Har ikke jeg det bra, har ikke barna det bra?

[Gjest]

''Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med. Kasnkje spesielt viktig om du går inn i et nytt forhold.''

Huh? Det var følelsene overfor eksen hun hadde problemer med. Det har da ikke noe med følelser i et evt. nytt forhold å gjøre. Vi ser ut til å ha to veldig forskjellige virkelighetsoppfatninger.

Men valgte hun og først gå inn i et forhold til en mann hun ikke følte noe for da?

[Mandolaika]

Men valgte hun og først gå inn i et forhold til en mann hun ikke følte noe for da?

Hun får svare selv, men hun følte vel så klart noe for han før. Ting forandrer seg, er du totalt ukjent med det eller?

[Gjest]

Hun får svare selv, men hun følte vel så klart noe for han før. Ting forandrer seg, er du totalt ukjent med det eller?

Ting forandrer seg ja. MEn hvorfor skulle ikke det forandre seg med en ny partner? Det er jo det som er hele poenget. De voldsomme følelsene kommer garantert før eller senere til å komme.

[Mandolaika]

Ting forandrer seg ja. MEn hvorfor skulle ikke det forandre seg med en ny partner? Det er jo det som er hele poenget. De voldsomme følelsene kommer garantert før eller senere til å komme.

Så du mener at hvis man ikke får det til å fungere med den man har barn med, så er det intet håp for å få et annet forhold til å fungere noen gang?

[Gjest]

Så du mener at hvis man ikke får det til å fungere med den man har barn med, så er det intet håp for å få et annet forhold til å fungere noen gang?

Jeg har liten tro på at det skal bli så mye bedre med ny partner uten å gjøre noe med sine egne følelser. Om en har en stygg mann så tror jeg en kan få det bedre med en ny mann. Men om mannen var snill og kjærlig så tror jeg ikke et nytt forhold blir bedre. Tvert om kan det bli verre. Vi lever ikke i et paradis her på jorden.

[laban]

Ting forandrer seg ja. MEn hvorfor skulle ikke det forandre seg med en ny partner? Det er jo det som er hele poenget. De voldsomme følelsene kommer garantert før eller senere til å komme.

''De voldsomme følelsene kommer garantert før eller senere til å komme.''

Mener du at de garantert ikke kommer til å vare? Det er i så fall det motsatte av det du skriver.

[laban]

Jeg har liten tro på at det skal bli så mye bedre med ny partner uten å gjøre noe med sine egne følelser. Om en har en stygg mann så tror jeg en kan få det bedre med en ny mann. Men om mannen var snill og kjærlig så tror jeg ikke et nytt forhold blir bedre. Tvert om kan det bli verre. Vi lever ikke i et paradis her på jorden.

''Jeg har liten tro på at det skal bli så mye bedre med ny partner uten å gjøre noe med sine egne følelser.''

Hvordan stiller man sine egne følelser inn på livsvarig? En selv har også forandret seg etter mange års samliv. Ikke bare i følelseslivet, men på andre måter også.

''Om en har en stygg mann så tror jeg en kan få det bedre med en ny mann.''

Du mener "stygg" i betydningen "slem" nå, eller hva?

[Mandolaika]

Jeg har liten tro på at det skal bli så mye bedre med ny partner uten å gjøre noe med sine egne følelser. Om en har en stygg mann så tror jeg en kan få det bedre med en ny mann. Men om mannen var snill og kjærlig så tror jeg ikke et nytt forhold blir bedre. Tvert om kan det bli verre. Vi lever ikke i et paradis her på jorden.

Jeg er helt uenig med deg og jeg snakker av erfaring. Sikkert like greit å bare la det være med det.

[Gjest]

''De voldsomme følelsene kommer garantert før eller senere til å komme.''

Mener du at de garantert ikke kommer til å vare? Det er i så fall det motsatte av det du skriver.

Jeg skrev visst feil. JEg mente at de voldsomme følelsene ville forsvinne. Har de forsvunnet helt totalt før, så tror jeg også de kan forsvinne totalt i nytt forhold om en ikke jobber med seg selv. En ting er å miste følelsene totalt, det tror jeg er ganske normalt til tider i de fleste forhold. MEn når en bli så syk og ylykkelig som togli av det, så mener jeg en har et alvorlig problem å jobbe med. Da trenger man en psykolog å snakke med.

[Gjest]

''Jeg har liten tro på at det skal bli så mye bedre med ny partner uten å gjøre noe med sine egne følelser.''

Hvordan stiller man sine egne følelser inn på livsvarig? En selv har også forandret seg etter mange års samliv. Ikke bare i følelseslivet, men på andre måter også.

''Om en har en stygg mann så tror jeg en kan få det bedre med en ny mann.''

Du mener "stygg" i betydningen "slem" nå, eller hva?

Stygg, ja en slem mann.

[Mandolaika]

Stygg, ja en slem mann.

Det er nok atskillig mer enn stygg/slem eller ikke stygg/slem som er avgjørende for hva slags følelser man utvikler og evt. beholder/ikke beholder i et forhold.

Ser du virkelig så svart/hvitt på det?

[Gjest togli]

Jeg forstår fordi jeg har vært der selv, og liker ikke at andre skal synse og mene så mye om det valget vi tok. Det er vårt/våre liv, ikke alle andres.

Det er sant det.... Har lært masse om meg selv i denne prosessen. Jeg var også av de som mente at man skal holde sammen med mindre man blir mishandla psykisk/fysisk eller det er snakk om utroskap, men kroppen sier fra når nok er nok - og da kan man begynne å trekke inn den psykiske helsen som faktisk er svært viktig å bevare (iallefall om man har barn å ta vare på).

Jeg sier ikke lenger at folk altfor lett skilles, for hvem kan bedømme det? Jeg levde i et tilsynelatende nornalt, lykkelig ekteskap - men ingen visste hva jeg egentlig følte... Det er viktig å lytte til følelsene sine også

[laban]

Jeg skrev visst feil. JEg mente at de voldsomme følelsene ville forsvinne. Har de forsvunnet helt totalt før, så tror jeg også de kan forsvinne totalt i nytt forhold om en ikke jobber med seg selv. En ting er å miste følelsene totalt, det tror jeg er ganske normalt til tider i de fleste forhold. MEn når en bli så syk og ylykkelig som togli av det, så mener jeg en har et alvorlig problem å jobbe med. Da trenger man en psykolog å snakke med.

Men omstendighetene vil jo være noen helt andre i et hypotetisk nytt forhold. Man er i en annen alder (for toglis del over 20 år eldre) og livsfase (ofte ingen småbarnsperiode), man har massevis av erfaring som gjør at man ser lenger enn forelskelsens rus, osv.

Hvis man ikke forstår noen verdens ting av hvorfor ting ikke holdt, kan det sikkert være nyttig å snakke med noen, det er ikke det jeg mener. Men man trenger ikke være følelsesmessig skadet selv om man ikke klarer å bli i et forhold livet ut.

[Gjest]

Det er nok atskillig mer enn stygg/slem eller ikke stygg/slem som er avgjørende for hva slags følelser man utvikler og evt. beholder/ikke beholder i et forhold.

Ser du virkelig så svart/hvitt på det?

Nei jeg ser ikke svart hvitt på det. I dette tilfelle forsto jeg det var snakk om en snill mann. Da tenker jeg en mann som ikke slår, ikke er utro, ikke går på byen, og ikke en mann som ikke bidrar med noe hjemme.

Det finnes mange som oppelver å være sammen med noen skikkelige drittsekker som jeg gir all støtte til skilsmisser. Men når en person sier han/hun vil skille seg fra en snill og god mann som en har barn med så tenker jeg at vedkommende har et alvorlig problem å jobbe med. Da er det noe som ikke er bra og jeg tviler sterkt på at det skal gå så mye bedre med en ny partner. Jeg tror en er nødt til å godta at man kanskje i lengre perioder av livet ikke føler seg tiltrukket av hverandre. Det er ikke lett å føle slikt konstant i vårt stressende samfunn. Men en kan ha et utmerket og godt liv sammen selv om en i tider ikke føler denne tiltrekningen.

[Gjest togli]

Men hva får deg til å tro at et nytt forhold skal fungrere da? Det var selvsagt tragisk at du ble dårlig mens du var i forholdet til din x. Men du valgte jo en gang å være sammen med ham, du valgte å få barn med ham. Det at det ble slik må jo tyde på at du har et problem som du må jobbe aktivt med.

Det blir som å bli sint. Er det andres skyld i at en blir sint? Eller er det en selv som trenger å jobbe med seg selv? Negative følelser tror jeg en må søke hjelp for. For da ha en et problem. Hvorfor skulle det gå bedre senere? Å knuse et hjerte til er kanskje ikke helt riktig?

Nå vet du veldig lite om min sak og jeg er ikke så lysten til å si så veldig mye mer, men både eksen og jeg vet at det ikke er min skyld at det gikk skeis... Vi holdt sammen fra vi var 16 og 17 år gamle fram til vi ble 39 og 40.

Jeg gjorde svært mye for å opprettholde følelsene mine, men det holder ikke at kun den ene jobber for ekteskapet. Det er hard jobbing fra begge parter som skal til for å ha et livslangt ekteskap.

[Gjest togli]

NEi du er ikke stygg og ekkel. Jeg tror du helt sikkert er et flott menneske. Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med. Kasnkje spesielt viktig om du går inn i et nytt forhold.

Herre gud, jeg er rett og slett helt målløs ))

Les det andre innlegget mitt til deg!

[Gjest togli]

Jeg bodde sammen med min eksmann i 23 år og ble skilt for ti år siden. Barna mine er voksne og jeg bor stort sett alene. Jeg er helt enig med det togli skriver om mangel på følelser. Når følelsene er helt borte så er ekteskap et mareritt. Å grue seg til den intime delen i åresvis slik jeg gjorde og til slutt ble det så vondt at det er ubeskrivelig, og det å ha ingenting felles med den du bor sammen med, interessene var totalt forskjellige, er direkte helsefarlig.

Jeg har et bra liv i dag og mye bedre alene enn om jeg hadde bodd sammen med han. Han har giftet seg igjen med en han har mye mer felles med enn meg og såvidt jeg vet er de meget lykkelige sammen og finner på mye på fritiden.

Jeg pleier aldri å anbefale skilsmisse til noen, men hvis noen spør meg om hva jeg mener om å skilles svarer jeg at jeg aldri har tvilt på at det var riktig i mitt tilfelle. Jeg har igjennom alle de ti årene følt en eneste tvil at jeg gjorde riktig.

Jeg har ikke behov lenger for å bo sammen med noen, men synes det er godt å ha en god venn å gjøre noe sammen med. Jeg kommer ikke til å ha problemer med å fylle dagene med noe meningsfullt når jeg blir pensjonist og det hadde i hvert fall ikke vært lettere å bo sammen med en som irriterte meg hele tiden.

Takk segunda:)

Jeg tror kanskje dette er vanskelig å forstå for de som ikke selv har opplevd det?

[Gjest Elextra]

Herre gud, jeg er rett og slett helt målløs ))

Les det andre innlegget mitt til deg!

Litt usikker på om innlegget har injurierende kraft, men skjønner om du blir litt småirritert her :-))

[Mandolaika]

Det er sant det.... Har lært masse om meg selv i denne prosessen. Jeg var også av de som mente at man skal holde sammen med mindre man blir mishandla psykisk/fysisk eller det er snakk om utroskap, men kroppen sier fra når nok er nok - og da kan man begynne å trekke inn den psykiske helsen som faktisk er svært viktig å bevare (iallefall om man har barn å ta vare på).

Jeg sier ikke lenger at folk altfor lett skilles, for hvem kan bedømme det? Jeg levde i et tilsynelatende nornalt, lykkelig ekteskap - men ingen visste hva jeg egentlig følte... Det er viktig å lytte til følelsene sine også

Signeres til fulle.

[Gjest togli]

Jeg mener at en skal være så glad om en har en mann som er snill selv om en ikke føler noe. Det er så mange drittsekker rundt omkring. De snille er det ikke så mange av. Tenk på de som blir stormende forelsket, er sammen for så å oppleve en mann som er utro, drikker, lyver osv. Vet er langt verre enn å være sammen med en trofast og snill mann som en ikke føler seg så tiltrukket av. Jeg har flere veninner som sier det samme. De har ikke følelser for mannen sin lenger, orker ikke kysse ham, men de er allikevel så glade for at de har en snill mann. EN kan glede seg over barna sammen, kose seg på resturant, reise og ha det gøy sammen. En kan også ligge på hvert sitt soverom om en øsnker deg. Det er mye en kan gjøre for at det skal gå bra selv om ikke tiltrekningen er der til enhver tid.

Høres forferdelig trist ut

Heldigvis har jeg venner som har vært gjennom det samme som meg og som idag er i nye forhold som er meget lykkelige:)

Jeg er forresten følelsesmessig hel igjen nå, og har det mye bedre som singel enn jeg hadde det i ekteskapet:)