. Altså, de straffes ikke for hva de muligvis vil gjøre, men det er med på å avgjøre type straff. Og sånn må det være, med mindre man skal gi alle "50 år".

Skrevet

Nei, se på psykiaterens svar lengre opp.... Se på kulturen i dokumentarer om fenglser, se på de hjerteløse forbrytelsene, og du vil se mangelen på empati.

I vårt samfunn har desverre den kriminelle ett bedre rettsvern enn offret. Og mange ting virker formildende. Barndom o.l, vel jeg hadde en dårlig barndom, men jeg ble ikke kriminell...

Hei,

Jeg er klar over at det er slik i mange fengsler, men det betyr ikke at alle er empatiløse "psykopater" før de havner der første gang. (Og dette har INTET å gjøre med å forsvare kriminelle, bare å påpeke at ikke alle skattejuksere, folk som slår ned noen etter å ha drukket for mye, osv osv - nødvendigvis er "psykopater".)

Det at fanger i norske fengsler har en mindre gjentakelsesfare enn fanger i fengsler i USA tilsier også at det ikke bare er "folk med diagnoser" som sitter bak tremmene.

hidi, the scorpion
Skrevet

Vel, ettersom de vanligvis da skal idømmes fengsel eller forvaringsstraff må NOEN (enten det er dommeren, naboen, de som henter søppelet, eller pizzaleverandøren???) faktisk bestemme hvor mange år det er snakk om, og hvor stor gjentakelsesfaren er.

Og da er nok rettspykiateren bedre egnet enn noen andre.

Hei, Sør;))

hidi, the scorpion
Skrevet

Beklager, jeg har det ikke så bra så er lett irritabel. Det var ikke meningen. Men poenget mitt er at rettspsykiaternes bidrat i retten går alt for langt. De er ikke i stand til å vurdere fare for gjentakelse.

'' De er ikke i stand til å vurdere fare for gjentakelse.''

Det var en sterk påstand, i veldig mange tilfeller, har psykiatrikeren sagt at det er stor fare for gjentakelse, men blir ikke hørt. Hvem har skylda da?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...