Har ikke jeg det bra, har ikke barna det bra?

[Gjest togli]

Litt usikker på om innlegget har injurierende kraft, men skjønner om du blir litt småirritert her :-))

Hehe, det hjalp å telle til ti

[Gjest togli]

Signeres til fulle.

[Mandolaika]

Nei jeg ser ikke svart hvitt på det. I dette tilfelle forsto jeg det var snakk om en snill mann. Da tenker jeg en mann som ikke slår, ikke er utro, ikke går på byen, og ikke en mann som ikke bidrar med noe hjemme.

Det finnes mange som oppelver å være sammen med noen skikkelige drittsekker som jeg gir all støtte til skilsmisser. Men når en person sier han/hun vil skille seg fra en snill og god mann som en har barn med så tenker jeg at vedkommende har et alvorlig problem å jobbe med. Da er det noe som ikke er bra og jeg tviler sterkt på at det skal gå så mye bedre med en ny partner. Jeg tror en er nødt til å godta at man kanskje i lengre perioder av livet ikke føler seg tiltrukket av hverandre. Det er ikke lett å føle slikt konstant i vårt stressende samfunn. Men en kan ha et utmerket og godt liv sammen selv om en i tider ikke føler denne tiltrekningen.

Det er jo helt flott hvis du føler det slik, men det er neppe tilfelle for alle de som går fra hverandre. Hadde det vært slik du beskriver så tror jeg ikke det ville vært så mange skilsmisser, for folk er jo ikke helt idioter heller.

[Mandolaika]

Takk segunda:)

Jeg tror kanskje dette er vanskelig å forstå for de som ikke selv har opplevd det?

''Jeg tror kanskje dette er vanskelig å forstå for de som ikke selv har opplevd det?''

Det tror jeg også, da er alt bare SÅ enkelt.

[laban]

NEi du er ikke stygg og ekkel. Jeg tror du helt sikkert er et flott menneske. Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med. Kasnkje spesielt viktig om du går inn i et nytt forhold.

Problemet er vel kanskje at hun ikke klarte å skru følelsene helt av?

Det kan vel tenkes at man forsøker den jobbingen ganske lenge, mens man fremdeles er i forholdet?

[Gjest]

Problemet er vel kanskje at hun ikke klarte å skru følelsene helt av?

Det kan vel tenkes at man forsøker den jobbingen ganske lenge, mens man fremdeles er i forholdet?

Nå er det ikke følelsene jeg setter i fokus men å å sette pris på alt en har selv om følelsene ikke er der.

[Gjest togli]

Men valgte hun og først gå inn i et forhold til en mann hun ikke følte noe for da?

Han var 16 og jeg 17... man har andre kriterier til et forhold da i forhold til når man er rundt 40....

Mener du virkelig at jeg skulle holde sammen med ham, selv om jeg ble psykisk utkjørt av det???

[Gjest togli]

''Jeg tror kanskje dette er vanskelig å forstå for de som ikke selv har opplevd det?''

Det tror jeg også, da er alt bare SÅ enkelt.

Jepp;)

[laban]

Nå er det ikke følelsene jeg setter i fokus men å å sette pris på alt en har selv om følelsene ikke er der.

Du skrev følgende til togli:

''Men du har et problem med følelsene dine som jeg synes du skal jobbe med.''

Det var dette jeg kommenterte. Det ser ut til å handle om følelser.

[Gjest Elextra]

Nå er det ikke følelsene jeg setter i fokus men å å sette pris på alt en har selv om følelsene ikke er der.

''Nå er det ikke følelsene jeg setter i fokus men å å sette pris på alt en har selv om følelsene ikke er der''

Det høres ganske stusselig ut!

Og for å klare å leve slik må en antakelig være helt kald, og det høres neimen ikke hyggelig ut for andre parten heller.

[Mandolaika]

''Nå er det ikke følelsene jeg setter i fokus men å å sette pris på alt en har selv om følelsene ikke er der''

Det høres ganske stusselig ut!

Og for å klare å leve slik må en antakelig være helt kald, og det høres neimen ikke hyggelig ut for andre parten heller.

Sånt merker jo også selvfølgelig barna.

[Gjest togli]

Nå er det ikke følelsene jeg setter i fokus men å å sette pris på alt en har selv om følelsene ikke er der.

Jeg satte pris på alt jeg hadde og visste at jeg var sikra en svært trygg økonomisk framtid om jeg fortsatte ekteskapet - men ingen millioner i verden kunne fått meg til å bli. Det hadde ikke vært riktig verken overfor ham, barna eller meg..

Jeg veide 59 kg og raste ned til 53 kg iløpet av kort tid... bare fordi jeg hadde det vondt. Det hadde rett og slett ikke vært forsvarlig å fortsette. Tror du bare må innse at du ikke har vært der jeg var.

[Gjest togli]

Sånt merker jo også selvfølgelig barna.

Helt klart.... alle mine tre (de er fra 6-13 år gamle) sier at det selvsagt er litt trist at mamma og pappa er skilt, men at de merker en helt annen stemning hjemme nå. Ingen av dem ønsker at vi skal gå tilbake til slik vi hadde det før... så jeg er ikke i tvil om at jeg gjorde det rette:)

[Gjest togli]

Ting forandrer seg ja. MEn hvorfor skulle ikke det forandre seg med en ny partner? Det er jo det som er hele poenget. De voldsomme følelsene kommer garantert før eller senere til å komme.

Jeg har HELT andre krav til en partner idag enn for 25 år siden, så idag vet jeg hva jeg vil ha (eller hva jeg ikke vil ha ).

Man har aldri noen garanti i et forhold, men jeg gleder meg iallefall til å få en mann jeg vil nyte å reise på turer sammen med og ellers nyte hverdagen sammen med. Det finnes så utrolig mange flotte menn der ute, men jeg tar meg god tid

[Gjest togli]

Jeg skrev visst feil. JEg mente at de voldsomme følelsene ville forsvinne. Har de forsvunnet helt totalt før, så tror jeg også de kan forsvinne totalt i nytt forhold om en ikke jobber med seg selv. En ting er å miste følelsene totalt, det tror jeg er ganske normalt til tider i de fleste forhold. MEn når en bli så syk og ylykkelig som togli av det, så mener jeg en har et alvorlig problem å jobbe med. Da trenger man en psykolog å snakke med.

For å si det sånn.. det var ikke jeg som trengte psykolog i ekteskapet mitt

[Gjest togli]

Nei jeg ser ikke svart hvitt på det. I dette tilfelle forsto jeg det var snakk om en snill mann. Da tenker jeg en mann som ikke slår, ikke er utro, ikke går på byen, og ikke en mann som ikke bidrar med noe hjemme.

Det finnes mange som oppelver å være sammen med noen skikkelige drittsekker som jeg gir all støtte til skilsmisser. Men når en person sier han/hun vil skille seg fra en snill og god mann som en har barn med så tenker jeg at vedkommende har et alvorlig problem å jobbe med. Da er det noe som ikke er bra og jeg tviler sterkt på at det skal gå så mye bedre med en ny partner. Jeg tror en er nødt til å godta at man kanskje i lengre perioder av livet ikke føler seg tiltrukket av hverandre. Det er ikke lett å føle slikt konstant i vårt stressende samfunn. Men en kan ha et utmerket og godt liv sammen selv om en i tider ikke føler denne tiltrekningen.

''Men en kan ha et utmerket og godt liv sammen selv om en i tider ikke føler denne tiltrekningen.''

Ja, det er jo helt normalt - men for min del var det da altså ikke snakk om "i tider", men i årevis....

[tzatziki1365380058]

''...., men egentlig så er jo spørsmålet om det er noe i det, at hvis ikke jeg har det bra, osv, eller om det er en unnskyldning for og gå?''

Generelt synes jeg det der er en diger klisje som folk benytter for å legitimere alt fra turer på byen, fyllekuler og karrierevalg til skilsmisser. Jeg tror absolutt ikke at barna har det bra så lenge de voksne har det bra, dersom det betyr at voksne på død og liv må få "realisere seg selv" og egentlig helst fortsette å leve som før de fikk barn. Noe enkelte gjør.

Derimot tror jeg ikke barn har godt av å vokse opp med foreldre som faktisk ikke har noen "kjærlig relasjon" til hverandre lenger. Jeg tror heller ikke at det å vokse opp med foreldre som velger å leve parallelle liv, men under felles tak, i stedet for å faktisk trives med dele en hverdag på godt og vondt (nok en klisje), fører så mye godt med seg for barna på sikt.

Men hvordan det egentlig er hos deg, tør jeg ikke uttale meg om på bakgrunn av det du skriver.

[Gjest segunda]

Jeg mener ikke en bør avslutte et forhold om det ikke er utroskap, mye festing/rus eller fysisk og psykisk mishandling. Hvis en tror at en skal føle noe for partneren hele livet så er en på villspor. Følelser kan komme og gå og det kan også gå flere år før en føler noe for partneren.

Det beste for barna tror jeg er at partnerne satser på forholdet og gjør sitt beste for å ha det bra. Ban tåler litt konflikter og vi skal være modell for hvordan vi løser en konflikt på en best mulig måte.

Barn trenger familie og et barndomshjem.

Så familier kan ikke flytte fra barndomshjemmet og skape et nytt barndomshjem?

[mariaflyfly]

''...., men egentlig så er jo spørsmålet om det er noe i det, at hvis ikke jeg har det bra, osv, eller om det er en unnskyldning for og gå?''

Generelt synes jeg det der er en diger klisje som folk benytter for å legitimere alt fra turer på byen, fyllekuler og karrierevalg til skilsmisser. Jeg tror absolutt ikke at barna har det bra så lenge de voksne har det bra, dersom det betyr at voksne på død og liv må få "realisere seg selv" og egentlig helst fortsette å leve som før de fikk barn. Noe enkelte gjør.

Derimot tror jeg ikke barn har godt av å vokse opp med foreldre som faktisk ikke har noen "kjærlig relasjon" til hverandre lenger. Jeg tror heller ikke at det å vokse opp med foreldre som velger å leve parallelle liv, men under felles tak, i stedet for å faktisk trives med dele en hverdag på godt og vondt (nok en klisje), fører så mye godt med seg for barna på sikt.

Men hvordan det egentlig er hos deg, tør jeg ikke uttale meg om på bakgrunn av det du skriver.

''Generelt synes jeg det der er en diger klisje som folk benytter for å legitimere alt fra turer på byen, fyllekuler og karrierevalg til skilsmisser. ''

Helt enig. For ikke å snakke om røykeslutt under graviditet.

[EnolaGay]

''Generelt synes jeg det der er en diger klisje som folk benytter for å legitimere alt fra turer på byen, fyllekuler og karrierevalg til skilsmisser. ''

Helt enig. For ikke å snakke om røykeslutt under graviditet.

Så enig. *nikker*