Å grue seg til fødsel

[Gjest smerterier]

jeg lurer på om dere som har født , og vært igjennom det gruer dere til å gjennomgå det på nytt?. Jeg har ikke barn men tankene på smerter ved fødsel som varer lenge skremmer meg. Glemmer man smertene etter en stund?

[Gjest MayLynn]

Jeg har to barn. Etter fødsel nr en så tenkte jeg ikke slik at jeg grudde meg til smertene ved fødsel nr 2. Ikke i det hele tatt. Det var jo bare en bitteliten del av hele pakken, graviditet med kvalme og bekkenløsning...

Jo klart det gjorde vondt - nesten uutholdelig - men det var helt glemt med en gang det var over. Husker jeg tenkte etter fødsel nr en at jeg kunne ha gått gjennom det igjen - ikke med en gang - men dagen etter ihvertfall :-)

[Gjest MayLynn]

Jeg har to barn. Etter fødsel nr en så tenkte jeg ikke slik at jeg grudde meg til smertene ved fødsel nr 2. Ikke i det hele tatt. Det var jo bare en bitteliten del av hele pakken, graviditet med kvalme og bekkenløsning...

Jo klart det gjorde vondt - nesten uutholdelig - men det var helt glemt med en gang det var over. Husker jeg tenkte etter fødsel nr en at jeg kunne ha gått gjennom det igjen - ikke med en gang - men dagen etter ihvertfall :-)

eh - har jo 3 barn da - men bare 2 "ordentlige" fødsler :-)

[Gjest smerterier]

Jeg har to barn. Etter fødsel nr en så tenkte jeg ikke slik at jeg grudde meg til smertene ved fødsel nr 2. Ikke i det hele tatt. Det var jo bare en bitteliten del av hele pakken, graviditet med kvalme og bekkenløsning...

Jo klart det gjorde vondt - nesten uutholdelig - men det var helt glemt med en gang det var over. Husker jeg tenkte etter fødsel nr en at jeg kunne ha gått gjennom det igjen - ikke med en gang - men dagen etter ihvertfall :-)

Ville du klart å gå igjennom det på nytt hvis det ikke kom noe barn ut av det?

Jeg har i hvertfall god hukommelse. prøvde en spesiell behandlingsform hos en fysioterapeut som gikk ut på å strekke vevet i muskulaturen. Det var forferdelig vondt. Jeg tok ikke flere behandlingstimer da jeg ikke visste om det lønnet seg i forhold til prisen jeg betalte. Men jeg har ikke glemt smertene nei;)

[Gjest smerterier]

eh - har jo 3 barn da - men bare 2 "ordentlige" fødsler :-)

Hvor lenge varte fødselene dine da?

[Gjest epost]

Jeg grudde meg litt, men på slutten av graviditeten ville jeg bare ha det overstått, og klarte å glede meg til det skulle være over istedet. Det var veldig vondt første gang, men ikke verre enn at jeg frivillig planla å gjøre det en gang til

Jeg klarte å tenke på at det bare er et døgn i ens liv, kanskje bare noen timer, og det hjalp på angsten. Nå fikk jeg epidural andre gang, så det gjorde igrunnen ikke så vondt, var bare slitsomt. Så nå kan jeg godt gjøre det en gang til.

[Gjest Tatjana]

For meg var det graviditetene som var fæle, med konstant kvalme. Fødslene gikk så greit atte. Visst er det vondt, men der og da var jeg mest opptatt av jobben jeg skulle gjøre.

Når - hvis - du blir gravid kommer du til å få alle slags skrekkhistorier om fødsler, det fikk jeg den første gangen. Sånn en 6-7 måneder ut i graviditeten, da det ikke var noen vei tilbake. Som min mormor, som fikk en sju kilos baby som hun måtte føde på tvers og lå i fødsel i en uke. Eller min manns mormor, som fødte et barn i seteleie og med bena opp langs kroppen og revnet omtrent helt opp til nakken. De slår ikke av noe, disse damene som er litt opp i årene.

Men en fødsel er ikke så ille, syns jeg. Du kan få det meste av smertelindring hvis du vil. Du kan skrike og hyle og kjefte og banne til mannen din og alle rundt, og den eneste responsen du får er skryt og ros over hvor flink du er. Ingen krangler, ingen protesterer uansett hva du sier.

Og så - plutselig - er det over, og du ligger der med verdens nydeligste lille skapning i armene. Det er et mirakel. Livets mirakel. Jeg forelsket meg umiddelbart, og smertene var glemt.

[Lillemus]

Man glemmer. ) Ellers hadde vi alle hatt bare ett barn.

[Axcia]

Det går helt greit å føde. Kroppen er bygd for denne oppgaven. Smertene kommer og går, og vips så har man en sønn eller datter i armene :-)

Jeg har gjort dette flere ganger, og er ikke skremt.

[Angustia]

Ville du klart å gå igjennom det på nytt hvis det ikke kom noe barn ut av det?

Jeg har i hvertfall god hukommelse. prøvde en spesiell behandlingsform hos en fysioterapeut som gikk ut på å strekke vevet i muskulaturen. Det var forferdelig vondt. Jeg tok ikke flere behandlingstimer da jeg ikke visste om det lønnet seg i forhold til prisen jeg betalte. Men jeg har ikke glemt smertene nei;)

''Ville du klart å gå igjennom det på nytt hvis det ikke kom noe barn ut av det?''

Tja, viss jeg måtte og det ville bedra helsetilstanden min. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner at det er psykologisk riktig at de som har fått konstartert et dødt foster, skal føde på "normal" måte.

''Jeg har i hvertfall god hukommelse. prøvde en spesiell behandlingsform hos en fysioterapeut som gikk ut på å strekke vevet i muskulaturen. Det var forferdelig vondt. Jeg tok ikke flere behandlingstimer da jeg ikke visste om det lønnet seg i forhold til prisen jeg betalte. Men jeg har ikke glemt smertene nei;)''

Dette er nok ikke sammenliknbart :-) De fleste er "fødeklare" i slutten av svangerskapet, og det er smerter med "meining". Jeg har født fleire barn - og ja, det var vondt - men i det øyeblikket barnet lå på magen min var smertene irrelevante. Det er sikkert en klisje, men er like fullt sant :-)

[Gjest Elextra]

Jeg er ikke enig i at man glemmer; vondt er det.

Men i motsetning til annen smerte har den et mål, og også en rytme; store deler av fødselen får man hvile i mellom.

Jeg grudde meg også fælt, men alt i alt var det lettere enn jeg fryktet. Og gleden ved å få barnet oppveier uansett smerten menge ganger :-).

[Rith]

Jeg syns tanken på å føde barn var skremmende, men det var mange år før det i realiteten skjedde.

Man forbereder seg så lenge på hva som skal skje, og det er en prosess man modnes med.

Første gang jeg ble gravid, så jeg på fødsler på tv. Både vanlige og keisersnitt. (Reality kanal der man så det meste)

Så ble det slik at jeg måtte ha snitt, men det var helt greit liksom.

Da jeg ble gravid med nr to visste jeg at det ble planlagt ks, å også at det var smertefullt. Gruet meg overhodet ikke.

Det jeg gruet meg mest til var å fjerne tapen over arret før jeg skulle hjem!! *Ler*

Husker forresten under siste ks, at jeg lå på oppvåkningen med store smerter. Jeg fikk både det ene og det andre uten at jeg syns det hjalp særlig, men da pappaen kom tilbake med babyen, da ble det bra.

Smertene forbundet med dette er så akseptable, fordi det er naturlig og fordi man får den største gleden i sitt liv ut av det.

[Gjest smerterier]

Jeg syns tanken på å føde barn var skremmende, men det var mange år før det i realiteten skjedde.

Man forbereder seg så lenge på hva som skal skje, og det er en prosess man modnes med.

Første gang jeg ble gravid, så jeg på fødsler på tv. Både vanlige og keisersnitt. (Reality kanal der man så det meste)

Så ble det slik at jeg måtte ha snitt, men det var helt greit liksom.

Da jeg ble gravid med nr to visste jeg at det ble planlagt ks, å også at det var smertefullt. Gruet meg overhodet ikke.

Det jeg gruet meg mest til var å fjerne tapen over arret før jeg skulle hjem!! *Ler*

Husker forresten under siste ks, at jeg lå på oppvåkningen med store smerter. Jeg fikk både det ene og det andre uten at jeg syns det hjalp særlig, men da pappaen kom tilbake med babyen, da ble det bra.

Smertene forbundet med dette er så akseptable, fordi det er naturlig og fordi man får den største gleden i sitt liv ut av det.

Hvor lang tid varer en føsel? hva er vanlig?

[Gjest smerterier]

Jeg syns tanken på å føde barn var skremmende, men det var mange år før det i realiteten skjedde.

Man forbereder seg så lenge på hva som skal skje, og det er en prosess man modnes med.

Første gang jeg ble gravid, så jeg på fødsler på tv. Både vanlige og keisersnitt. (Reality kanal der man så det meste)

Så ble det slik at jeg måtte ha snitt, men det var helt greit liksom.

Da jeg ble gravid med nr to visste jeg at det ble planlagt ks, å også at det var smertefullt. Gruet meg overhodet ikke.

Det jeg gruet meg mest til var å fjerne tapen over arret før jeg skulle hjem!! *Ler*

Husker forresten under siste ks, at jeg lå på oppvåkningen med store smerter. Jeg fikk både det ene og det andre uten at jeg syns det hjalp særlig, men da pappaen kom tilbake med babyen, da ble det bra.

Smertene forbundet med dette er så akseptable, fordi det er naturlig og fordi man får den største gleden i sitt liv ut av det.

er smertene helt over når ungen er ute? Vil man ikke kjenne det hvis en har fått rifter i underlivet?

[Rith]

Hvor lang tid varer en føsel? hva er vanlig?

Vet du jeg aner ikke. Jeg har bare født ved keisersnitt og aldri hatt en rie.

[Gjest MayLynn]

Hvor lenge varte fødselene dine da?

Ikke lenge - men når starter en fødsel?

1. Hadde ganske vondt i 10 tiden - kl 13 begynte pressriene. Veldig vondt den siste timen.

2. Ble satt i gang så det ble ganske fort og intenst. Vondt fra ca 14.30 - pressriene startet ca 16.

Pressriene var ikke vonde - men de siste åpningsriene var.

Klart mange har hatt mye hardere fødsler enn meg da pga lengden - men det er intenst når man ikke får særlig med pause mellom riene - det gjorde ikke jeg.

Den siste fødselen var keisersnitt pga forventet setefødsel, smalt bekken og div. andre ting.

[Gjest MayLynn]

Ville du klart å gå igjennom det på nytt hvis det ikke kom noe barn ut av det?

Jeg har i hvertfall god hukommelse. prøvde en spesiell behandlingsform hos en fysioterapeut som gikk ut på å strekke vevet i muskulaturen. Det var forferdelig vondt. Jeg tok ikke flere behandlingstimer da jeg ikke visste om det lønnet seg i forhold til prisen jeg betalte. Men jeg har ikke glemt smertene nei;)

Jeg hadde vel alltid klart det men vet ike helt om jeg forstår hvorfor???

Er noe med det Augustia sier - at smertene har en mening og når man får barnet så er det bare så fantastisk at smertene blir en bagatell...

Men klart hadde det vært en dødfødsel så hadde det vært helt utrolig forferdelig... har heldigvis sluppet det..

[Gjest epost]

er smertene helt over når ungen er ute? Vil man ikke kjenne det hvis en har fått rifter i underlivet?

Man kjenner det veldig godt i noen dager, man er jo som regel helt mørbanka, og man blør også i dagevis/ukevis etterpå. Men det er helt andre "vanlige" smerter, litt ømt og vondt, kanskje har man noen sting som strammer fordi det er hovent. Det er ikke noe særlig å grue seg for, og man får vanlig smertestillende på sykehuset hvis man trenger. Sånn rett etter en fødsel blir det bagatellmessig, og man har en nyfødt baby å tenke på. Disse ubehagene glemmer man med en gang de er over.

[Gjest epost]

Man kjenner det veldig godt i noen dager, man er jo som regel helt mørbanka, og man blør også i dagevis/ukevis etterpå. Men det er helt andre "vanlige" smerter, litt ømt og vondt, kanskje har man noen sting som strammer fordi det er hovent. Det er ikke noe særlig å grue seg for, og man får vanlig smertestillende på sykehuset hvis man trenger. Sånn rett etter en fødsel blir det bagatellmessig, og man har en nyfødt baby å tenke på. Disse ubehagene glemmer man med en gang de er over.

Ha ha, nå kom jeg på, etter andre gang hadde jeg noen litt vonde etterrier, det var omtrent som litt vonde menssmerter. Det hadde jeg glemt gitt

Men det er ikke vanlig første gang, og da kjente jeg heller ikke noe slikt etterpå.

[Gjest prust]

Hvor lang tid varer en føsel? hva er vanlig?

Noen føder på bare noen timer, andre bruker flere døgn.

Den lengste delen av fødselen er mest slitsom, selv om den også kan være smertefull. Den siste delen med pressrier, er som regel mest intens, men varer ikke så lenge.

Jeg har hatt lange fødsler. Med førstemann varte fødselen i tre dager. Pressriene varte i 1,5 time. Jeg var dønnsliten - men likevel sa jeg til meg selv like etterpå (snakk om på fødestua bare minutter etterpå), at dette kan jeg gjøre igjen!