Kan ikke

[Gjest Ustabila]

Jeg kan ikke fortelle ham det, at jeg fortsatt er psyk, at jeg ikke er sterk, at jeg sliter hver eneste dag. For han tåler det ikke, orker det ikke, det vet jeg fra før. Og jeg klandrer ham ikke, det har vært mye sykdom. Men jeg vil ikke være fra ham heller, det er bare verre.

Så jeg later som ingenting, og vet at det tar meg rett til avgrunnen.

Vet i grunn verken ut eller inn, det er så fullt i hodet...

[Gjest xbellax]

Først av alt, -hvem er "han", er det en venn, din mann/samboer/kjæreste, er det familiemedlem? Du sier han ikke tåler mer, har han sagt det eller tolker du det? Hvem andre er i livet ditt, hvordan står det til med nettverket ditt, finnes det? Går du i behandling? Hva strever du med?

[Gjest Ustabila]

Først av alt, -hvem er "han", er det en venn, din mann/samboer/kjæreste, er det familiemedlem? Du sier han ikke tåler mer, har han sagt det eller tolker du det? Hvem andre er i livet ditt, hvordan står det til med nettverket ditt, finnes det? Går du i behandling? Hva strever du med?

Han er mann en min, og far til våre barn.

Dette med å tåle var ting han sa før bruddet vårt.

Går i behandling, har gjort det de siste 25 år, blir jo liksom aldri bra, men det har vel også å gjøre med diagnosene - ikke slikt man blir kvitt.

[Gjest xbellax]

Han er mann en min, og far til våre barn.

Dette med å tåle var ting han sa før bruddet vårt.

Går i behandling, har gjort det de siste 25 år, blir jo liksom aldri bra, men det har vel også å gjøre med diagnosene - ikke slikt man blir kvitt.

Før bruddet skriver du, men dere er sammen igjen nå? Om dere er det, hva med å forsøke parterapi, det er jo tross alt noe dere må leve med dette, det du strever med. Nå sitter du på en side og kaver deg i hjel for å klare deg, han sitter på sin side og har sagt at han ikke orker mer, slik skal ikke et forhold være. Dere er 3 i dette forholdet, du, han og sykdommen, - ikke kun dere to. Jeg forstår jo at det er en forferdelig situasjon du er i, i og med at dere har barn (og dersom dere fortsatt er i et forhold sammen) men kan egentlig ting bli verre for deg? Har du noe å tape på å forsøke å ordne opp i dette, for å leve slik du gjør nå med (det jeg tolker som) null støtte og null oppbacking -det fungerer ikke. Selvsagt skal han ikke være din behandler, men alle trenger at man kan vise sitt sanne jeg til den man er nærmest. ..Eller?

[Gjest Ustabila]

Før bruddet skriver du, men dere er sammen igjen nå? Om dere er det, hva med å forsøke parterapi, det er jo tross alt noe dere må leve med dette, det du strever med. Nå sitter du på en side og kaver deg i hjel for å klare deg, han sitter på sin side og har sagt at han ikke orker mer, slik skal ikke et forhold være. Dere er 3 i dette forholdet, du, han og sykdommen, - ikke kun dere to. Jeg forstår jo at det er en forferdelig situasjon du er i, i og med at dere har barn (og dersom dere fortsatt er i et forhold sammen) men kan egentlig ting bli verre for deg? Har du noe å tape på å forsøke å ordne opp i dette, for å leve slik du gjør nå med (det jeg tolker som) null støtte og null oppbacking -det fungerer ikke. Selvsagt skal han ikke være din behandler, men alle trenger at man kan vise sitt sanne jeg til den man er nærmest. ..Eller?

Det jeg har å tape på å prøve å ordne opp i det er økt fokus på det syke, og som en mulig konsekvens - å være alene igjen.

Det er MYE.