Høyt tempo i hodet

[Gjest signerer ikke]

Jeg har siden tidlig barndom vært plaget av en voldsom tankevirksomhet. Hodet mitt holder på nesten døgnet rundt, og jeg har til enhver tid veldig mange idéer og planer som surrer og går. Alt jeg ser, hører eller på annen måte sanser setter i gang fantasien, og jeg driver ofte med mange ting samtidig for å rekke å komme i gang før hjernen blir opptatt av noe nytt igjen. Jeg er så redd for å glemme noe hvis jeg ikke aksjonerer straks. Det kan bli helt kaotisk der oppe, med alle ting som flyr rundt, og som jeg ikke rekker å ta ned før det kommer nye til. Til tider har jeg så mange baller i luften og så mange tanker og idéer at jeg blir handlingslammet, og da må jeg ta en pause fra alt for å samle hodet. Når jeg er der opplever andre meg som fraværende og apatisk. Hvis jeg bare får litt ro er jeg vanligvis ganske snart i gang igjen, men det hender også at jeg er så sliten at jeg bare sover i ukevis. Jeg føler veldig ofte at jeg ikke er helt tilstede sammen med andre, fordi tankene mine allerede har beveget seg milevis bort fra det de andre snakker om. De er i full gang med å løse et helt annet problem, eller med å leke videre med noe noen har sagt.

Jeg kan bli forferdelig sliten noen ganger, og frustrert fordi jeg ikke rekker en brøkdel av alt jeg så gjerne vil. Jeg må også nevne at jeg realiserer de aller fleste av prosjektene mine, så det er ikke komplett kaos. Det er slitsomt å holde styr på alle tanker og idéer i tillegg til at jeg må forholde meg til alt som skjer rundt meg. Jeg jobber til jeg møter veggen, men det er ikke fordi jeg må eller for å være pliktoppfyllende, det er et indre driv. Jeg tror ikke jeg er bipolar, for jeg har ikke vært plaget med depresjoner. Jeg vil heller beskrive det som utmattelse som følge av at jeg har drevet meg selv for hardt. Jeg er vel litt impulsiv, uredd og uforutsigbar, men ikke i den grad at jeg ødelegger for meg selv. Jeg har full kontroll for det meste, men jeg liker å utfordre meg selv og å balansere litt på kanten av det som er akseptabelt. Jeg tror ikke jeg har adhd heller, for jeg er faktisk ganske rolig utad, og har forholdsvis god impulskontroll. Jeg har greid meg bra i livet, var alltid skoleflink til tross for disse problemene. Jeg er velutdannet og sterk. Jeg tror det er mye takket være en viljestyrke utenom det vanlige, og fordi jeg har valgt et yrke der den voldomme kreativiteten kommer til nytte. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne lære meg å få tankene til å gå i et roligere tempo, for jeg sliter meg ut litt for ofte. Tar meg stadig oftere i å ønske at tankene bare skal holde opp, men jeg vil jo egentlig ikke det heller. Kan det være noe med meg, eller er jeg bare en litt estrem normalvariant? Er det noen som kjenner seg igjen i dette?

[Gjest bipolar 1 kvinne]

Kjenner meg litt igjen. Jeg har bipolar 1.

En kan ha bipolar lidelse og for det meste være lettere oppstemt. Jeg har kun hatt en depresjon og føler meg ellers frisk og energisk og det tipper mye heller "oppover" for meg.

Depresjon trenger ikke gi en følelse av tristhet, en kan også bare føle at en mangler "gnist", initiativ, føle seg sliten og at en kanskje blir aggressiv eller tom istedenfor at en føler seg lei seg. Depresjon er ingen ensartet sykdom slik sett.

Er ikke sikkert du har en slik sykdom, men det kan jo være lurt å få en utredning så du vet hva dette kan være og hvordan du bør håndtere det. Det kan jo også være personlig stil og personlighetstrekk, som du er inne på.

Kreativiteten og produksjonsevnen er positive trekk, men det høres ut som du plages med kaoset som følger med og at du ikke har helt balanse mellom stress og hvile. Kanskje kan du få hjelp til dette av en profesjonell, uansett om en kaller det sykdom eller personlig stil.

Jeg lever godt med min sykdom, men har måttet lære meg å ta noen grep for å unngå å bli syk. Hadde jeg ikke akseptert at jeg måtte ta hensyn til meg selv og sykdommen så hadde jeg nok vært syk stadig vekk, noe jeg har klart å unngå siden jeg aksepterte sykdommen og min egen personlige stil/personlighet og egne behov.

[Gjest signerer ikke]

Kjenner meg litt igjen. Jeg har bipolar 1.

En kan ha bipolar lidelse og for det meste være lettere oppstemt. Jeg har kun hatt en depresjon og føler meg ellers frisk og energisk og det tipper mye heller "oppover" for meg.

Depresjon trenger ikke gi en følelse av tristhet, en kan også bare føle at en mangler "gnist", initiativ, føle seg sliten og at en kanskje blir aggressiv eller tom istedenfor at en føler seg lei seg. Depresjon er ingen ensartet sykdom slik sett.

Er ikke sikkert du har en slik sykdom, men det kan jo være lurt å få en utredning så du vet hva dette kan være og hvordan du bør håndtere det. Det kan jo også være personlig stil og personlighetstrekk, som du er inne på.

Kreativiteten og produksjonsevnen er positive trekk, men det høres ut som du plages med kaoset som følger med og at du ikke har helt balanse mellom stress og hvile. Kanskje kan du få hjelp til dette av en profesjonell, uansett om en kaller det sykdom eller personlig stil.

Jeg lever godt med min sykdom, men har måttet lære meg å ta noen grep for å unngå å bli syk. Hadde jeg ikke akseptert at jeg måtte ta hensyn til meg selv og sykdommen så hadde jeg nok vært syk stadig vekk, noe jeg har klart å unngå siden jeg aksepterte sykdommen og min egen personlige stil/personlighet og egne behov.

Jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å svare meg. Jeg har lest en god del om depresjoner, og jeg er jo i og for seg klar over at de ikke nødvendigvis ytrer seg likt hos alle. Jeg trodde likevel at de måtte være forholdsvis tunge før diagnosen bipolar ble vurdert, og at det måtte ligge et langt mer alvorlig og tungt sykdomsbilde til grunn.

Jeg føler meg ikke syk, det har jeg aldri gjort, men jeg merker at jeg fungerer litt annerledes enn folk flest. Jeg er litt engstelig for at jeg skal bli syk hvis jeg ikke finner måter å skjerme meg selv.

Kan jeg spørre hva du gjør for å skjerme deg når du merker at det er nødvendig? Jeg har vært sykmeldt i åtte uker nå på grunn av utmattelse, og skal begynne å jobbe i morgen. Jeg er i bedre form enn for noen uker siden, men jeg tror det er all tankevirksomheten som er hovedproblemet, og den blir jeg ikke kvitt ved å holde meg i ro hjemme. Jeg synes heller ikke at langstidssykemeldinger er noen god løsning.

[Gjest bipolar 1 kvinne]

Jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å svare meg. Jeg har lest en god del om depresjoner, og jeg er jo i og for seg klar over at de ikke nødvendigvis ytrer seg likt hos alle. Jeg trodde likevel at de måtte være forholdsvis tunge før diagnosen bipolar ble vurdert, og at det måtte ligge et langt mer alvorlig og tungt sykdomsbilde til grunn.

Jeg føler meg ikke syk, det har jeg aldri gjort, men jeg merker at jeg fungerer litt annerledes enn folk flest. Jeg er litt engstelig for at jeg skal bli syk hvis jeg ikke finner måter å skjerme meg selv.

Kan jeg spørre hva du gjør for å skjerme deg når du merker at det er nødvendig? Jeg har vært sykmeldt i åtte uker nå på grunn av utmattelse, og skal begynne å jobbe i morgen. Jeg er i bedre form enn for noen uker siden, men jeg tror det er all tankevirksomheten som er hovedproblemet, og den blir jeg ikke kvitt ved å holde meg i ro hjemme. Jeg synes heller ikke at langstidssykemeldinger er noen god løsning.

Jeg bruker sovemedisin (og noen ganger beroligende + antipsykotika) i perioder der det surrer for fort. Tar det også roligere på jobb, har også hatt delvis sykmelding, trukket meg tilbake litt på jobb, ikke så mange prosjekter/avtaler/møter i den grad jeg kan kontrollere det, drikker ikke alkohol, mer forsiktig med kaffe og prøver å trene og å være en del ute.

Det fins mange versjoner av bipolar lidelse og folk har det veldig forskjellig og takler det ulikt. Folk tror meg stort sett ikke når jeg sier jeg har den sykdommen. Jeg har lange friske perioder på flere år og er i full jobb med ansvar og har et normalt familieliv og en normal økonomi. Framstår helt frisk til vanlig og har det bra. Har tidligere vært innlagt et par ganger, men det var før jeg aksepterte sykdommen og forholdt meg til den. Etter dette har jeg klart å takle alle små oppoversvinger uten særlig mye tiltak, har vært 3-4 slike mulige episoder som ikke har blitt til noe mer en krusninger på havoverflaten i forhold tsunami som jeg har hatt en av.

Skal ikke påstå at du har noe slikt, kan hende det handler om noe annet som du var inne på. Men hadde det ikke vært for de som var litt ekstra følsomme og kreative så hadde vel verden neppe kommet så langt, så ikke se svart på det.

Du kan titte på denne screeningen og se om den gir deg noen svar, det erstatter ikke konsultasjon hos lege/psykiater/psykolog, men kan jo gi deg noen tanker..

http://www.gsk.no/pdf/brosjyrer/screening_bipolar_lidelse.pdf

[Gjest signerer ikke]

Jeg bruker sovemedisin (og noen ganger beroligende + antipsykotika) i perioder der det surrer for fort. Tar det også roligere på jobb, har også hatt delvis sykmelding, trukket meg tilbake litt på jobb, ikke så mange prosjekter/avtaler/møter i den grad jeg kan kontrollere det, drikker ikke alkohol, mer forsiktig med kaffe og prøver å trene og å være en del ute.

Det fins mange versjoner av bipolar lidelse og folk har det veldig forskjellig og takler det ulikt. Folk tror meg stort sett ikke når jeg sier jeg har den sykdommen. Jeg har lange friske perioder på flere år og er i full jobb med ansvar og har et normalt familieliv og en normal økonomi. Framstår helt frisk til vanlig og har det bra. Har tidligere vært innlagt et par ganger, men det var før jeg aksepterte sykdommen og forholdt meg til den. Etter dette har jeg klart å takle alle små oppoversvinger uten særlig mye tiltak, har vært 3-4 slike mulige episoder som ikke har blitt til noe mer en krusninger på havoverflaten i forhold tsunami som jeg har hatt en av.

Skal ikke påstå at du har noe slikt, kan hende det handler om noe annet som du var inne på. Men hadde det ikke vært for de som var litt ekstra følsomme og kreative så hadde vel verden neppe kommet så langt, så ikke se svart på det.

Du kan titte på denne screeningen og se om den gir deg noen svar, det erstatter ikke konsultasjon hos lege/psykiater/psykolog, men kan jo gi deg noen tanker..

http://www.gsk.no/pdf/brosjyrer/screening_bipolar_lidelse.pdf

Hvis en skal dømme etter denne screeningen er det ikke umulig at jeg er bipolar, men jeg får det ikke helt til å stemme likevel. Kanskje fordi de jeg kjenner til som har diagnosen er merbart syke, og det er jo ikke jeg.

Jeg tror jeg skal prøve å overtale fastlegen min om å få en utredning. Jeg tror ikke han helt forstår hvordan det er med meg, folk gjør aldri det, nettopp fordi jeg fremstår som veldig samlet og rolig.

Jeg ser at førstegradsslektningers helse også kan spille inn her. En av mine er periodedranker, og jeg synes å huske at NHD skrev noe om at mange av disse er udiagnostiserte bipolare. Det kan kanskje være noe der. Igjen, tusen takk for opplysende og ikke minst oppmuntrende svar.

[Gjest Kvinne med ADHD]

Dette høres ut som meg..alt sammen..

Og jeg er en kvinne med ADHD...ritalin kan hjelpe noen til å roe tempoet og fokusere på en ting av gangen.

Jeg har imedlertid valgt å ikke bruke det selv.

Har alltid slitt med innsovning og en lav dose antipsykotika gir meg det jeg trenger for å roe ned og få sove godt.

Da greier jeg også mer..

Du kan få en utreding hos en privat psykiater/psykolog, så slipper du måneder på venteliste.

Les om voksne med ADHD på Bokstavbarna.no...

Det gjorde jeg, og fikk meg en stor aha-opplevelse..

Livet er enklere nå når jeg vet hvorfor jeg har styrt så voldsomt på med alt mulig..

[Gjest Kvinne med ADHD]

Dette høres ut som meg..alt sammen..

Og jeg er en kvinne med ADHD...ritalin kan hjelpe noen til å roe tempoet og fokusere på en ting av gangen.

Jeg har imedlertid valgt å ikke bruke det selv.

Har alltid slitt med innsovning og en lav dose antipsykotika gir meg det jeg trenger for å roe ned og få sove godt.

Da greier jeg også mer..

Du kan få en utreding hos en privat psykiater/psykolog, så slipper du måneder på venteliste.

Les om voksne med ADHD på Bokstavbarna.no...

Det gjorde jeg, og fikk meg en stor aha-opplevelse..

Livet er enklere nå når jeg vet hvorfor jeg har styrt så voldsomt på med alt mulig..

Du nevner dette med ADHD..

Jeg er rolig utad, men hyperaktiv i hode. Impulsiv, men allikevel ikke ukritisk.

Jeg er velutannet og har en lederstilling. Jeg blir annsett som svært ressursterk.

Man kan være begge deler. Det finnes mange ledere og kunstnere med ADHD. De har en indre driv og kan være svært kreative.

[Gjest signerer ikke]

Dette høres ut som meg..alt sammen..

Og jeg er en kvinne med ADHD...ritalin kan hjelpe noen til å roe tempoet og fokusere på en ting av gangen.

Jeg har imedlertid valgt å ikke bruke det selv.

Har alltid slitt med innsovning og en lav dose antipsykotika gir meg det jeg trenger for å roe ned og få sove godt.

Da greier jeg også mer..

Du kan få en utreding hos en privat psykiater/psykolog, så slipper du måneder på venteliste.

Les om voksne med ADHD på Bokstavbarna.no...

Det gjorde jeg, og fikk meg en stor aha-opplevelse..

Livet er enklere nå når jeg vet hvorfor jeg har styrt så voldsomt på med alt mulig..

ADHD og bipolar er de to diagnosene jeg i størst grad kan kjenne meg igjen i. Jeg har bestemt meg for å prøve å en utredning. Jeg tror jeg skal lytte til ditt råd om å gå til det private, for jeg orker ikke tanken på å få fastlegen min til å forstå. Han er en god lege, men når det kommer til ting som har med psyken å gjøre er han litt vanskelig å snakke med. Takk til deg også! Dere er til god hjelp. Det er oppløftende å høre fra folk som klarer seg så bra til tross for visse plager.

[Gjest Kvinne med ADHD]

ADHD og bipolar er de to diagnosene jeg i størst grad kan kjenne meg igjen i. Jeg har bestemt meg for å prøve å en utredning. Jeg tror jeg skal lytte til ditt råd om å gå til det private, for jeg orker ikke tanken på å få fastlegen min til å forstå. Han er en god lege, men når det kommer til ting som har med psyken å gjøre er han litt vanskelig å snakke med. Takk til deg også! Dere er til god hjelp. Det er oppløftende å høre fra folk som klarer seg så bra til tross for visse plager.

Lykke til! :-)

[Gjest bipolar 1 kvinne]

Hvis en skal dømme etter denne screeningen er det ikke umulig at jeg er bipolar, men jeg får det ikke helt til å stemme likevel. Kanskje fordi de jeg kjenner til som har diagnosen er merbart syke, og det er jo ikke jeg.

Jeg tror jeg skal prøve å overtale fastlegen min om å få en utredning. Jeg tror ikke han helt forstår hvordan det er med meg, folk gjør aldri det, nettopp fordi jeg fremstår som veldig samlet og rolig.

Jeg ser at førstegradsslektningers helse også kan spille inn her. En av mine er periodedranker, og jeg synes å huske at NHD skrev noe om at mange av disse er udiagnostiserte bipolare. Det kan kanskje være noe der. Igjen, tusen takk for opplysende og ikke minst oppmuntrende svar.

"Kanskje fordi de jeg kjenner til som har diagnosen er merbart syke, og det er jo ikke jeg."

Velkommen i klubben, dersom du får diagnosen. Er mange som ikke er svingdørspasienter i psykiatrien som har denne lidelsen, folk i vanlige jobber og med vanlige liv.

"Jeg tror jeg skal prøve å overtale fastlegen min om å få en utredning. Jeg tror ikke han helt forstår hvordan det er med meg, folk gjør aldri det, nettopp fordi jeg fremstår som veldig samlet og rolig."

Høres fornuftig ut! Uansett resultat så kan det hende at du kan finne mestringsmåter som gjør livet ditt mer håndterlig.

Å være menneske kan være ustabilt og krevende, diagnose eller ei.