Høysensitive mennesker

[tjohei]

http://www.matoghelse.no/helse/2011/04/10/hoeysensitiv.aspx

[Kolesjanka]

Etter å ha lest artikkelen høres dette for meg ut til å være det samme som å ha en introvert personlighet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I "Big five" - teorien er det fire av personlighetstrekkene som også har en positiv/negativ akse. Det har f. eks i hovedsak negative konsekvenser med mye nevrotisisme. Introvert/ekstrovert er unntaket. Her er en kun forskjellig, og trekket gir ikke typiske positive/negative konsekvenser.

Putin er en typisk person med positive egenskaper og også introvert. Jeg oppfatter ikke han som høysensitiv.

Jeg er helt uenig i at høysensitiv og introvert har noe særlig overlapp.

[AneX]

I "Big five" - teorien er det fire av personlighetstrekkene som også har en positiv/negativ akse. Det har f. eks i hovedsak negative konsekvenser med mye nevrotisisme. Introvert/ekstrovert er unntaket. Her er en kun forskjellig, og trekket gir ikke typiske positive/negative konsekvenser.

Putin er en typisk person med positive egenskaper og også introvert. Jeg oppfatter ikke han som høysensitiv.

Jeg er helt uenig i at høysensitiv og introvert har noe særlig overlapp.

Men artikkelen omtaler vel heller ikke høysensitive mennesker som typisk introverte? Slik jeg oppfatter den, _kan_ en høysensitiv bli det, om han ikke tar hensyn og skjermer seg?

"hjernen til den høysensitive har mer fininnstilte og kraftigere «antenner» enn gjennomsnittet" Sosiale antenner er vel mer en typisk "ekstrovert egenskap"?

[nitty-gritty]

Men artikkelen omtaler vel heller ikke høysensitive mennesker som typisk introverte? Slik jeg oppfatter den, _kan_ en høysensitiv bli det, om han ikke tar hensyn og skjermer seg?

"hjernen til den høysensitive har mer fininnstilte og kraftigere «antenner» enn gjennomsnittet" Sosiale antenner er vel mer en typisk "ekstrovert egenskap"?

Nå handler vel ikke introvert om noe man "blir", ei heller om at man mangler sosiale antenner.

[nitty-gritty]

I "Big five" - teorien er det fire av personlighetstrekkene som også har en positiv/negativ akse. Det har f. eks i hovedsak negative konsekvenser med mye nevrotisisme. Introvert/ekstrovert er unntaket. Her er en kun forskjellig, og trekket gir ikke typiske positive/negative konsekvenser.

Putin er en typisk person med positive egenskaper og også introvert. Jeg oppfatter ikke han som høysensitiv.

Jeg er helt uenig i at høysensitiv og introvert har noe særlig overlapp.

Jeg er enig med deg.

Jeg er typisk introvert, men jeg kjenner meg ikke igjen i de negative konsekvensene som beskrives i denne artikkelen. Jeg blir sliten av mye "styr" og fungerer best i rolige omgivelser, men jeg har ikke så sterke følelser rundt det som beskrives her - ei heller er jeg så emosjonell.

[AneX]

Nå handler vel ikke introvert om noe man "blir", ei heller om at man mangler sosiale antenner.

jeg tolket setningen "Når den høysensitive er blitt overstimulert og når metningspunket, forsvinner de gode egenskapene som ellers kjennetegner høysensitive personer. Egenskaper som positivitet, empati, kreativitet og samarbeidsevne viker plass for innadventhet, tristhet, frykt, irritabilitet og tendens til å isolere seg."

til:

Typiske ekstroverte egenskaper blir snudd til introverte dersom man blir overstimulert.

?

[AneX]

Jeg er enig med deg.

Jeg er typisk introvert, men jeg kjenner meg ikke igjen i de negative konsekvensene som beskrives i denne artikkelen. Jeg blir sliten av mye "styr" og fungerer best i rolige omgivelser, men jeg har ikke så sterke følelser rundt det som beskrives her - ei heller er jeg så emosjonell.

Da er du muligens en annen persontype?

[nitty-gritty]

jeg tolket setningen "Når den høysensitive er blitt overstimulert og når metningspunket, forsvinner de gode egenskapene som ellers kjennetegner høysensitive personer. Egenskaper som positivitet, empati, kreativitet og samarbeidsevne viker plass for innadventhet, tristhet, frykt, irritabilitet og tendens til å isolere seg."

til:

Typiske ekstroverte egenskaper blir snudd til introverte dersom man blir overstimulert.

?

Nei, de blander her. Det der er heller ikke typiske ekstroverte vs. introverte egenskaper.

Den største forskjellen på en introvert og en ekstrovert er at en introvert tappes for energi når de er sosiale, mens ekstroverte får energi. Det er ikke negativt eller positivt, det bare er.

[nitty-gritty]

Da er du muligens en annen persontype?

Ja, jeg er ikke høysensitiv. Jeg er dog definitivt klassisk introvert.

[AneX]

Nei, de blander her. Det der er heller ikke typiske ekstroverte vs. introverte egenskaper.

Den største forskjellen på en introvert og en ekstrovert er at en introvert tappes for energi når de er sosiale, mens ekstroverte får energi. Det er ikke negativt eller positivt, det bare er.

nettopp. Derfor oppfattet jeg at denne kategorien mennesker var noe helt annet, ikke at artikkelen blandet. - snarere at HSP kan være både ekstroverte og introverte, men at de har andre fellestrekk

[nitty-gritty]

nettopp. Derfor oppfattet jeg at denne kategorien mennesker var noe helt annet, ikke at artikkelen blandet. - snarere at HSP kan være både ekstroverte og introverte, men at de har andre fellestrekk

Ok, da har vi snakket forbi hverandre. Beklager misforståelsen

[Gjest Jacoba]

Ok, da har vi snakket forbi hverandre. Beklager misforståelsen

Dette er veldig spennende.. og jeg skulle ønske jeg fikk vite om disse personlighetstypene da jeg var yngre, så jeg kunne "plassere" meg selv bedre.

Jeg er definitivt også introvert, men det er bare det siste året jeg har kunnet navnet på det.

Har du slått deg til ro med å være introvert, eller har det ikke vært noen utfordring for deg? For meg sliter jeg f.eks litt med å ikke ha venner. Jeg har noen ganske få som jeg dermed blir relativt avhengig av. Men på den annen side har jeg ikke så stort behov for å være sosial, og da får man jo heller ikke flere venner.

[Gjest Jacoba]

I "Big five" - teorien er det fire av personlighetstrekkene som også har en positiv/negativ akse. Det har f. eks i hovedsak negative konsekvenser med mye nevrotisisme. Introvert/ekstrovert er unntaket. Her er en kun forskjellig, og trekket gir ikke typiske positive/negative konsekvenser.

Putin er en typisk person med positive egenskaper og også introvert. Jeg oppfatter ikke han som høysensitiv.

Jeg er helt uenig i at høysensitiv og introvert har noe særlig overlapp.

Hvis man har en tendes til å stadig (sånn ca ukentlig?) bli "overmannet" av en følelse av håpløshet, av typen "hva er poenget med dette, vi skal jo snart dø alle sammen. Hva er poenget når det er så mye urettferdighet i verden, barn sulter.. osv"

Er dette depressivt eller høysensitivt? Jeg blir ikke værende lenge i denne håpløsheten, og jeg er ikke/handler ikke negativt på bakgrunn av det. Det varer i noen minutter, også går det over til neste gang.

[Gjest Jacoba]

jeg tolket setningen "Når den høysensitive er blitt overstimulert og når metningspunket, forsvinner de gode egenskapene som ellers kjennetegner høysensitive personer. Egenskaper som positivitet, empati, kreativitet og samarbeidsevne viker plass for innadventhet, tristhet, frykt, irritabilitet og tendens til å isolere seg."

til:

Typiske ekstroverte egenskaper blir snudd til introverte dersom man blir overstimulert.

?

Den setningen innledes med ''Mangel på undersøkelser rundt dette emnet har gitt grobunn til mange misforståelser:''

Det er altså et eksempel på en misforståelse ang de høysensitive.

[nitty-gritty]

Dette er veldig spennende.. og jeg skulle ønske jeg fikk vite om disse personlighetstypene da jeg var yngre, så jeg kunne "plassere" meg selv bedre.

Jeg er definitivt også introvert, men det er bare det siste året jeg har kunnet navnet på det.

Har du slått deg til ro med å være introvert, eller har det ikke vært noen utfordring for deg? For meg sliter jeg f.eks litt med å ikke ha venner. Jeg har noen ganske få som jeg dermed blir relativt avhengig av. Men på den annen side har jeg ikke så stort behov for å være sosial, og da får man jo heller ikke flere venner.

''Har du slått deg til ro med å være introvert, eller har det ikke vært noen utfordring for deg?''

Jeg har slått meg til ro med det og spøker ofte om min egen inabilitet til å føre "lette" samtaler. Å forstå de sosiale begrunnelsene for småprat og se at det leder til noe mer har vært viktig for meg. Ved å forandre hvordan jeg forholder meg til overfladiske temaer har jeg forandret inntrykket jeg gir til andre og framstår mer åpen.

Ellers synes jeg den største utfordringen er å ha barn, da støynivået ofte gjør meg sliten og jeg ofte må lete etter pauser hvor jeg ikke trenger å være sosial.

Jeg har nære venner og fjerne venner, men lavt behov for sosiale sammenkomster. Jeg møter vel overfladiske venner et par ganger i måneden - mest for å få nye impulser, men snakker med min nærmeste venn flere ganger i uka. Jeg synes det er lett å danne bekjentskaper, da jeg overhodet ikke er sjenert eller usikker på meg selv, men savner de som responderer på mitt behov for mer inngående, dype samtaler.

[Gjest Jacoba]

''Har du slått deg til ro med å være introvert, eller har det ikke vært noen utfordring for deg?''

Jeg har slått meg til ro med det og spøker ofte om min egen inabilitet til å føre "lette" samtaler. Å forstå de sosiale begrunnelsene for småprat og se at det leder til noe mer har vært viktig for meg. Ved å forandre hvordan jeg forholder meg til overfladiske temaer har jeg forandret inntrykket jeg gir til andre og framstår mer åpen.

Ellers synes jeg den største utfordringen er å ha barn, da støynivået ofte gjør meg sliten og jeg ofte må lete etter pauser hvor jeg ikke trenger å være sosial.

Jeg har nære venner og fjerne venner, men lavt behov for sosiale sammenkomster. Jeg møter vel overfladiske venner et par ganger i måneden - mest for å få nye impulser, men snakker med min nærmeste venn flere ganger i uka. Jeg synes det er lett å danne bekjentskaper, da jeg overhodet ikke er sjenert eller usikker på meg selv, men savner de som responderer på mitt behov for mer inngående, dype samtaler.

''Ellers synes jeg den største utfordringen er å ha barn, da støynivået ofte gjør meg sliten og jeg ofte må lete etter pauser hvor jeg ikke trenger å være sosial.''

Denne kjenner jeg meg også veldig igjen i. Da vi fikk barn nr 2 brukte jeg lang tid (over et halvt år) på å venne meg til at vi var så mange i huset. Noe som sikkert er helt umulig å forstå for en ekstrovert...

Å skulle forholde seg til alle foreldrene i bhg og skole og ansatte og lærere er det verste for meg nå. Jeg er ikke sjenert eller innadvendt, men da eldste begynte på skole sist høst ble det rett og slett for mange å forholde seg til. Det kan ta helt pusten fra meg å skulle levere/hente på skolen pga alle foreldrene en møter og slår av småprat med.

"Jeg synes det er lett å danne bekjentskaper, da jeg overhodet ikke er sjenert eller usikker på meg selv, men savner de som responderer på mitt behov for mer inngående, dype samtaler."

Kjenner igjen dette også. Men er nok usikker på meg selv på den måten at jeg ikke helt har akseptert å være introvert, jeg "skammer meg" litt over å ikke være like livlig og pratende som jeg føler andre er. Dermed trekker jeg meg kanskje litt unna, og har vanskelig for å åpne meg. Jeg kan godt småprate og forstår godt hvorfor dette virker som "sosialt lim", men etter en stund har jeg behov for dypere samtaleemner, og om vi ikke får slik kontakt så går jeg heller for å være alene. Så jeg ekskluderer nok mennesker litt for fort...

[Gjest Jacoba]

''Har du slått deg til ro med å være introvert, eller har det ikke vært noen utfordring for deg?''

Jeg har slått meg til ro med det og spøker ofte om min egen inabilitet til å føre "lette" samtaler. Å forstå de sosiale begrunnelsene for småprat og se at det leder til noe mer har vært viktig for meg. Ved å forandre hvordan jeg forholder meg til overfladiske temaer har jeg forandret inntrykket jeg gir til andre og framstår mer åpen.

Ellers synes jeg den største utfordringen er å ha barn, da støynivået ofte gjør meg sliten og jeg ofte må lete etter pauser hvor jeg ikke trenger å være sosial.

Jeg har nære venner og fjerne venner, men lavt behov for sosiale sammenkomster. Jeg møter vel overfladiske venner et par ganger i måneden - mest for å få nye impulser, men snakker med min nærmeste venn flere ganger i uka. Jeg synes det er lett å danne bekjentskaper, da jeg overhodet ikke er sjenert eller usikker på meg selv, men savner de som responderer på mitt behov for mer inngående, dype samtaler.

Håper du synes det er ok at jeg tar opp dette med deg, har aldri ellers muligheten til å snakke om dette med noen som virkelig forstår... )

[nitty-gritty]

Håper du synes det er ok at jeg tar opp dette med deg, har aldri ellers muligheten til å snakke om dette med noen som virkelig forstår... )

Det er selvfølgelig helt ok og bare koselig

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis man har en tendes til å stadig (sånn ca ukentlig?) bli "overmannet" av en følelse av håpløshet, av typen "hva er poenget med dette, vi skal jo snart dø alle sammen. Hva er poenget når det er så mye urettferdighet i verden, barn sulter.. osv"

Er dette depressivt eller høysensitivt? Jeg blir ikke værende lenge i denne håpløsheten, og jeg er ikke/handler ikke negativt på bakgrunn av det. Det varer i noen minutter, også går det over til neste gang.

I så fall er det i hvert fal ikke en depresjon.