Har ikke jeg det bra, har ikke barna det bra?

[Gjest togli]

''...., men egentlig så er jo spørsmålet om det er noe i det, at hvis ikke jeg har det bra, osv, eller om det er en unnskyldning for og gå?''

Generelt synes jeg det der er en diger klisje som folk benytter for å legitimere alt fra turer på byen, fyllekuler og karrierevalg til skilsmisser. Jeg tror absolutt ikke at barna har det bra så lenge de voksne har det bra, dersom det betyr at voksne på død og liv må få "realisere seg selv" og egentlig helst fortsette å leve som før de fikk barn. Noe enkelte gjør.

Derimot tror jeg ikke barn har godt av å vokse opp med foreldre som faktisk ikke har noen "kjærlig relasjon" til hverandre lenger. Jeg tror heller ikke at det å vokse opp med foreldre som velger å leve parallelle liv, men under felles tak, i stedet for å faktisk trives med dele en hverdag på godt og vondt (nok en klisje), fører så mye godt med seg for barna på sikt.

Men hvordan det egentlig er hos deg, tør jeg ikke uttale meg om på bakgrunn av det du skriver.

Klokt skrevet!

[Gjest tja, si det?]

''...., men egentlig så er jo spørsmålet om det er noe i det, at hvis ikke jeg har det bra, osv, eller om det er en unnskyldning for og gå?''

Generelt synes jeg det der er en diger klisje som folk benytter for å legitimere alt fra turer på byen, fyllekuler og karrierevalg til skilsmisser. Jeg tror absolutt ikke at barna har det bra så lenge de voksne har det bra, dersom det betyr at voksne på død og liv må få "realisere seg selv" og egentlig helst fortsette å leve som før de fikk barn. Noe enkelte gjør.

Derimot tror jeg ikke barn har godt av å vokse opp med foreldre som faktisk ikke har noen "kjærlig relasjon" til hverandre lenger. Jeg tror heller ikke at det å vokse opp med foreldre som velger å leve parallelle liv, men under felles tak, i stedet for å faktisk trives med dele en hverdag på godt og vondt (nok en klisje), fører så mye godt med seg for barna på sikt.

Men hvordan det egentlig er hos deg, tør jeg ikke uttale meg om på bakgrunn av det du skriver.

Ja, det er det jeg synes også. En stor klisjè. Som noen sier til meg når jeg letter hjertet mitt litt. Derav spørsmålet. Har ikke du det bra sier de, så har jo ikke ungene det heller. Men jeg håper og tror de har det mye bedre enn jeg har det da.

At jeg ikke har det så bra for tida, det er sant. .Tenker veldig mye på hva jeg skal gjøre, og sover nesten ikke. Enkelte netter har det blitt rundt 2 timer. Og selvfølgelig har jeg sovnet på morgenkvisten, så er jo helt vekk når klokka ringer.

Helgene er verst. Blir så grisesur når ikke han gidder og stå opp før etter 12 en gang, nærmere 13, og bare legger seg videre i sofaen. Så tiltaksløs. Det skal sies han jobber mye, og er nok sliten, men allikevel. Jentungen kommenterer det også. Pappa står aldri opp, og jeg er så lei av det sa ho en gang. Da møtte jeg vel meg sjøl i døra, følte jeg.

Ja, ja. Håper jeg finner ut av det snart. Når jeg ser på han, er det ikke godfølelsen som kommer. Og dette er ikke noe som har vart en mnd eller to. Begeret har vært fullt i et par år nå.

Og selvfølgelig har han sine gode sider også, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare og se dem.

Hilsen

[Gjest]

Jeg satte pris på alt jeg hadde og visste at jeg var sikra en svært trygg økonomisk framtid om jeg fortsatte ekteskapet - men ingen millioner i verden kunne fått meg til å bli. Det hadde ikke vært riktig verken overfor ham, barna eller meg..

Jeg veide 59 kg og raste ned til 53 kg iløpet av kort tid... bare fordi jeg hadde det vondt. Det hadde rett og slett ikke vært forsvarlig å fortsette. Tror du bare må innse at du ikke har vært der jeg var.

Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det. Jeg syns bare at du overreagerte på den situasjonen du var i. Det er desse voldsomme negative følelsene di fikk som er kjernen i problemet.

[Gjest]

''Men en kan ha et utmerket og godt liv sammen selv om en i tider ikke føler denne tiltrekningen.''

Ja, det er jo helt normalt - men for min del var det da altså ikke snakk om "i tider", men i årevis....

Mora og faren min hadde det også slik i årevis, lenger enn deg. Først når de ble gamle og fikk god tid til hverandre igjen så var det helt morsomt. De ble nyforelsket igjen etter 30 år med bare vennskap. De har aldri klaget av den grunn. Tror nok den unge generasjon er litt for opptatt av å måtte å ha gode følelser og legger for mye vekt på følelser de mangler.

[Gjest segunda]

Men hva får deg til å tro at et nytt forhold skal fungrere da? Det var selvsagt tragisk at du ble dårlig mens du var i forholdet til din x. Men du valgte jo en gang å være sammen med ham, du valgte å få barn med ham. Det at det ble slik må jo tyde på at du har et problem som du må jobbe aktivt med.

Det blir som å bli sint. Er det andres skyld i at en blir sint? Eller er det en selv som trenger å jobbe med seg selv? Negative følelser tror jeg en må søke hjelp for. For da ha en et problem. Hvorfor skulle det gå bedre senere? Å knuse et hjerte til er kanskje ikke helt riktig?

Innlegget ditt oser av fordommer. Det er riktig mange som blir lykkelige i et nytt forhold.

[Gjest segunda]

Nå vet du veldig lite om min sak og jeg er ikke så lysten til å si så veldig mye mer, men både eksen og jeg vet at det ikke er min skyld at det gikk skeis... Vi holdt sammen fra vi var 16 og 17 år gamle fram til vi ble 39 og 40.

Jeg gjorde svært mye for å opprettholde følelsene mine, men det holder ikke at kun den ene jobber for ekteskapet. Det er hard jobbing fra begge parter som skal til for å ha et livslangt ekteskap.

Det er ingen som har skyld når ekteskap ender med skilsmisse. Menneskelige følelser er komplisert og derfor er det godt og vondt å være menneske.

[Gjest togli]

Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det. Jeg syns bare at du overreagerte på den situasjonen du var i. Det er desse voldsomme negative følelsene di fikk som er kjernen i problemet.

Jøsses, høres ut som du tror du kjenner meg Jeg har fortalt at jeg hadde det slik i flere år.... jeg gikk ut av ekteskapet fordi jeg ikke lenger greide å bo sammen med en som bare var negativ til alt og alle. Jeg er et positivt menneske og kjente jeg ble nedbrutt av all negativiteten. Han ønska heller ikke behandling for å bli kvitt dette problemet, selv om han innså at han slet... Nå sa jeg mer enn jeg burde, men jeg føler du trenger å vite at alt ikke er som du tror...

[Gjest togli]

Mora og faren min hadde det også slik i årevis, lenger enn deg. Først når de ble gamle og fikk god tid til hverandre igjen så var det helt morsomt. De ble nyforelsket igjen etter 30 år med bare vennskap. De har aldri klaget av den grunn. Tror nok den unge generasjon er litt for opptatt av å måtte å ha gode følelser og legger for mye vekt på følelser de mangler.

Vel, når det går så langt at man ikke orker å legge seg samtidig, ikke orker tanken på å kysse, ikke orker tanken på å reise alene på ferie uten barna - da er det bare trist! Vi hadde så ulikt syn på livet at det ble for vanskelig for meg. Jeg ønska ikke å ha et fjerde "barn", men en voksen mann som kunne stå ved min side og støtte meg på samme måten som jeg støtta ham. Nok var nok og vi alle har det mye bedre nå - det er det viktigste

[Gjest togli]

Det er ingen som har skyld når ekteskap ender med skilsmisse. Menneskelige følelser er komplisert og derfor er det godt og vondt å være menneske.

Det er sant. Hadde aldri i verden trodd jeg skulle skilles, men når man tilslutt er både fysisk og psykisk nedkjørt _kun_ pga ekteskapet, så skylder man sine barn å gjøre noe. Jeg er stolt av at jeg greide å ta det valget som helt klart var det riktige

[Mandolaika]

Det er sant. Hadde aldri i verden trodd jeg skulle skilles, men når man tilslutt er både fysisk og psykisk nedkjørt _kun_ pga ekteskapet, så skylder man sine barn å gjøre noe. Jeg er stolt av at jeg greide å ta det valget som helt klart var det riktige

''Det er sant. Hadde aldri i verden trodd jeg skulle skilles, men når man tilslutt er både fysisk og psykisk nedkjørt _kun_ pga ekteskapet, så skylder man sine barn å gjøre noe. Jeg er stolt av at jeg greide å ta det valget som helt klart var det riktige :)''

Ikke sant - og det som er et nederlag og feigt gjort er å gå oppi dette og ikke foreta seg noe, bli sur og bitter og la ungene vokse opp i et sånt surt miljø.

[Gjest togli]

''Det er sant. Hadde aldri i verden trodd jeg skulle skilles, men når man tilslutt er både fysisk og psykisk nedkjørt _kun_ pga ekteskapet, så skylder man sine barn å gjøre noe. Jeg er stolt av at jeg greide å ta det valget som helt klart var det riktige :)''

Ikke sant - og det som er et nederlag og feigt gjort er å gå oppi dette og ikke foreta seg noe, bli sur og bitter og la ungene vokse opp i et sånt surt miljø.

Helt klart!

Jeg har fått klare tilbakemeldinger fra ungene på at jeg gjorde det rette, og det er godt å vite! De er selvsagt kjempeglade i pappaen sin og trives godt hos oss begge. Faktisk sier de at de føler de har bedre kontakt med pappaen nå som de er hos ham annennhver helg og et par ettermiddager i uka:) Tror han er en bedre pappa nå som han selv må finne på ting med ungene Dessuten fikk han kjapt en kjæreste barna liker, og når hun er der er pappa blid som ei sol sier de

[Gjest sjøstjerna]

Helt klart!

Jeg har fått klare tilbakemeldinger fra ungene på at jeg gjorde det rette, og det er godt å vite! De er selvsagt kjempeglade i pappaen sin og trives godt hos oss begge. Faktisk sier de at de føler de har bedre kontakt med pappaen nå som de er hos ham annennhver helg og et par ettermiddager i uka:) Tror han er en bedre pappa nå som han selv må finne på ting med ungene Dessuten fikk han kjapt en kjæreste barna liker, og når hun er der er pappa blid som ei sol sier de

Fint det har ordnet seg for deg/dere.

Annen ting: Hva er det med menn- som har det så himla travelt med å komme inn i et nytt forhold?

[Gjest]

Jøsses, høres ut som du tror du kjenner meg Jeg har fortalt at jeg hadde det slik i flere år.... jeg gikk ut av ekteskapet fordi jeg ikke lenger greide å bo sammen med en som bare var negativ til alt og alle. Jeg er et positivt menneske og kjente jeg ble nedbrutt av all negativiteten. Han ønska heller ikke behandling for å bli kvitt dette problemet, selv om han innså at han slet... Nå sa jeg mer enn jeg burde, men jeg føler du trenger å vite at alt ikke er som du tror...

Nei jeg kjenner deg ikke. Det du har skrevet igjen og igjen var at du ikke var tiltrukket av ham derfor ble du ddårlig. Det er det jeg regarer på. Nå forteller du at han var veldig negativ. Han respekterte heller ikke dine grenser for at du ikke ville høre negativt prat slik jeg forsto deg. Da blir jo saken helt annerledes. Jeg synes at skal man først begynne å utlevere seg så må en si alt ellers bør en kanskje ti still. Det har noe med de holdningene en sender ut til mennesker rundt seg å gjøre.

[Gjest togli]

Nei jeg kjenner deg ikke. Det du har skrevet igjen og igjen var at du ikke var tiltrukket av ham derfor ble du ddårlig. Det er det jeg regarer på. Nå forteller du at han var veldig negativ. Han respekterte heller ikke dine grenser for at du ikke ville høre negativt prat slik jeg forsto deg. Da blir jo saken helt annerledes. Jeg synes at skal man først begynne å utlevere seg så må en si alt ellers bør en kanskje ti still. Det har noe med de holdningene en sender ut til mennesker rundt seg å gjøre.

Du kan ikke forvente at du kan få vite alt om meg her inne. Man utleverer det man synes er greit å utlevere, men når jeg ble så til de grader kritisert fordi jeg gikk ut av ekteskapet mitt, så følte jeg behov for å fortelle deg mer. Jeg ble verken pyskisk eller fysisk mishandla og han var heller ikke utro. Han er kjekk og grei, så derfor mente du det var helt feil å gå. Nå ser du at det kan finnes andre grunner som ikke innbefatter utroskap eller mishandling som også kan gi grunner til å gå. Det var det viktigste for meg å formidle til deg.

[Gjest togli]

Fint det har ordnet seg for deg/dere.

Annen ting: Hva er det med menn- som har det så himla travelt med å komme inn i et nytt forhold?

Haha, det kan du godt si Det tok noen uker så var det fullt alvor med ei dame, selv om han sutra og sa at han kom til å bruke lang-lang tid på å komme over dette - all tid skulle brukes på å konsentrere seg om barna og å komme over bruddet. For å si det sånn - jeg er veldig glad for at han kom over meg fort Hadde vært langt verre om det var jeg som fant meg en først

[Gjest]

Du kan ikke forvente at du kan få vite alt om meg her inne. Man utleverer det man synes er greit å utlevere, men når jeg ble så til de grader kritisert fordi jeg gikk ut av ekteskapet mitt, så følte jeg behov for å fortelle deg mer. Jeg ble verken pyskisk eller fysisk mishandla og han var heller ikke utro. Han er kjekk og grei, så derfor mente du det var helt feil å gå. Nå ser du at det kan finnes andre grunner som ikke innbefatter utroskap eller mishandling som også kan gi grunner til å gå. Det var det viktigste for meg å formidle til deg.

HviJeg har sagt at er det psykisk mishandling så er det også grunn for å gå. I ditt tilfelle kan jo det nesten virke slik. Du ble psykisk nedkjørt rett og slett og psykisk mishandling kan være mye forskjellig.

. Jeg forventer ikke at du skal fortelle alt her inne. Selv sier jeg aldri noe om nitt forhold.

Men når du utrykker at du gikk ut av forholdet fordi du ikke følte noe lenger og ikke hadde gjort det på mange år så kan du fort sende ut signaler som ikke er bra. Da er det fort å oppfatte det slik at føler du ikke lenger noe for din partner kan du bli helt knekt og du har all grunn for å gå. Det er det jeg mener med å spre dårlige holdninger. Føler du ikke noe for partneren din er det best å gå, kan det fort oppfattes som, uansett om en har verdens snilleste mann som respekterer deg.

Je

[Mandolaika]

HviJeg har sagt at er det psykisk mishandling så er det også grunn for å gå. I ditt tilfelle kan jo det nesten virke slik. Du ble psykisk nedkjørt rett og slett og psykisk mishandling kan være mye forskjellig.

. Jeg forventer ikke at du skal fortelle alt her inne. Selv sier jeg aldri noe om nitt forhold.

Men når du utrykker at du gikk ut av forholdet fordi du ikke følte noe lenger og ikke hadde gjort det på mange år så kan du fort sende ut signaler som ikke er bra. Da er det fort å oppfatte det slik at føler du ikke lenger noe for din partner kan du bli helt knekt og du har all grunn for å gå. Det er det jeg mener med å spre dårlige holdninger. Føler du ikke noe for partneren din er det best å gå, kan det fort oppfattes som, uansett om en har verdens snilleste mann som respekterer deg.

Je

Når man har noen år på baken så erfarer man at det som regel hører mer til en historie enn akkurat bare det man blir fortalt eller har kjennskap til.

Derfor har ikke jeg hatt behov for å høre noe mer om togli sine grunner, fordi jeg vet de helt sikkert er der.

Dette gjelder en annen person sitt liv og jeg tror nok ikke du kan stille deg til doms over andres valg når det gjelder om det er rett eller galt av andre å gå.

Det finnes nesten ikke noe som provoserer meg mer, for å si det rett ut.

[Mandolaika]

HviJeg har sagt at er det psykisk mishandling så er det også grunn for å gå. I ditt tilfelle kan jo det nesten virke slik. Du ble psykisk nedkjørt rett og slett og psykisk mishandling kan være mye forskjellig.

. Jeg forventer ikke at du skal fortelle alt her inne. Selv sier jeg aldri noe om nitt forhold.

Men når du utrykker at du gikk ut av forholdet fordi du ikke følte noe lenger og ikke hadde gjort det på mange år så kan du fort sende ut signaler som ikke er bra. Da er det fort å oppfatte det slik at føler du ikke lenger noe for din partner kan du bli helt knekt og du har all grunn for å gå. Det er det jeg mener med å spre dårlige holdninger. Føler du ikke noe for partneren din er det best å gå, kan det fort oppfattes som, uansett om en har verdens snilleste mann som respekterer deg.

Je

''Men når du utrykker at du gikk ut av forholdet fordi du ikke følte noe lenger og ikke hadde gjort det på mange år så kan du fort sende ut signaler som ikke er bra.''

Det er jo GRUNNER til at man ikke føler noe lenger, som kan være så mangt, uten at hun skal være nødt til å fortelle deg noe mer for at du skal godta hennes valg.

[Gjest togli]

HviJeg har sagt at er det psykisk mishandling så er det også grunn for å gå. I ditt tilfelle kan jo det nesten virke slik. Du ble psykisk nedkjørt rett og slett og psykisk mishandling kan være mye forskjellig.

. Jeg forventer ikke at du skal fortelle alt her inne. Selv sier jeg aldri noe om nitt forhold.

Men når du utrykker at du gikk ut av forholdet fordi du ikke følte noe lenger og ikke hadde gjort det på mange år så kan du fort sende ut signaler som ikke er bra. Da er det fort å oppfatte det slik at føler du ikke lenger noe for din partner kan du bli helt knekt og du har all grunn for å gå. Det er det jeg mener med å spre dårlige holdninger. Føler du ikke noe for partneren din er det best å gå, kan det fort oppfattes som, uansett om en har verdens snilleste mann som respekterer deg.

Je

Jeg mener fortsatt at når man på mange år ikke har kjent annet enn "broderlige" følelser for sin partner og dermed f.eks.sliter med det intime samlivet (snakker da om år), så skal man slippe å fortsette og dermed få høre at det var "feil" å gå....

[Gjest]

''Men når du utrykker at du gikk ut av forholdet fordi du ikke følte noe lenger og ikke hadde gjort det på mange år så kan du fort sende ut signaler som ikke er bra.''

Det er jo GRUNNER til at man ikke føler noe lenger, som kan være så mangt, uten at hun skal være nødt til å fortelle deg noe mer for at du skal godta hennes valg.

Så om noen sier de ikke føler noe for partneren sin fordi han/hun har fått masse rynker i ansiktet så er det bare å gå? Dette er bare for å vise eksempel. Noen mister tiltrekningen bare fordi utseendet har forandret seg eller fordi partneren ikke er så spenstig og pen lenger. Det er slettes ikke uvanlig. Er det da greit at de går?