Gift deg aldri med en asperger!

[Madelenemie]

Hei!

Ja vil man leve et normalt liv, på den måten at man ikke snakker sant, men er formel og korrekt osv...slik min mann så gjerne vil, så børe man ikke gifte seg med noen med asperger syndrom.

Man kan bare gifte seg med en med asperger syndrom hvis man liker tydelighet og direkte tale.

Jeg vet ikke hvor mange som liker tydelighet, jeg liker det, men jeg har en følelse av at kvinner liker tydelighet mindre enn menn, men jeg er ikke sikker.

Jeg er bare så frustrert og fortvilt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Bud: Gift deg med en du elsker og som viser at h*n er mer opptatt av å gi enn å kreve :-)

[frosken]

Selv om man elsker sin ektefelle, så er det ikke nødvendigvis slik at man til enhver tid synes at alt ektefellen gjør er lett å fordøye.

[Madelenemie]

1. Bud: Gift deg med en du elsker og som viser at h*n er mer opptatt av å gi enn å kreve :-)

Hei!

Ja i så fall er det lurt av meg å gifte meg med min mann for han er sånn. Men jeg tenkte ikke på det, jeg tenkte på at han hadde de suverene sosiale evnene jeg ikke hadde og det fascinerte meg, derfor studerte jeg han lenge på avstand, også ble jeg forelsket.

Men jeg vet ikke om det gjelder andre vei, da må jeg spørre min mann når han kommer hjem fra ordnerunden, jeg syns selv han gir mer enn meg, men på den andre siden så prøver jeg å være snill mot han og han sier ofte til meg at, "Du er så snill mot meg". Jeg vet ikke helt hvorfor han opplever det, for arbeidsfordelingen er skjev og derfor sier min psykiater at min mann er helt suveren og ikke lik andre menn.

Det kan jo hende man orker mer for hverandre når man elsker hverandre og er forelsket og min mann er veldig forelsket i meg.

Jeg elsker han på en annen måte, men jeg klarer ikke å forklare forskjellen, men jeg elsker han nok mest og best på avstand, men han elsker meg mest og best på veldig nært hold. Der er nok forskjellen. Så må vi møtes på halvveien.

[Madelenemie]

Selv om man elsker sin ektefelle, så er det ikke nødvendigvis slik at man til enhver tid synes at alt ektefellen gjør er lett å fordøye.

Hei!

Nei og der er nok min mann nå.

Men han smilte når han gikk så han er ikke sint egentlig lenger, men når jeg minnet han på dette så jeg han ble frustrert eller han sa det.

[frosken]

Hei!

Ja i så fall er det lurt av meg å gifte meg med min mann for han er sånn. Men jeg tenkte ikke på det, jeg tenkte på at han hadde de suverene sosiale evnene jeg ikke hadde og det fascinerte meg, derfor studerte jeg han lenge på avstand, også ble jeg forelsket.

Men jeg vet ikke om det gjelder andre vei, da må jeg spørre min mann når han kommer hjem fra ordnerunden, jeg syns selv han gir mer enn meg, men på den andre siden så prøver jeg å være snill mot han og han sier ofte til meg at, "Du er så snill mot meg". Jeg vet ikke helt hvorfor han opplever det, for arbeidsfordelingen er skjev og derfor sier min psykiater at min mann er helt suveren og ikke lik andre menn.

Det kan jo hende man orker mer for hverandre når man elsker hverandre og er forelsket og min mann er veldig forelsket i meg.

Jeg elsker han på en annen måte, men jeg klarer ikke å forklare forskjellen, men jeg elsker han nok mest og best på avstand, men han elsker meg mest og best på veldig nært hold. Der er nok forskjellen. Så må vi møtes på halvveien.

Du skriver så godt om disse forskjellene. Jeg tror du har en mann som er et svært godt menneske, og jeg tror også at han ser din godhet og derfor prøver å ikke henge seg opp i ting som blir vanskelige i hverdagen.

[Gjest Libera]

For meg blir det like rart som å si "gift deg aldri med en ikke-asperger". Ingen aspergere er like, og jeg er sikker på at jeg kunne hatt et forhold med en asperger.

[Madelenemie]

For meg blir det like rart som å si "gift deg aldri med en ikke-asperger". Ingen aspergere er like, og jeg er sikker på at jeg kunne hatt et forhold med en asperger.

Hei!

Beklager, det var sagt i frustrasjon og var vel ikke så gjennomtenkt.

Men jeg mener dette, det kan bli ganske vanskelig og være så forskjellige fordi de aspergere jeg kjenner, trives så godt alene at evt. ektefelle kan føle seg veldig ensom.

Selv har jeg sett min mann gråte fordi han følte seg ensom og jeg ikke er så flink på å trøste, jeg trenger tid på å forstå og jeg trenger tid på å skjønne hva jeg bør gjøre..

Men i motsetning til mange menn med asperger får jeg vondt i magen og blir lei meg i hjertet mitt hvis noen jeg er glad i er lei seg, det går inn på meg.

[Gjest Linnea79]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

[Gjest Nickløsheletiden]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

Jeg synes du har fått et helt feil inntrykk av Madelenemie. Du har bare lest et par innlegg før dette, sier du. Ja, det er helt tydelig. Madelenemie har skrevet mange innlegg og mitt inntrykk er det stikk motsatte av ditt og det er at hun virkelig legger ned en stor innsats, både i forholdet til mannen og ellers.

[Angustia]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

''Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;)''

Her var du ikke bare litt slem, men direkte sårende, uempatisk, usaklig og uvitende - ikke noe jeg forbinder med "ekte asperger-stil" i hvert fall.

''Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...''

Hva får deg til å poste et slikt innlegg med denne begrunnelsen?

[nitty-gritty]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

Dette innlegget var over kanten. En ting er å gi råd eller si sin mening om noe, men du framstår som langt mindre empatisk og med langt færre sosiale normer inne enn de jeg kjenner som har asperger.

[Gjest togli]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

Jøsses..... Helt utrolig hvor ulike oppfatninger man kan få av et menneske her inne... Deler ikke din oppfatning av Madelenemie i det hele tatt...

[Dorthe]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

Du var ikke bare litt slem nå, du var skikkelig kjip. Trøster du folk slik i virkeligheten også?

[ariadne]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

Mitt inntrykk er at det er få som jobber så hardt med seg selv som Madelenemie.

Vet du noe som helst om AS?

[Madelenemie]

Har lest et par innlegg av deg tidligere og tenker at du har så mye selvinnsikt i diagnosen din at jeg synes det er vanskelig å skjønne hvorfor du ikke ser ut til å forsøke en gang, å gi en innsats i forholdet og prøve å forandre deg.

Det virker som du slår deg til ro med at du har den væremåten du har pga asberger syndromet ditt. Du ser ikke ut til å ha empati i det hele tatt. Du gjør bare observasjoner av andres reaksjoner på deg. Klarer du virkelig ikke å la være å såre mannen din stadig vekk slik du sier du gjør? Du er jo klar over at du gjør det og hvorfor? Du virker smart nok på andre områder utenom sosiale relasjoner. Er det virkelig så vanskelig å gjøre noe fint for mannen din, selv om du egentlig ikke har lyst/føle for det? Klarer du virkelig ikke å gi litt mer i forholdet?

Lurer jo litt på hva mannen din falt for med deg i første omgang og hvorfor han fortsatt blir hos deg.. Har han noen gang sagt det? Tenker at enten er du veldig pen og en ok elsker. Eller så er han så lite attraktiv at han ikke tror han kan få noe bedre..

Huff nå er jeg visst litt slem (er ærlig og sier slemme ting jeg mener - i ekte asberger-stil;) Får derimot et inntrykk av at du ikke lar deg så lett såre...

Hei!

Jeg ble såret av ditt innlegg, jeg ikke orket å lese det, hele.

Men jeg kjenner ikke deg, jeg har andre mennesker her inne som betyr mye for meg og som hjelper meg.

Jeg velger derfor å høre på dem fremfor deg, for de sier ting på en måte som både er hjelpende, veiledende, forklarende, oppklarende, gir meg nye tanker og perspektiver og slik hjelper meg frem.

Tror de andre her har forstått ting bedre enn deg.

Og jeg har ikke mer å si til deg.

[frosken]

Hei!

Jeg ble såret av ditt innlegg, jeg ikke orket å lese det, hele.

Men jeg kjenner ikke deg, jeg har andre mennesker her inne som betyr mye for meg og som hjelper meg.

Jeg velger derfor å høre på dem fremfor deg, for de sier ting på en måte som både er hjelpende, veiledende, forklarende, oppklarende, gir meg nye tanker og perspektiver og slik hjelper meg frem.

Tror de andre her har forstått ting bedre enn deg.

Og jeg har ikke mer å si til deg.

Bra svart!

Håper du og familien får en fin påske:-)

[tonie]

Jeg har også inntrykk av at kvinner liker tydelighet mindre enn menn gjør.

Det virker nå som dere har det fint det meste av tida, synes jeg, og han giftet seg med deg fordi det var deg han ville ha.

Vi andre opplever også ofte at partnere gjerne vil forandre på visse ting, og ikke alt er like lett å gjøre noe med. Enkelte ting kan man rett og slett ikke gjøre stort med, og da må man jo bare godta at de er som de er, og heller velge å se på det som er bra.

Håper det føles bedre i dag!

[jubalong70]

1. Bud: Gift deg med en du elsker og som viser at h*n er mer opptatt av å gi enn å kreve :-)

Særdeles godt råd