Å grue seg til fødsel

[Gjest togli]

Jeg har født tre ganger og hadde gjerne gjort det igjen:)

Å føde er "smerte med mening".... Det finnes ikke noe mer fantastisk enn det å føde:)

[Gjest ikke bare bare]

Jeg har født tre ganger og hadde gjerne gjort det igjen:)

Å føde er "smerte med mening".... Det finnes ikke noe mer fantastisk enn det å føde:)

Hadde nå bare smertene ført fram da...

Hilsen ei som hadde timesvis med smerter og pressrier, 10 cm åpning.... endte i keisersnitt begge gangene.

Fikk fødselsangst første gangen, men gikk over etter noen mnd og tenkte det måtte gå bedre neste gang... neida! men nå blir det keisersnitt uansett neste gang. Ikke at det er noe bedre, tar lenger tid å komme seg og er dritvondt i arret lenge etter...

men men.... Heldigvis ender det sjeldent sånn som hos meg.

[Gjest ikke bare bare]

Vet du jeg aner ikke. Jeg har bare født ved keisersnitt og aldri hatt en rie.

Heldig du da...

jeg skulle føde normalt, yeah rigth...

timesvis med rier, hadde vel rier i to døgn og var totalt utslitt.

Full åpning og pressrier, i all hast til operasjonsbordet...

Mye bedre med planlagt keisersnitt.... hadde vi bare visst.

[Gjest prust]

Heldig du da...

jeg skulle føde normalt, yeah rigth...

timesvis med rier, hadde vel rier i to døgn og var totalt utslitt.

Full åpning og pressrier, i all hast til operasjonsbordet...

Mye bedre med planlagt keisersnitt.... hadde vi bare visst.

Jeg har hatt en lang (3 døgn) vaginal fødsel, en fødsel som først så normal ut, men som endte med keisersnitt, og en tredje som var planlagt keisersnitt. Da vi skulle ha det tredje barnet, ville jeg helst føde vaginalt, men legen sa at sjansen for at det ville ende i akutt keisersnitt var så stor ( når hun så på hvordan de to første hadde vært), at hun sterkt anbefalte oss planlagt keisersnitt. Så vi fulgte rådet. Og det ble en fin opplevelse, selv om ingenting slo følelsen av å kjenne at barnet kom ut av kroppen min, slik det var den første gangen.

Hvis dere skal ha et barn til, snakk tidlig med lege, og bestem dere for planlagt keisersnitt. Det er rolig og mye mer kontrollert, når en av ulike årsaker har en kropp som ikke får til vaginal fødsel.

[Gjest emmen]

Etter en 29 timers ble det bestemt at dette gjør jeg ikke igjen og det har jeg holdt.

[Gjest togli]

Hadde nå bare smertene ført fram da...

Hilsen ei som hadde timesvis med smerter og pressrier, 10 cm åpning.... endte i keisersnitt begge gangene.

Fikk fødselsangst første gangen, men gikk over etter noen mnd og tenkte det måtte gå bedre neste gang... neida! men nå blir det keisersnitt uansett neste gang. Ikke at det er noe bedre, tar lenger tid å komme seg og er dritvondt i arret lenge etter...

men men.... Heldigvis ender det sjeldent sånn som hos meg.

Skjønner at det var trasig.... Selv hadde jeg kjappe og ukompliserte fødsler..

[Cillimor]

Ja, man glemmer smertene veldig fort... Jeg har hatt to raske, men intense fødsler. Hadde med glede gjort det igjen.

Til sammenligning hadde jeg en hemoride operasjon i sommer... det var ti ganger verre, gjør det aldri igjen ;o)

Snakk med jordmoren om din redsel så får du kansje noen gode råd og tips, å hun kan skrive det i papirene dine så vet de det på sykehuset at du er litt engslig.

Lykke til!!!

[nitty-gritty]

Den første fødselen hadde jeg epidural, siden riene varte i uendelig mange timer. Det tok 1,5 døgn før jeg hadde fire cm åpning og det var så ubehagelig hele veien at jeg ikke fikk sove. Mye av denne tiden var jeg alene. Jeg var utslitt når tiden kom og hele opplevelsen, på tross av god smertelindring fra 4-10 cm, var negativ. Mye bidro til dette, men smertene var altså uviktige.

Den andre fødselen min var vond! Riene tok seg skikkelig opp i 10-tiden på kvelden og 4-5 timer senere var barnet ute. Jeg brukte kun lystgass som smertelindring og de siste riene før pressriene kjente jeg at jeg var heeeelt på randen av hva kroppen min kunne klare, smertemessig. Men jeg smiler når jeg skriver dette, for det gjorde jo ingenting i den store sammenhengen. Ja, det var vondt, men jeg var ikke redd. Det var vondt, men jeg visste at kroppen min gjorde en jobb.

Om du kommer til et punkt i fødselen hvor smertene er nærmest uutholdelige, så kan du be om smertelindring i diverse former. De fleste kan få dette.

Smerten kommer neppe til å være det du husker best i alle tilfeller, for å si det slik

[Gjest ikke bare bare]

Jeg har hatt en lang (3 døgn) vaginal fødsel, en fødsel som først så normal ut, men som endte med keisersnitt, og en tredje som var planlagt keisersnitt. Da vi skulle ha det tredje barnet, ville jeg helst føde vaginalt, men legen sa at sjansen for at det ville ende i akutt keisersnitt var så stor ( når hun så på hvordan de to første hadde vært), at hun sterkt anbefalte oss planlagt keisersnitt. Så vi fulgte rådet. Og det ble en fin opplevelse, selv om ingenting slo følelsen av å kjenne at barnet kom ut av kroppen min, slik det var den første gangen.

Hvis dere skal ha et barn til, snakk tidlig med lege, og bestem dere for planlagt keisersnitt. Det er rolig og mye mer kontrollert, når en av ulike årsaker har en kropp som ikke får til vaginal fødsel.

Nei, det blir uansett keisersnitt neste gang da jeg nå har hatt to hastekeisersnitt (se et annet innlegg)... samme greia på begge deler, utrolig slitsomt med et par døgn med rier og full åpning med pressrier - så keisersnitt...

Men velger å tro det er bedre med planlagt enn hastekeisersnitt... om jeg nå vil ha flere. Har fått litt skrekken pga mine tidligere opplevelser, greit nok - nå vet jeg at jeg slipper gå gjennom fødedelen til ingen nytte som sist, men jeg slet veldig etter keisersnittet med smerter osv... Så vi får se :-) Eneste er at jeg er litt bitter for at det ikke ble planlagt keisersnitt sist, jeg tok nemlig røntgen av bekkenet mitt første gangen for å se hva som gjorde at fødselen ikke ble normal... hørte aldri mer så trodde jo alt var normalt. Lege og jordmor virket overrasket da jeg sa det var tatt røntgen sist... viste seg at bekkenet mitt var for trangt.

[Rith]

Heldig du da...

jeg skulle føde normalt, yeah rigth...

timesvis med rier, hadde vel rier i to døgn og var totalt utslitt.

Full åpning og pressrier, i all hast til operasjonsbordet...

Mye bedre med planlagt keisersnitt.... hadde vi bare visst.

Ja det er sikkert bedre med et planlagt ett, men jeg vil likevel ikke si at jeg er heldig, men det er en annen side av saken.

Skulle gjerne sett at jeg kunne føde på vanlig måte.

[Gjest signert]

Ja, man glemmer smertene, og det er absolutt verdt det :-)

[Gjest sjøstjerna]

Jeg ble positivt overrasket over at det ikke gjorde vondt mellom riene.

Jo, jeg gledet meg til fødsel nr 1 og grudde meg mer til de neste fødslene. Men det å grue seg satte absolutt ikke stopper for å få flere barn.

Kvinnekroppen er laget til å tåle dette. Vondt er det- men det varer jo ikke evig.

Fødselskanalen har få nerver fordi vi skal kunne føde. Mellomkjøttet tøyes gradvis ut under fødsel. Akkurat det å få ungen ut var minst vondt- til min store overraskelse. Samtidig er dette jo etter noen timer med rier- og kroppen er full av egne smertestillende endorfiner (+ evt det man har fått ekstra). Husker jeg fikk bedøvelse i mellomkjøttet i forkant av fødsel (i alle fall for noen av dem).