Har ikke jeg det bra, har ikke barna det bra?

[Gjest]

Jeg er faktisk ganske uenig med deg der.... Selv var jeg i et helt ok forhold i 23 år. Vi fikk tre barn sammen. Når man i mange år går rundt og ikke føler annet enn vennskap for partneren sin, så går det tilslutt på helsa løs... Det er ikke godt å føle at man gruer seg til å være intim, samt at man aldri ønsker å reise bort sammen alene f.eks. Det er ikke sånn et forhold skal være. Det er klart at man ikke kan forvente at gnisten er der hele tiden, men når den er totalt fraværende blir det psykisk tøft...

Det er mange år siden jeg har hatt det så bra som nå følelsesmessig sett, selv om det er en berg-og dalbane jeg er igjennom Samtidig er det godt å føle at jeg endelig LEVER:)

Til og med barna mener at dette var det beste for oss da de merket at jeg ikke hadde det så bra -til tross for at vi sjelden krangla og at vi faktisk respekterte hverandre. Det som ville skjedd om jeg "holdt ut" i ti år til er at jeg ville kommet til å bli bitter... Det var på høy tid å komme meg ut av forholdet, for det er ikke riktig å være sammen kun for barnas skyld.... Det går utrolig bra med barna, og jeg tror at måten et samlivsbrudd skjer på er alfa og omega her... Det viktigste for barna er å se at mamma og pappa kan samarbeide og vise hverandre respekt til tross for at de ikke bor sammen mer. Det verste for barn er å bo i en "krigssone", både om mor/far bor sammen eller hver for seg...

Er det _litt_ følelser igjen for partneren, bør man jobbe hardt for samlivet. Er begeret helt tomt tror jeg ofte det er vanskelig å fylle det igjen...

Jeg skjønner at det ikke er lett men hvem har sagt det bare skulle være lett. Hvis en er gift har en lovt å holde sammen i gode og onde dager.

Mine foreldre hadde to perioder med gode følelser for hverandre. Det var de par første årene mens de var nyforelsket og når de ble pensjonister. I mellomtiden var det mest vennskap i forholdet. Jeg syns mange har alt for store forventninger til et forhold i dag. Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

[Mandolaika]

Jeg skjønner at det ikke er lett men hvem har sagt det bare skulle være lett. Hvis en er gift har en lovt å holde sammen i gode og onde dager.

Mine foreldre hadde to perioder med gode følelser for hverandre. Det var de par første årene mens de var nyforelsket og når de ble pensjonister. I mellomtiden var det mest vennskap i forholdet. Jeg syns mange har alt for store forventninger til et forhold i dag. Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

''Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?''

Hva mener du her egentlig? Tror du hun må være alene resten av livet?

[Gjest togli]

Jeg skjønner at det ikke er lett men hvem har sagt det bare skulle være lett. Hvis en er gift har en lovt å holde sammen i gode og onde dager.

Mine foreldre hadde to perioder med gode følelser for hverandre. Det var de par første årene mens de var nyforelsket og når de ble pensjonister. I mellomtiden var det mest vennskap i forholdet. Jeg syns mange har alt for store forventninger til et forhold i dag. Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

Jeg har jo ikke tenkt å være alene for resten av livet:)

Vet du... når jeg sleit som verst gikk jeg ned flere kilo (og jeg har ikke mye å ta av), og jeg gikk rundt med en klofølelse i brystet hele tiden. Det var grusomt! Ingen kan komme å fortelle meg at det jeg gjorde ikke var riktig, for jeg hadde ødelagt livet mitt om jeg hadde fortsatt...

[Gjest togli]

''Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?''

Hva mener du her egentlig? Tror du hun må være alene resten av livet?

Huff ja.. jeg er så stygg og ekkel at jeg nok blir ei gammal peppermø

[Mandolaika]

Jeg har jo ikke tenkt å være alene for resten av livet:)

Vet du... når jeg sleit som verst gikk jeg ned flere kilo (og jeg har ikke mye å ta av), og jeg gikk rundt med en klofølelse i brystet hele tiden. Det var grusomt! Ingen kan komme å fortelle meg at det jeg gjorde ikke var riktig, for jeg hadde ødelagt livet mitt om jeg hadde fortsatt...

''Ingen kan komme å fortelle meg at det jeg gjorde ikke var riktig, for jeg hadde ødelagt livet mitt om jeg hadde fortsatt...''

Enig, og det er da ingen som har sagt at man gjør sånt med lett hjerte heller. Som regel bruker man flere år før man kommer fram til det, før man gjør det.

[Mandolaika]

Huff ja.. jeg er så stygg og ekkel at jeg nok blir ei gammal peppermø

Så får du sitte der til det gror mose på deg, hehe. :-)

[Gjest Elextra]

''Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?''

Hva mener du her egentlig? Tror du hun må være alene resten av livet?

''Hva mener du her egentlig? Tror du hun må være alene resten av livet?

''

Om hun så skal være alene resten av livet er det ikke dermed sagt hun skal være ensom. Mange trives godt med å leve alene, spesielt kanskje om de har vært i et dårlig forhold i mange år.

[Gjest togli]

''Ingen kan komme å fortelle meg at det jeg gjorde ikke var riktig, for jeg hadde ødelagt livet mitt om jeg hadde fortsatt...''

Enig, og det er da ingen som har sagt at man gjør sånt med lett hjerte heller. Som regel bruker man flere år før man kommer fram til det, før man gjør det.

Ja, jeg tror det er de færreste som gjør noe sånt uten å ha tenkt seg om lenge og vel..når det er barn med i bildet. Jeg burde vel allerede for ti år siden skjønt at det ikke kom til å vare... men skjøv tanken bort fordi den var for tøff.. når jeg tilslutt MÅTTE ta tak i det, så visste jeg at det ikke var noen vei utenom...

Takk for at du forstår

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner at det ikke er lett men hvem har sagt det bare skulle være lett. Hvis en er gift har en lovt å holde sammen i gode og onde dager.

Mine foreldre hadde to perioder med gode følelser for hverandre. Det var de par første årene mens de var nyforelsket og når de ble pensjonister. I mellomtiden var det mest vennskap i forholdet. Jeg syns mange har alt for store forventninger til et forhold i dag. Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

''Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

''

Skal en holde sammen av redsel for å være alene når en blir pensjonist? Det høres skikkelig trist ut i mine ører.

For det første kan det være svært mange år til man blir pensjonist, og en kan da ikke lide i hverdagen i mange år i påvente av dette.

For det andre kan det godt hende man treffer en annen før pensjonstilværelsen.

For det tredje kan mange også ha det utmerket alene. Enslige har ofte et utstrakt sosialt nettverk, og alene er ikke ensbetydende med ensom.

[Gjest togli]

Så får du sitte der til det gror mose på deg, hehe. :-)

Og spindelvev en viss plass

For å si det sånn.. jeg har det veldig fint for tida, men tillater meg å være litt kresen

[Mandolaika]

''Hva mener du her egentlig? Tror du hun må være alene resten av livet?

''

Om hun så skal være alene resten av livet er det ikke dermed sagt hun skal være ensom. Mange trives godt med å leve alene, spesielt kanskje om de har vært i et dårlig forhold i mange år.

My point excactly. :-)

[Mandolaika]

Ja, jeg tror det er de færreste som gjør noe sånt uten å ha tenkt seg om lenge og vel..når det er barn med i bildet. Jeg burde vel allerede for ti år siden skjønt at det ikke kom til å vare... men skjøv tanken bort fordi den var for tøff.. når jeg tilslutt MÅTTE ta tak i det, så visste jeg at det ikke var noen vei utenom...

Takk for at du forstår

Jeg forstår fordi jeg har vært der selv, og liker ikke at andre skal synse og mene så mye om det valget vi tok. Det er vårt/våre liv, ikke alle andres.

[Gjest segunda]

Jeg skjønner at det ikke er lett men hvem har sagt det bare skulle være lett. Hvis en er gift har en lovt å holde sammen i gode og onde dager.

Mine foreldre hadde to perioder med gode følelser for hverandre. Det var de par første årene mens de var nyforelsket og når de ble pensjonister. I mellomtiden var det mest vennskap i forholdet. Jeg syns mange har alt for store forventninger til et forhold i dag. Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

Jeg bodde sammen med min eksmann i 23 år og ble skilt for ti år siden. Barna mine er voksne og jeg bor stort sett alene. Jeg er helt enig med det togli skriver om mangel på følelser. Når følelsene er helt borte så er ekteskap et mareritt. Å grue seg til den intime delen i åresvis slik jeg gjorde og til slutt ble det så vondt at det er ubeskrivelig, og det å ha ingenting felles med den du bor sammen med, interessene var totalt forskjellige, er direkte helsefarlig.

Jeg har et bra liv i dag og mye bedre alene enn om jeg hadde bodd sammen med han. Han har giftet seg igjen med en han har mye mer felles med enn meg og såvidt jeg vet er de meget lykkelige sammen og finner på mye på fritiden.

Jeg pleier aldri å anbefale skilsmisse til noen, men hvis noen spør meg om hva jeg mener om å skilles svarer jeg at jeg aldri har tvilt på at det var riktig i mitt tilfelle. Jeg har igjennom alle de ti årene følt en eneste tvil at jeg gjorde riktig.

Jeg har ikke behov lenger for å bo sammen med noen, men synes det er godt å ha en god venn å gjøre noe sammen med. Jeg kommer ikke til å ha problemer med å fylle dagene med noe meningsfullt når jeg blir pensjonist og det hadde i hvert fall ikke vært lettere å bo sammen med en som irriterte meg hele tiden.

[Gjest]

''Kanskje du har det bra i dag. Men hva når barna blir voksne? Hva når du blir pensjonist? Tenk hvor lange dagene da kan bli?

''

Skal en holde sammen av redsel for å være alene når en blir pensjonist? Det høres skikkelig trist ut i mine ører.

For det første kan det være svært mange år til man blir pensjonist, og en kan da ikke lide i hverdagen i mange år i påvente av dette.

For det andre kan det godt hende man treffer en annen før pensjonstilværelsen.

For det tredje kan mange også ha det utmerket alene. Enslige har ofte et utstrakt sosialt nettverk, og alene er ikke ensbetydende med ensom.

Jeg mener at en skal være så glad om en har en mann som er snill selv om en ikke føler noe. Det er så mange drittsekker rundt omkring. De snille er det ikke så mange av. Tenk på de som blir stormende forelsket, er sammen for så å oppleve en mann som er utro, drikker, lyver osv. Vet er langt verre enn å være sammen med en trofast og snill mann som en ikke føler seg så tiltrukket av. Jeg har flere veninner som sier det samme. De har ikke følelser for mannen sin lenger, orker ikke kysse ham, men de er allikevel så glade for at de har en snill mann. EN kan glede seg over barna sammen, kose seg på resturant, reise og ha det gøy sammen. En kan også ligge på hvert sitt soverom om en øsnker deg. Det er mye en kan gjøre for at det skal gå bra selv om ikke tiltrekningen er der til enhver tid.

[Mandolaika]

Jeg mener at en skal være så glad om en har en mann som er snill selv om en ikke føler noe. Det er så mange drittsekker rundt omkring. De snille er det ikke så mange av. Tenk på de som blir stormende forelsket, er sammen for så å oppleve en mann som er utro, drikker, lyver osv. Vet er langt verre enn å være sammen med en trofast og snill mann som en ikke føler seg så tiltrukket av. Jeg har flere veninner som sier det samme. De har ikke følelser for mannen sin lenger, orker ikke kysse ham, men de er allikevel så glade for at de har en snill mann. EN kan glede seg over barna sammen, kose seg på resturant, reise og ha det gøy sammen. En kan også ligge på hvert sitt soverom om en øsnker deg. Det er mye en kan gjøre for at det skal gå bra selv om ikke tiltrekningen er der til enhver tid.

Hvis det bare var å gjøre slik og sånn og det fungerte for alle, så ville nok de fleste gjort det sånn. :-)

[Gjest luftslott]

Jeg mener at en skal være så glad om en har en mann som er snill selv om en ikke føler noe. Det er så mange drittsekker rundt omkring. De snille er det ikke så mange av. Tenk på de som blir stormende forelsket, er sammen for så å oppleve en mann som er utro, drikker, lyver osv. Vet er langt verre enn å være sammen med en trofast og snill mann som en ikke føler seg så tiltrukket av. Jeg har flere veninner som sier det samme. De har ikke følelser for mannen sin lenger, orker ikke kysse ham, men de er allikevel så glade for at de har en snill mann. EN kan glede seg over barna sammen, kose seg på resturant, reise og ha det gøy sammen. En kan også ligge på hvert sitt soverom om en øsnker deg. Det er mye en kan gjøre for at det skal gå bra selv om ikke tiltrekningen er der til enhver tid.

Nå er jo jeg fortsatt forelsket i min mann, så det kan nok være jeg er litt "farget" av det. Men jeg ville ikke følt det var rettferdig mot ham å fortsette et forhold om jeg så på ham kun som en venn og ikke engang likte å kysse ham lenger... Han er en snill, god og ærlig mann og fortjener å være lykkelig, og jeg kan ikke se for meg at han vil være lykkelig om han må dele hus med ei som ikke elsker ham lenger.

[Gjest]

Jeg har jo ikke tenkt å være alene for resten av livet:)

Vet du... når jeg sleit som verst gikk jeg ned flere kilo (og jeg har ikke mye å ta av), og jeg gikk rundt med en klofølelse i brystet hele tiden. Det var grusomt! Ingen kan komme å fortelle meg at det jeg gjorde ikke var riktig, for jeg hadde ødelagt livet mitt om jeg hadde fortsatt...

Men hva får deg til å tro at et nytt forhold skal fungrere da? Det var selvsagt tragisk at du ble dårlig mens du var i forholdet til din x. Men du valgte jo en gang å være sammen med ham, du valgte å få barn med ham. Det at det ble slik må jo tyde på at du har et problem som du må jobbe aktivt med.

Det blir som å bli sint. Er det andres skyld i at en blir sint? Eller er det en selv som trenger å jobbe med seg selv? Negative følelser tror jeg en må søke hjelp for. For da ha en et problem. Hvorfor skulle det gå bedre senere? Å knuse et hjerte til er kanskje ikke helt riktig?

[laban]

Jeg mener ikke en bør avslutte et forhold om det ikke er utroskap, mye festing/rus eller fysisk og psykisk mishandling. Hvis en tror at en skal føle noe for partneren hele livet så er en på villspor. Følelser kan komme og gå og det kan også gå flere år før en føler noe for partneren.

Det beste for barna tror jeg er at partnerne satser på forholdet og gjør sitt beste for å ha det bra. Ban tåler litt konflikter og vi skal være modell for hvordan vi løser en konflikt på en best mulig måte.

Barn trenger familie og et barndomshjem.

''Barn trenger familie og et barndomshjem.''

Er familie og et barndomshjem noe bare barn med foreldre som bor sammen, har?

[Gjest]

Huff ja.. jeg er så stygg og ekkel at jeg nok blir ei gammal peppermø

NEi du er ikke stygg og ekkel. Jeg tror du helt sikkert er et flott menneske. Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med. Kasnkje spesielt viktig om du går inn i et nytt forhold.

[Mandolaika]

NEi du er ikke stygg og ekkel. Jeg tror du helt sikkert er et flott menneske. Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med. Kasnkje spesielt viktig om du går inn i et nytt forhold.

''Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med. Kasnkje spesielt viktig om du går inn i et nytt forhold.''

Huh? Det var følelsene overfor eksen hun hadde problemer med. Det har da ikke noe med følelser i et evt. nytt forhold å gjøre. Vi ser ut til å ha to veldig forskjellige virkelighetsoppfatninger.