Tenåringsgraviditet

[Gjest Anonym bruker]

Hei, jeg er en jente på 17 år, og jeg visste ikke helt hvilke av dere legene jeg skulle skrivet til. Jeg er gravid og fant det ut for 3 dager siden. For meg føles dette ut som en evighet. Jeg har en kjæreste, og vi har vært sammen i snart 4 år. Vi har det veldig bra i lag, men jeg vet ikke om jeg elsker ham enda. For jeg er meget glad i ham, men er ikke forelsket slik som han er i meg. Han vil gjerne beholde ungen, og jeg vet han blir skuffet om jeg tar abort. Jeg har ikke sagt noe til mamma enda, men pappa vet det. Han synes jeg skal ta abort. Jeg vil ikke gå glipp av resten av ungdomstiden min, og med at jeg er usikker på hvordan framtiden min skal bli med en unge, vurderer jeg å ta abort. Jeg er så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg føler at hvis jeg får denne ungen, vil jeg og kjæresten min bare holde sammen fordi der er et barn i bildet. Hva om vi mister hverandre helt? Jeg har prøvd å vende meg til tanken ved å få barn, men klarer ikke å bestemme meg. Jeg føler at kjæresten min bare tenker at alt skal gå bra å at vi lever på en sky hvor ting aldri kan gå galt. Jeg ville bli advokat, og jeg går mitt andre år på videregående. Jeg vil komme til å gå glipp av russetiden, bursdagsfeiringen som jeg har planlagt kjempe lenge og jeg kommer til å gå glipp av siste året på videregående med mindre jeg tar det året etter ungen er født. Spørsmålet mitt er som følger. Er det verdt å få et barn når jeg går glipp av alt dette? Jeg kommer jo til å få barn en gang i framtiden også, og får jeg barn nå, kan jo jeg reise når økonomien min er bedre i voksen alder, men det å bli voksen over natten er ikke noe jeg har sett for meg. Og hva om jeg ikke klarer å gå tilbake til skolen? hva om kjæresten min blir lei og drar, eller jeg blir lei og kaster han ut? Hvis vi får barn og jeg skal studere, må jeg flytte ut av byen og han må være med for å gå på universitet, og hvis vi blir lei av hverandre vil jeg sitte igjen med barnet alene uten økonomisk hjelp, jeg må slutte utdanningen og jobbe i stedet. Hva skal jeg gjøre??

[Mary Poppins]

Jeg kommer garantert til å få veldig mye pepper for å si dette her, men jeg hadde definitivt tatt abort om jeg var deg, selv om det kanskje er et egoistisk valg å ta. Jeg synes du vil gå glipp av for mye, både når det gjelder ungdomstid, utdannelse osv. Og når dét kommer i tillegg til at du er usikker på forholdet så er saken klar etter min mening.

Som du sier, så kan du få barn senere i livet, når du føler deg mere klar, og mere sikker på forholdet. Sjansen for at ungdomskjærester som ble sammen i 13års alderen holder livet ut er relativt liten, og bedre er det ikke når du er usikker allerede nå.

[Gjest]

Jeg kommer garantert til å få veldig mye pepper for å si dette her, men jeg hadde definitivt tatt abort om jeg var deg, selv om det kanskje er et egoistisk valg å ta. Jeg synes du vil gå glipp av for mye, både når det gjelder ungdomstid, utdannelse osv. Og når dét kommer i tillegg til at du er usikker på forholdet så er saken klar etter min mening.

Som du sier, så kan du få barn senere i livet, når du føler deg mere klar, og mere sikker på forholdet. Sjansen for at ungdomskjærester som ble sammen i 13års alderen holder livet ut er relativt liten, og bedre er det ikke når du er usikker allerede nå.

Takk for svar : )

Jeg skjønner hva du mener, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg skikkelig. Kjæresten min er jeg veldig glad i, og han viser veldig godt at han vil ha barn med meg, det er veldig vanskelig å velge. Hvis jeg tar abort, kan det hende at det blir så vanskelig for begge to, at sjansen er stor for at vi slår opp. Hvis jeg beholder barnet, vet jeg at han kommer til å stille opp. Men jeg er bare veldig redd for at vi blir så lei av hverandre til slutt at alt kommer til å gå galt. Jeg er jo allerede gravid, og det føles for en eller annen grunn feil, å ta abort. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og er ganske forvirret akkurat nå.

[Merlenoir]

Kjære deg, alt du skriver tyder på at du vet hva du vil (og bør?) gjøre. Jeg forstår deg veldig godt, et barn har store behov, og du skal kunne møte dem.

[candyqueen_83]

Jeg kommer garantert til å få veldig mye pepper for å si dette her, men jeg hadde definitivt tatt abort om jeg var deg, selv om det kanskje er et egoistisk valg å ta. Jeg synes du vil gå glipp av for mye, både når det gjelder ungdomstid, utdannelse osv. Og når dét kommer i tillegg til at du er usikker på forholdet så er saken klar etter min mening.

Som du sier, så kan du få barn senere i livet, når du føler deg mere klar, og mere sikker på forholdet. Sjansen for at ungdomskjærester som ble sammen i 13års alderen holder livet ut er relativt liten, og bedre er det ikke når du er usikker allerede nå.

Jeg slenger meg faktisk på denne. 17 år er tidlig, og når det er mye usikkerhet inne i bildet også mener jeg det er best å vente.

[Gjest Ingen abortmotstander]

Hvor gammel er kjæresten din og hvor langt er du på vei? Dette er jo to veldig vesentlige ting.

Om du er usikker på om du blir værende med kjæresten din behøver ikke nødvendigvis å være en avgjørende faktor. Det er svært vanlig at barn vokser opp med separerte foreldre uten at jeg tror det nødvendigvis vil påvirke dem negativt på noen måte. Og jo yngre de er når/hvis dere evt bryter, jo lettere tar barna det er min erfaring.

Karrieren trenger heller ikke være noen hindring. Når du er så ung, kan du fortsatt bli advokat før du er 30!

Men nå kan det virke som jeg er veldig imot abort og det er jeg ikke! Støtter deg egentlig uansett hva du føler er best selv! Abort er alltid en påkjenning og noen tar det lettere enn andre. Hvordan selve aborten opplever varierer også veldig etter hvor langt du er på vei

[Dorthe]

Det her er det bare du som bestemmer og du må tenke deg godt om. Jeg synes du skal snakke med mora di, det er hun som kjenner deg og som ev kan hjelpe deg både hvis du beholder fosteret eller ikke. Du er veldig ung da, jeg vet faktisk ikke hva jeg ville rådet dattera mi til i den alderen. Men avgjørelsen er det du som tar. Jeg har flere venninner som fikk barn som 17-åringer og de er gift enda mange tiår etter.

[Gjest Shira :o)]

Om du ikke er helt klar for å snakke med moren din enda, så kan du kontakte Amathea:

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Så får du luftet alle tanker, hjelp til å sortere, finne den beste løsningen for deg. Det er ofte godt å få snakke med noen nøytrale.

Lykke til!

[ariadne]

Jeg er enig med Shira. Det kan hjelpe å snakke med noen som ikke er direkte involvert. Det er uansett ditt valg. La ingen kritisere deg uansett hva du bestemmer, du gjør det som synes best.

Jeg har selv en datter på 18. Det er ikke lett det du står i nå. Klem til deg!

[Lillemus]

Takk for svar : )

Jeg skjønner hva du mener, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg skikkelig. Kjæresten min er jeg veldig glad i, og han viser veldig godt at han vil ha barn med meg, det er veldig vanskelig å velge. Hvis jeg tar abort, kan det hende at det blir så vanskelig for begge to, at sjansen er stor for at vi slår opp. Hvis jeg beholder barnet, vet jeg at han kommer til å stille opp. Men jeg er bare veldig redd for at vi blir så lei av hverandre til slutt at alt kommer til å gå galt. Jeg er jo allerede gravid, og det føles for en eller annen grunn feil, å ta abort. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og er ganske forvirret akkurat nå.

Jeg stiller med sammen med Mary Poppins her - jeg vet hva jeg ville rådet min datter til om hun ble gravid som 17-åring. I mitt hode er en 17-åring ikke voksen nok til å ta seg av et barn.

Men som flere av de andre sier - ta kontakt med Amathea for å snakke med noen og gjør det i dag - tiden går fort! Lykke til med hva du enn bestemmer deg for. *klem*

[Gjest fridamoren]

Jeg mener i motsatt til sikkert mange andre at det er smart å få barn i ung alder.

Når du er ung orker du mye mye mer enn når du kommer i 30 årene. I ung alder har du også mye yngre foreldre og svigerforeldre enn når du blir eldre. Yngre foreldre har mer overskudd til å hjelpe enn gamle foreldre. Selv har både jeg og min mann eldre foreldre med dårlig helse. Vi fikk barn når vi var over 30 år. Nå sitter vi her med både hjelpetrengende foreldre og barn som krever enormt. Vi er i ferd med å bli utslitt og utdannelsen jeg tok får jeg omtrent ikke brukt. Vi har omsorg for både gamle og barn noe som medfører at jeg ikke kan ha en så krevnde jobb.

Når du er ung vil barnet ditt være heldig. Det får en mor og en far som er ung og som de kan ha mye lenger enn om du er en eldre mor.

Jeg tror at vi fra naturens side er skapt til å få barn i ung alder. Du orker mye mer, sunn helse osv. Den ungdomstida du er redd for å gå glipp av. Jeg tror heller du blir spart for mye tragisk om du får barn, men det er nå min mening.

[Gjest togli]

Jeg mener i motsatt til sikkert mange andre at det er smart å få barn i ung alder.

Når du er ung orker du mye mye mer enn når du kommer i 30 årene. I ung alder har du også mye yngre foreldre og svigerforeldre enn når du blir eldre. Yngre foreldre har mer overskudd til å hjelpe enn gamle foreldre. Selv har både jeg og min mann eldre foreldre med dårlig helse. Vi fikk barn når vi var over 30 år. Nå sitter vi her med både hjelpetrengende foreldre og barn som krever enormt. Vi er i ferd med å bli utslitt og utdannelsen jeg tok får jeg omtrent ikke brukt. Vi har omsorg for både gamle og barn noe som medfører at jeg ikke kan ha en så krevnde jobb.

Når du er ung vil barnet ditt være heldig. Det får en mor og en far som er ung og som de kan ha mye lenger enn om du er en eldre mor.

Jeg tror at vi fra naturens side er skapt til å få barn i ung alder. Du orker mye mer, sunn helse osv. Den ungdomstida du er redd for å gå glipp av. Jeg tror heller du blir spart for mye tragisk om du får barn, men det er nå min mening.

Dette avhenger jo av om du ønsker deg en god utdannelse osv også.... Jeg er en av tre søstre. To av oss venta til vi var rundt 27 før vi begynte å få barn. Da var vi ferdige med gode utdannelser og har begge over gjennomsnittlig høye inntekter idag. Den ene av oss ble mamma rett før hun fylte tyve. Nå er hun 30 og prøver å få fullført utdanningen hun kunne vært ferdig med for flere år siden..

Jeg er utrolig glad jeg var 27 før jeg fikk min første...og håper mine barn venter like lenge før de får egne barn

[EnolaGay]

Som hovedregel er jeg for å beholde uansett. Fordi det ordner seg alltid med alt.

Eneste tanke imot er det at du også blir knyttet til denne gutten resten av livet, via barnet. Og må ta hensyn til det i absolutt alle valg du tar. Det nytter ikke uten videre å flytte til den andre kanten av landet for studier eller kjærlighet om du har et barn som er hos pappa 50/50.

[Gjest fridamoren]

Dette avhenger jo av om du ønsker deg en god utdannelse osv også.... Jeg er en av tre søstre. To av oss venta til vi var rundt 27 før vi begynte å få barn. Da var vi ferdige med gode utdannelser og har begge over gjennomsnittlig høye inntekter idag. Den ene av oss ble mamma rett før hun fylte tyve. Nå er hun 30 og prøver å få fullført utdanningen hun kunne vært ferdig med for flere år siden..

Jeg er utrolig glad jeg var 27 før jeg fikk min første...og håper mine barn venter like lenge før de får egne barn

Jeg tok utdannelsen før jeg fikk barn. Nå kan jeg ikke bruke utdannelsen min. En jobb i den utdannelsen krever svært mye av meg. Å ha barn, svigerforeldre og foreldre som alle trenger omsorg har jeg ikke sjangs i tillegg å ha en krevende jobb. Hele utdannelsen går i vasken. Jeg jobber med noe som er lettere for å få litt inntekt. Snart er får jeg heller ikke jobb lenger i det jeg er utdannet p.g.a det er lenge siden jeg tok utdannelsen og fordi en jobb i det ikke er så lett å få.

Hadde jeg valgt barn og utdannelse samtidig, ville det blitt lettere. Alle foreldrene kunne da hjelpt oss. De var da yngre og sprekere. Da jeg var ung orket jeg mye mer. For meg ville det vært langt tøffere å jobbe med det jeg er utdannet i med flere omsorgdoppgaver hjemme enn med utdannelse, barn og hjelp av foreldre samtidig. Husk at helseproblemene fort kan kommei slutten av 30 årenene. I førtiårene er det også en del kvinner som får kreft, samtidig som eldre foreldre trenger mer. Når du er ung er en som regel sunn, frisk, lærer lett og energien er på sitt beste.

[Gjest togli]

Jeg tok utdannelsen før jeg fikk barn. Nå kan jeg ikke bruke utdannelsen min. En jobb i den utdannelsen krever svært mye av meg. Å ha barn, svigerforeldre og foreldre som alle trenger omsorg har jeg ikke sjangs i tillegg å ha en krevende jobb. Hele utdannelsen går i vasken. Jeg jobber med noe som er lettere for å få litt inntekt. Snart er får jeg heller ikke jobb lenger i det jeg er utdannet p.g.a det er lenge siden jeg tok utdannelsen og fordi en jobb i det ikke er så lett å få.

Hadde jeg valgt barn og utdannelse samtidig, ville det blitt lettere. Alle foreldrene kunne da hjelpt oss. De var da yngre og sprekere. Da jeg var ung orket jeg mye mer. For meg ville det vært langt tøffere å jobbe med det jeg er utdannet i med flere omsorgdoppgaver hjemme enn med utdannelse, barn og hjelp av foreldre samtidig. Husk at helseproblemene fort kan kommei slutten av 30 årenene. I førtiårene er det også en del kvinner som får kreft, samtidig som eldre foreldre trenger mer. Når du er ung er en som regel sunn, frisk, lærer lett og energien er på sitt beste.

Det er nok både fordeler og ulemper der, og tilfeldighetene råder nok også... For min del har jeg spreke foreldre som forhåpentligvis holder det gående til mine barn er voksne, så jeg er nok heldig

Jeg har heldigvis også en jobb som er forholdsvis barnevennlig, så jeg skjønner jeg bør være fornøyd

[Gjest fridamoren]

Det er nok både fordeler og ulemper der, og tilfeldighetene råder nok også... For min del har jeg spreke foreldre som forhåpentligvis holder det gående til mine barn er voksne, så jeg er nok heldig

Jeg har heldigvis også en jobb som er forholdsvis barnevennlig, så jeg skjønner jeg bør være fornøyd

Jeg kjenner mange som er i lignende situasjon som meg. Noen av de har sprekere foreldre enn det vi har men de har tatt seg lettere jobber fordi det de er utdannet i er for tøft i tillegg til små barn. Flere av de vil heller aldri gå tilbake i det de er utdannet til.

[Gjest hermine grang]

Kjære deg. Jeg var i samme situasjon for mange år siden. Jeg tok ikke abort, det var for meg ikke et alternativ. Jeg tok hele ansvaret; hadde ikke hjelp av noen mor eller noe som helst, utenom barnefaren. Og han var ikke mye å skryte av. Noe jeg burde ha funnet ut før jeg ble gravid. da barnet var to år, ble det slutt. etter en stund fant jeg mannen i mitt liv. er nå gift på 18. året. Jeg hadde kun et år på videregående da barnet var født. har ikke hatt sjansen til å ta mer utdannelse. da barnet var fire år, begynte jeg å jobbe. etter 12 ble jeg kronisk syk. er nå ufør. jeg elsker mitt barn høyere enn alt annet. etter store problemer i barne og ungdomsår, fikk han endelig diagnosen i voksen alder, når endelig noen hørte på oss. angrer ikke et sekund på at jeg fødte ham.

[Gjest togli]

Jeg kjenner mange som er i lignende situasjon som meg. Noen av de har sprekere foreldre enn det vi har men de har tatt seg lettere jobber fordi det de er utdannet i er for tøft i tillegg til små barn. Flere av de vil heller aldri gå tilbake i det de er utdannet til.

Da er det kanskje viktigere å se på hvilke utdanningsvalg man tar enn å velge å få barn tidlig fordi man tror det gjør livet enklere... Jeg vet at jeg er en langt bedre mamma nå enn jeg ville vært når jeg var 20.... det skjer enormt mye i modenhetsutviklingen fra man er 20-25... Uansett... ting er ikke alltid svart-hvitt her, men greit å få det fra begge synsvinkler:)

[Gjest Shira :o)]

Da er det kanskje viktigere å se på hvilke utdanningsvalg man tar enn å velge å få barn tidlig fordi man tror det gjør livet enklere... Jeg vet at jeg er en langt bedre mamma nå enn jeg ville vært når jeg var 20.... det skjer enormt mye i modenhetsutviklingen fra man er 20-25... Uansett... ting er ikke alltid svart-hvitt her, men greit å få det fra begge synsvinkler:)

''ting er ikke alltid svart-hvitt her, men greit å få det fra begge synsvinkler:)

''

Enig!

Mamma har to barn, meg som kom da hun var ung, ett barn som kom da hun var godt oppi 30-årene. Bakdeler og fordeler med begge deler sier hun. Hver sine utfordringer. Barn er en berikelse uansett, det er ikke det som det går i.

Selv ble jeg gravid som 17-åring. Selvsagt forguder jeg sønnen min!, men om jeg aldri har hatt så mye energi, så har det vært utfordringer, mye jeg ikke hadde på plass når han kom til verden.

[Gjest togli]

[quote name=Shira )' timestamp='1303206632' post='4564707]

''ting er ikke alltid svart-hvitt her, men greit å få det fra begge synsvinkler:)

''

Enig!

Mamma har to barn, meg som kom da hun var ung, ett barn som kom da hun var godt oppi 30-årene. Bakdeler og fordeler med begge deler sier hun. Hver sine utfordringer. Barn er en berikelse uansett, det er ikke det som det går i.

Selv ble jeg gravid som 17-åring. Selvsagt forguder jeg sønnen min!, men om jeg aldri har hatt så mye energi, så har det vært utfordringer, mye jeg ikke hadde på plass når han kom til verden.

Jeg er ganske sikker på at ingen angrer på et barn de har satt til verden, men uansett skal man være forberedt på at det å få barn endrer hele ens liv - og da er det jo best å være moden og klar for det... Jammen glad jeg har sluppet å ta dette valget selv :/