SCID ll - Gyldig for alltid?

[Gjest Nerda]

Høsten 2005 fikk jeg tatt et slikt intervju for å avklare en diagnose som var satt tidligere (uspesifisert pf). Psykiateren som var min behandler under denne innleggelsen mente derfor at å gjennomgå dette ville oppklare, bekrefte eller avkrefte - både til min og behendler(e)s fordel. Ikke noe diagnostisk score på noen av forstyrrelsene, mer typen noen av de ulike trekkene her og der. Den gamle diagnosen ble strøket, og da jeg fikk en "kraftig hypomani" kort tid etter testen, var diagnosen min ganske så klar. Samtidig har jeg PTSD etter flere forskjellige vonde opplevelser.

Nå lurer jeg på om jeg fortsatt kan se på resultatet av denne testen som gyldig? Jeg var da 24, nå er jeg rett oppunder 30.

Min nåværende behandler ved poliklinikk sa for en tid siden at det var så mange fellestrekk ved eupf og bipolar ll at enkelte anså det som nærmest samme diagnose. Her føler jeg ikke helt at jeg kjenner meg igjen. Jeg har de bipolare svingningene. Imidlertid f.eks. langt ifra noe eksplosivt sinne, svært svingende følelser, svart/hvitt tenking, dårlig impulskontroll (noe svekket iom at jeg har slitt en del med slevskading og hatt alkoholproblemer et par korte perider.). Mine største svakheter er at jeg kan bli uhyre selvkritisk, sette helt urealistiske krav til meg selv (noe jeg er i stand til å se...), ha sterk selvforakt, sette andres behov foran mine i alt fo høy grad (mie behov er ikke viktige -typen), en lei tendens til angst for det verste, litt vel konfliktsky selv om jeg tar en fight om jeg må, kan opptre temmelig barnslig om noen provoserer meg mens jeg er trøtt og har søvmangel, lett for å få dårlig samvittighet.

Det tror jeg er blant mine største svakheter. Jeg gidder ikke grave etter flere

Jeg er ikke er ute etter en diagnose, bare en input på om gyldigheten av en slik test over tid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Min nåværende behandler ved poliklinikk sa for en tid siden at det var så mange fellestrekk ved eupf og bipolar ll at enkelte anså det som nærmest samme diagnose.''

Dette vitner om betydelig kompetansesvikt.

En får ikke plutselig en pf i en alder av 30.

[marlenexxx27]

Om de er gyldig for alltid? Vel, det kan vel stilles spørsmålstegn ved gyldigheten allerede når det administreres! SCID-II er ikke mer enn en oppramsing av symptomer, og enhver kompetent psykolog forstår at en diagnose ikke kan stilles kun basert på den alene. Man skulle tro dette var innlysende for alle og enhver.

[Gjest Nerda]

''Min nåværende behandler ved poliklinikk sa for en tid siden at det var så mange fellestrekk ved eupf og bipolar ll at enkelte anså det som nærmest samme diagnose.''

Dette vitner om betydelig kompetansesvikt.

En får ikke plutselig en pf i en alder av 30.

Takk for et ryddig og egentlig et syn på kompetanse som interesserer meg.

Nåværende behandler er ikke psykolog/psykiater, men psyk.sykepleir - riktnok med omfattende videreutdannelser. Helt klart savner jeg min gamle psykolog, men det ble bytte siden hun gikk inn i en annen stilling. Kjente nåværende behandler en del fra tidligere kontakt i en annen forbindelse - derfor fikk jeg vedkommende. Kanskje er det rigid av meg å tenke "jeg føler meg mer komfortabel med en psykolog som behandler," men samtidig vinner nok en del på en behandler de har god kjemi med i seg selv uansett utdannelse. Likevel stiller jeg meg noe skeptisk til at sosionomer, fysioterapeuter, sykepleiere mv., skal utføre akkurat samme oppgaver som en psykolog. En videreudanning eller flere er jo ikke et mangeårig universitetsstudium... Men man får nå se hvordan det går. Jeg har vel kommet til at jeg bare vår være meg selv med svakheter som ressurser og heller jobbe med det som er et poeng å ta tak i enn å henge seg opp i om man plutselig er blitt forstyrra