Å like sin straff?

[Gjest Møkkamor]

Jeg bruker mat (les: jo søtere dess bedre) som belønning og straff, og har gjort det lenge.

Har så smått begynne å forstå litt av hva det dreier seg om, men det som gjør meg forvirret er:

Kan en like sin straff? Jeg nyter jo smaken av det jeg putter i meg, men hater etterpå.

Det er ei smørje...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det vel noe feil med dine definisjoner. Om jeg velger å definere biff og rødvin som straff, skulle det ikke forundre meg om jeg likte straffen :-)

[Gjest Høstløv]

''Kan en like sin straff? Jeg nyter jo smaken av det jeg putter i meg, men hater etterpå.''

Jeg vil gi dette et annet ord enn "straff", dette er jo "trøstespising".

[Gjest Møkkamor]

Her er det vel noe feil med dine definisjoner. Om jeg velger å definere biff og rødvin som straff, skulle det ikke forundre meg om jeg likte straffen :-)

Vanskelig å skrive kort om dette.

Mange ganger er det som med biff og rødvin, men minst like ofte hater jeg det jeg stapper innpå, og synes ikke det er godt i det hele tatt. Men om jeg ikke gjør det får jeg panikkangst og hele bøtteballetten, får katastrofetanker osv osv. Ender da ofte med å kaste opp etterpå.

Det forringer livet mitt i svært stor grad. Fortviler!