Jeg ser at jeg har asperger

[Madelenemie]

Hei!

Nå fikk jeg beskjed om å gå inn til stuen da jeg ble utmattet av støynivået på kjøkkenet, jeg merket det ikke før min mann sa, "Nå skal du gå inn til stuen, ikke noe poeng å sitte her", det er bare det at jeg syns også det er hyggelig å være med barna og han, men så er det ørene mine da som tåler lyder så dårlig.

Jeg er av de som ikke har vokst fra meg lydsensitiviteten og det er nok hovedgrunnen til at jeg har asperger syndrom tror jeg/lurer jeg på. Ja for noen vokser av seg dette, men ikke jeg.

Nå som jeg har skjønt at jeg har misforstått min psykiater, at hun aldri mente at jeg kunne bli kvitt asperger, så ser jeg det at jeg har det ganske så mye, det er nok derfor mange kommer med disse kommentarene når jeg har innvendinger, ja for det er også i det vanlige liv at mange syns dette er så opplagt.

Jeg skal tenke på at jeg selv om jeg ytre sett ikke ligner på Adam eller Khan, så har jeg nok noen trekk som får andre til å synes det er så sannsynlig at jeg har dette syndromet.

Jeg skal prøve å se det mer selv også, mitt problem er bare at jeg ser så isolert på ting og glemmer ting og da mister jeg asperger syndrom av syne, og jeg tror da at min psykiater også har glemt det. Dette ler min mann av for han syns det er morsomt at jeg tror min psykiater glemmer dette, for min mann syns nå at jeg skal slutte å lure på det.

Så jeg skal prøve og takk for hjelpen, jeg håper nå at tvilen blir borte, men det er til hjelp at min psykiater nå mener at jeg ikke kan bli kvitt det, for jeg trodde hun så et lite håp om det.

men det var bedre livskvalitet hun tenkte på.

Jeg husker jo hun sa til meg da jeg startet hos henne at "Du kan fullføre embedsstudiet i medisin men aldri fungere en uke som lege" ja så når jeg tenker meg om så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg roter med.

Jeg tror jeg ville vise henne at jeg skulle være flink, klare det noen klarer, nemlig bli en vellykket asperger. da mener jeg med full og vanlig jobb og karriere og med all teori til å møte sosiale vansker slik at andre ikke i sin tanke kan tro det hvis de får høre at jeg har asperger.

Men saken er den at jeg hadde ganske så store vansker som barn og jeg husker både naboer og andre kommenterte ting, dette kan jeg jo ikke fornekte, derfor er nok dette en utviklingsforstyrrelse som jeg er født med.

Skal prøve å forsone meg med det, har skrevet en lang mail til min psykiater om akkurat dette for 10 dager siden, den skal jeg snakke om på onsdag, det handler om å akseptere dette for når jeg tenker meg om er det ingen som tviler. Det syns jeg jo er rart for det burde vært noen som tviler, det syns jeg andre aspergere har fortalt om, at de ikke tviler kan bety en ting slik jeg ser det;

At noe er meget tydelig.

Men siden jeg kan få jobb på unicus hvis jeg trenger og vil når jeg er ferdig, så ser det ikke så håpløst ut, kanskje kommer det flere bedrifter for mennesker med asperger og hvis jeg får en jobb så blir jeg egentlig glad. Jeg er flink til å jobbe bare ingen stresser meg, jeg hadde tenkt til å tilby meg å jobbe gratis for Dr Reichelt på Rikshospitalet, men hvis jeg får jobb med vanlige lønnsvilkår i en slik bedrift blir det bra. Flere jeg kjenner med asperger får ikke jobb uansett hvor lang utdanning og master de har, men det er fint å studere for da blir man gladere. Men man trenger en jobb også og jeg ble veldig glad for det møtet med psykologen på SYA, lettet ble jeg, over at han kan hjelpe meg med å få jobb hvis jeg ikke greier intervjuene. Selv om jeg er høflig og ærlig og håndhilser og smiler så er det sånn at jeg sier feil ting og svarer rart og er for ærlig osv... sånt blir ofte dårlig i en intervjusituasjon.

jeg skjønner ikke det jeg for jeg er jo bare meg, men det er noe jeg ikke bør fortelle osv... det er vanskelig, også må man jo ikke se bort når man tenker og ikke opp i taket og ikke bort på vinduet, og ikke lukke øynene, det er ganske så komplisert hvis man ikke mestrer det.

Jeg har de siste nettene drømt om at jeg drar på jobb til Fornebu(i sånn halv-våken tilstand, så det er kanskje ikke helt drøm), jeg skal jo ikke det nå, men jeg er så lettet og glad og min mann merker det også... helst vil jeg jobbe med beregninger eller biologi, men jeg blir glad om jeg bare får jobbe med å teste ut software, jeg liker jo data. Men jeg skal skrive til noen forskere til sommeren, jeg kjenner noen, for jeg har tenkt at jeg kan godt hjelpe til gratis på prosjekter, jeg driver jo likevel med å undersøke ting i skogen og da kan jeg jo hjelpe noen hvis noen trenger noe hjelp. Det vet jeg noen gjør, men noen tror vist jeg tuller når jeg har tilbudt dette, men det gjør jeg jo ikke, jeg mener det fordi jeg så gjerne vil jobbe med det selv.

Min bestefar samlet inn norges primstaver, han gjorde et stort arbeide på dette helt gratis bare fordi han var så interessert i primstaver og tegnet primstaver hele dagen nesten og dro til museumer osv...han snakket om primstaver og tegnet dem og spikket dem. Det er det jeg husker av han, timeslange samtaler om primstaver, veldig interessant å høre på.

Jeg ville egentlig bare si at jeg skjønner mer enn dere tror at jeg nok har dette syndromet. Jeg bare glemmer det noen ganger.

Takk for hjelpen og støtten:)

[FGT]

Du har mange refleksjoner om AS, men har du prøvd å presentere dette et annen sted også ? Det er vel på tide å skrive en bok nå. Kanskje du har begynt allerede ?

[FGT]

det er tydelig at As personer oppfatter diagnosen på forskjellige måter. denne linken under er en av dem som ikke ble oppdaget, eller som selv ikke var klar over dette før i voksen alder.

PADDY CONSIDINE - - Jeg har Aspergers - Side2

www.side2.no

[FGT]

http://www.side2.no/underholdning/article3129092.ece

Her kom den.

[Madelenemie]

Du har mange refleksjoner om AS, men har du prøvd å presentere dette et annen sted også ? Det er vel på tide å skrive en bok nå. Kanskje du har begynt allerede ?

Hei!

man kan kanskje si jeg har begynt:)

Vel det ville aldri blitt noen bok tror jeg hvis det ikke var for min psykiater som har påtatt seg jobben med å lese gjennom tekster og bli med meg rundt, men hun stresser meg ikke, men det har vi avtalt nå

Derfor kan det se ganske så realistisk ut, men takket være min psykiater, for jeg roter så mye med ting at man kan begynne å lure på hva som skjer. Jeg blir sliten og fortvilt av meg selv og mangelen på evne til å organisere annet enn bittesmå områder med et kjempekaos over.

Linken din virket ikke.

[Madelenemie]

http://www.side2.no/underholdning/article3129092.ece

Her kom den.

Hei!

Når det gjelder han så har jeg aldri sett han før, men interessant at en skuespiller har dette.

Kjente meg igjen i det å ha et annet fokus, jeg kan ofte se på ting rundt omkring i rommet jeg når jeg snakker med andre, plutselig blir jeg opptatt av noe annet, og jeg får et fokus ut av det andre er opptatt med. Dette skjer ikke alltid uten grunn, noen ganger er jeg sliten andre ganger blir noe for følsomt og vanskelig, da er det lettere å telle ant. ruter som dekker lysstoffrørene feks.

[FGT]

Hei!

man kan kanskje si jeg har begynt:)

Vel det ville aldri blitt noen bok tror jeg hvis det ikke var for min psykiater som har påtatt seg jobben med å lese gjennom tekster og bli med meg rundt, men hun stresser meg ikke, men det har vi avtalt nå

Derfor kan det se ganske så realistisk ut, men takket være min psykiater, for jeg roter så mye med ting at man kan begynne å lure på hva som skjer. Jeg blir sliten og fortvilt av meg selv og mangelen på evne til å organisere annet enn bittesmå områder med et kjempekaos over.

Linken din virket ikke.

I min nye bok tar jeg spesielt tilleggsvansker og tilleggsdiagnoser som lett kan gi et galt bilde av en person med AS. Klarer du å skille dette tydelig fra hverandre ? Med andre ord, så er det ofte dette som skaper problemene, ikke AS som sådan. Det er viktig at du tar dett opp med psykiateren din.

[Madelenemie]

I min nye bok tar jeg spesielt tilleggsvansker og tilleggsdiagnoser som lett kan gi et galt bilde av en person med AS. Klarer du å skille dette tydelig fra hverandre ? Med andre ord, så er det ofte dette som skaper problemene, ikke AS som sådan. Det er viktig at du tar dett opp med psykiateren din.

Hei!

En vanske jeg har er feks lydsensitivitet, dette er en av flere ting som også gjør at feks psykologen på SYA er sikker på at jeg har veldig asperger syndrom som han sa.

Min psykiater sier bare at de tingene jeg sliter med som bokstavelig forståelse er helt vanlig ved asperger, derfor kalte hun meg en gang et skoleeksempel. Dette nok fordi jeg skulle slutte å tvile.

Jeg har aldri hatt noen diagnose før som voksen, unntatt infantil psykose som barn, men det viste jeg ikke om, før epikrisen dukket opp. Det var mistenkt ikke satt.

jeg klarte meg ganske bra, men misforstod mye og ble så sliten og min mann ble sliten og da dro vi til hans fastlege. Også fikk jeg diagnose, hjelp og et nytt liv.

Men jeg vet ikke hva du mener med tilleggsvansker, kanskje jeg ikke forstår helt hva du mener nå?

Jeg har bare asperger jeg sier min psykiater, asperger og ingen andre ting.

[Madelenemie]

I min nye bok tar jeg spesielt tilleggsvansker og tilleggsdiagnoser som lett kan gi et galt bilde av en person med AS. Klarer du å skille dette tydelig fra hverandre ? Med andre ord, så er det ofte dette som skaper problemene, ikke AS som sådan. Det er viktig at du tar dett opp med psykiateren din.

Hei!

jeg glemte å si at ingen mistenker noen tilleggsdiagnoser hos meg, derfor er det ikke noen vits å snakke om det.

Min psykiater har sagt at jeg har en del vanlige tilleggsvansker som lydsensitivitet men dette høre vist nok til asperger eller bedre autisme.

[FGT]

Hei!

En vanske jeg har er feks lydsensitivitet, dette er en av flere ting som også gjør at feks psykologen på SYA er sikker på at jeg har veldig asperger syndrom som han sa.

Min psykiater sier bare at de tingene jeg sliter med som bokstavelig forståelse er helt vanlig ved asperger, derfor kalte hun meg en gang et skoleeksempel. Dette nok fordi jeg skulle slutte å tvile.

Jeg har aldri hatt noen diagnose før som voksen, unntatt infantil psykose som barn, men det viste jeg ikke om, før epikrisen dukket opp. Det var mistenkt ikke satt.

jeg klarte meg ganske bra, men misforstod mye og ble så sliten og min mann ble sliten og da dro vi til hans fastlege. Også fikk jeg diagnose, hjelp og et nytt liv.

Men jeg vet ikke hva du mener med tilleggsvansker, kanskje jeg ikke forstår helt hva du mener nå?

Jeg har bare asperger jeg sier min psykiater, asperger og ingen andre ting.

Tilleggvansker eller diagnoser kan være alt fra trekk av ADHD depresjon, angst, panikkangst, de mest vanligste for en voksen med AS. ellers er det jo mye som bunner seg i stress, eller stressituasjon, eller livssituasjon der en ikke fungere så godt.

[Madelenemie]

Tilleggvansker eller diagnoser kan være alt fra trekk av ADHD depresjon, angst, panikkangst, de mest vanligste for en voksen med AS. ellers er det jo mye som bunner seg i stress, eller stressituasjon, eller livssituasjon der en ikke fungere så godt.

Hei!

ja jeg har gått gjennom alt det der, for jeg tenkte kanskje jeg hadde angst, men så sa min psykiater at "det du er engstelig for er konkrete ting da er det ikke angst", ja så det har jeg ikke.

Når jeg blir lei meg er det også konkrete ting.

Når jeg blir stresset er det gjerne for andre mennesker, usynlig press fra mange kanter og ting som hoper seg opp, ting som ikke ligger slik de skal og små ting som bare blir for mye på et tidspunkt.

Ingen blir redd for meg når jeg blir sint, selv om jeg blir så sint at jeg føler jeg dør inni meg, jeg går istykker, verden knuses som skarpt glass, og jeg går i oppløsning og ingen ser det, jeg tror det er fordi jeg skriker så høyt jeg kan inni meg og da hører ingen mennesker det på utsiden. Men inni meg blir jeg sliten og lei meg og jeg synker sammen og blir helt borte fordi ingen kan hjelpe meg ut. Da er jeg ensom, da har jeg det veldig vondt, men menneskene utenfor ser ikke innsiden, ikke en gang min psykiater, men hun har ikke sett disse indre sammenbruddene, jeg blir så redd når de kommer for jeg kan ikke bli mere sliten av noe. Jeg tror jeg vil når de er over at noen skal legge hånden forsiktig på meg, sånn at jeg vet at jeg ikke er borte, at alt er over, at jeg ikke er alene og at jeg kan være trygg igjen.

Jeg har ikke hatt dem på lenge, men det hjelper at jeg kan formidle spørsmål og tanker og ikke være så ensom med alt.