Tenåringsgraviditet

[Gjest Shira :o)]

Jeg er ganske sikker på at ingen angrer på et barn de har satt til verden, men uansett skal man være forberedt på at det å få barn endrer hele ens liv - og da er det jo best å være moden og klar for det... Jammen glad jeg har sluppet å ta dette valget selv :/

Helt sant det du skriver.

Når man må ta valget, så er det viktig med å ha noen å snakke med, som ikke preges av sine egne meninger, som kan være med å se saken fra alle sider.

Håper trådstarter får snakke med noen og finner ut av hva som er best for henne.

[Gjest togli]

[quote name=Shira )' timestamp='1303207493' post='4564711]

Helt sant det du skriver.

Når man må ta valget, så er det viktig med å ha noen å snakke med, som ikke preges av sine egne meninger, som kan være med å se saken fra alle sider.

Håper trådstarter får snakke med noen og finner ut av hva som er best for henne.

Ja, Amathea er vel en god begynnelse.... Når det er sagt håper jeg inderlig døtrene mine våger å ta praten med meg om de skulle havne i denne situasjonen.... Det tror jeg faktisk de ville gjort også

[Gjest togli]

Takk for svar : )

Jeg skjønner hva du mener, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg skikkelig. Kjæresten min er jeg veldig glad i, og han viser veldig godt at han vil ha barn med meg, det er veldig vanskelig å velge. Hvis jeg tar abort, kan det hende at det blir så vanskelig for begge to, at sjansen er stor for at vi slår opp. Hvis jeg beholder barnet, vet jeg at han kommer til å stille opp. Men jeg er bare veldig redd for at vi blir så lei av hverandre til slutt at alt kommer til å gå galt. Jeg er jo allerede gravid, og det føles for en eller annen grunn feil, å ta abort. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og er ganske forvirret akkurat nå.

Ring Amathea idag og ta gjerne med kjæresten din til samtalen om du føler for det:) På Amathea jobber de med dette hver eneste dag og ingen fordømmer deg uansett hvilket valg du ender opp med. Du vil få hjelp til å finne ut av hva du selv egentlig vil. Det er ikke de som tar valget for deg, men de "rydder" opp i tankene dine.

Lykke til

[Gjest Shira :o)]

Ja, Amathea er vel en god begynnelse.... Når det er sagt håper jeg inderlig døtrene mine våger å ta praten med meg om de skulle havne i denne situasjonen.... Det tror jeg faktisk de ville gjort også

Ja, praten med mamma er viktig, men noen trenger gjerne litt støtte før de snakker med moren sin, sortere hodet litt, bare snakke med noen.

[Gjest luftslott]

Først og fremst vil jeg råde deg til å ringe og snakke med amathea, det å snakke med en nøytral part hjelper alltid.

Så vil jeg si at uansett hva du velger, er det viktig at det er et valg du kan leve med. Ikke tenk på hva kjæresten vil, eller hva din mor og far vil. Det som teller er at det er riktig for DEG.

Jeg har vært i din situasjon to ganger: en gang da jeg var 17, og en gang da jeg var 30. Da jeg var 17 var jeg sammen med en på 24, og det var definitivt ikke planlagt. Selv om han sa at han ville være der for oss klarte jeg ikke stole på ham. Jeg tenkte på hva jeg ville gå glipp av som russetid, studier osv, jeg tenkte på hva det egentlig koster å ha et barn. Det som virkelig var tungen på vektskåla for meg var tanken på hvordan det ville være å oppdra barnet alene, hva det ville bety sosialt og ikke minst økonomisk. Jeg innså at jeg aldri ville klare å gi barnet et godt liv med det jeg alene kunne bidra med.

Da jeg var 30 ble jeg igjen uventet gravid pga en spiral som ikke lå riktig. Denne gangen var jeg sammen med min store kjærlighet, og visste at et eventuelt barn ville få mye kjærlighet. Igjen var økonomi en stor del av min vår avgjørelse, sammen med en erkjennelse av at vi egentlig ikke ønsker oss barn. Valget var ikke vanskelig å ta. Klart vi innimellom tenker på at vi kunne hatt en smårolling i huset, men vi har ikke angret et sekund.

Men det som var riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for deg, så tenkt godt over hva du vil. Jeg oppfatter deg som realistisk og reflektert, og er sikker på at du vil finne en løsning. Velger du å få barnet vil det nyte godt av unge og opplagte foreldre, og et barn er for de fleste noe som gjør livet mye rikere. Velger du å ta abort har du flere sjanser senere, når du har fått på plass litt mer av det du har lyst å få ut av livet.

Ønsker deg lykke til:-)

[Gjest togli]

[quote name=Shira )' timestamp='1303209021' post='4564721]

Ja, praten med mamma er viktig, men noen trenger gjerne litt støtte før de snakker med moren sin, sortere hodet litt, bare snakke med noen.

Ja, det er sant - og det er jo ikke alltid mødre greier å være nøytrale heller

[Gjest fridamoren]

Da er det kanskje viktigere å se på hvilke utdanningsvalg man tar enn å velge å få barn tidlig fordi man tror det gjør livet enklere... Jeg vet at jeg er en langt bedre mamma nå enn jeg ville vært når jeg var 20.... det skjer enormt mye i modenhetsutviklingen fra man er 20-25... Uansett... ting er ikke alltid svart-hvitt her, men greit å få det fra begge synsvinkler:)

Noen er kanskke best mødre når de er 30 år. Andre er bedre mødre når de er 20 år. Det er individulet. Ei jeg kjenner på 19 år har to små barn. Hun er en mye flinkere mor enn mange i 30 årene. Hun er tålmodig med barna og leker med de.

Jeg tror det er en stor myte å tro at en skal bli en så mye bedre mor når en er eldre. Tvert om kan det nesten heller se ut som yngre mødre er de flinkeste mødrene.

[Kim78]

Noen er kanskke best mødre når de er 30 år. Andre er bedre mødre når de er 20 år. Det er individulet. Ei jeg kjenner på 19 år har to små barn. Hun er en mye flinkere mor enn mange i 30 årene. Hun er tålmodig med barna og leker med de.

Jeg tror det er en stor myte å tro at en skal bli en så mye bedre mor når en er eldre. Tvert om kan det nesten heller se ut som yngre mødre er de flinkeste mødrene.

Jeg tror det er rimelig godt dokumentert at eldre mødre er bedre, og at "utdanning går i arv" (uten at jeg har tid til å finne linker/dokumentasjon på det nå).

Det skal selvsagt ikke tolkes individuelt, men i gjennomsnitt.

[Gjest fridamoren]

Jeg tror det er rimelig godt dokumentert at eldre mødre er bedre, og at "utdanning går i arv" (uten at jeg har tid til å finne linker/dokumentasjon på det nå).

Det skal selvsagt ikke tolkes individuelt, men i gjennomsnitt.

Det med utdannelse kan du ha rett i. Men at en mor på 30 år skal være en så mye bedre mor enn en på 20 år tror jeg bare er tull.

Du har både bedre utholdenhet og ork til å leke med barn når du er ung i forhold til når du blir eldre. Du vil også tåle nattevåk bedre.

[Kim78]

Det med utdannelse kan du ha rett i. Men at en mor på 30 år skal være en så mye bedre mor enn en på 20 år tror jeg bare er tull.

Du har både bedre utholdenhet og ork til å leke med barn når du er ung i forhold til når du blir eldre. Du vil også tåle nattevåk bedre.

Utdanning blir mer og mer viktig, også med tanke på forventet levetid, sjanse for at man blir ufør, og mye annet - så det alene teller.

Husk også at det gjelder både at moren får utdanning, og at ungen ofte ikke gjør det hvis ikke foreldrene har en utdanning. Jeg så en statistikk fra USA (det er ikke så ille i Norge), og der var det NULL mødre (som fikk barn da de var 16) som etterpå fikk høyere utdanning. (Den statistikken var kanskje ikke representativ, men den peker på et problem.)

En 20-åring (eller 17-åring) har kanskje utholdenhet, men man trenger også tålmodighet, livserfaring, og modenhet. Det er klart at det er 17-åringer som er flotte mødre (ikke misforstå), men hvis man hadde 100 17-åringer og 100 30-åringer, så vil nok 30-åringene i gjennomsnitt være bedre.

[Gjest fridamoren]

Utdanning blir mer og mer viktig, også med tanke på forventet levetid, sjanse for at man blir ufør, og mye annet - så det alene teller.

Husk også at det gjelder både at moren får utdanning, og at ungen ofte ikke gjør det hvis ikke foreldrene har en utdanning. Jeg så en statistikk fra USA (det er ikke så ille i Norge), og der var det NULL mødre (som fikk barn da de var 16) som etterpå fikk høyere utdanning. (Den statistikken var kanskje ikke representativ, men den peker på et problem.)

En 20-åring (eller 17-åring) har kanskje utholdenhet, men man trenger også tålmodighet, livserfaring, og modenhet. Det er klart at det er 17-åringer som er flotte mødre (ikke misforstå), men hvis man hadde 100 17-åringer og 100 30-åringer, så vil nok 30-åringene i gjennomsnitt være bedre.

å sammenligne med Norge og USA blir helt feil synes jeg. I Norge er det ikke noe stort problem å ta utdanning selv om du har barn. Du har tross alt en del rettigheter og en har mulighet både til å ta lån og få stipend.

[Kim78]

å sammenligne med Norge og USA blir helt feil synes jeg. I Norge er det ikke noe stort problem å ta utdanning selv om du har barn. Du har tross alt en del rettigheter og en har mulighet både til å ta lån og få stipend.

Jo, men jeg er sikker på at det er langt større prosentandel blant de som tar utdanningen "til vanlig tid" enn de som tar det 10 år "for sent".

[cathlin]

Det er helt greit å ta abort. Så kan du heller få barn senere og ikke gå glipp av ungdomstiden din.

[Lillemus]

Det med utdannelse kan du ha rett i. Men at en mor på 30 år skal være en så mye bedre mor enn en på 20 år tror jeg bare er tull.

Du har både bedre utholdenhet og ork til å leke med barn når du er ung i forhold til når du blir eldre. Du vil også tåle nattevåk bedre.

''Men at en mor på 30 år skal være en så mye bedre mor enn en på 20 år tror jeg bare er tull. Du har både bedre utholdenhet og ork til å leke med barn når du er ung i forhold til når du blir eldre. Du vil også tåle nattevåk bedre.''

Du er rundt 20 år selv, antar jeg? ;o)

Man er ikke gammel når man er 30. Man har noen år mer på baken enn en 20-åring, har kanskje fått rast fra seg litt og er ferdig med den "verste" festingen og sånt. At en 30-åring har mindre overskudd til nattevåk enn en 20-åring tror jeg heller ingenting på, en 20-åring er jo knapt ferdig med tenårene og vi vet vel alle hvor godt de fleste tenåringer like å sove? ;o)

Jeg hadde overhodet ikke vært noen god mor om jeg fikk barn som 17-20-åring. Som 30-åring derimot gikk det riktig så bra. )

[Gjest Jacoba]

Takk for svar : )

Jeg skjønner hva du mener, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg skikkelig. Kjæresten min er jeg veldig glad i, og han viser veldig godt at han vil ha barn med meg, det er veldig vanskelig å velge. Hvis jeg tar abort, kan det hende at det blir så vanskelig for begge to, at sjansen er stor for at vi slår opp. Hvis jeg beholder barnet, vet jeg at han kommer til å stille opp. Men jeg er bare veldig redd for at vi blir så lei av hverandre til slutt at alt kommer til å gå galt. Jeg er jo allerede gravid, og det føles for en eller annen grunn feil, å ta abort. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og er ganske forvirret akkurat nå.

Hvis han vil gå fra deg pga at du ikke ønsker å bli mor, er han kanskje ikke moden nok til å forstå dine behov uansett? Det er din kropp, ditt liv, din fremtid. Det er så mye enklere for en pappa å bare stikke av senere hvis han skulle bli lei.

Som de andre sier, snakk med amathea.

Og sist, men ikke minst; det er fordeler og ulemper med alt.

Du må bare finne ut hva som blir mest riktig for deg slik livet ditt er nå. Alt ordner seg, enten du velger det ene eller det andre.

Ønsker deg lykke til!!

[Gjest fridamoren]

''Men at en mor på 30 år skal være en så mye bedre mor enn en på 20 år tror jeg bare er tull. Du har både bedre utholdenhet og ork til å leke med barn når du er ung i forhold til når du blir eldre. Du vil også tåle nattevåk bedre.''

Du er rundt 20 år selv, antar jeg? ;o)

Man er ikke gammel når man er 30. Man har noen år mer på baken enn en 20-åring, har kanskje fått rast fra seg litt og er ferdig med den "verste" festingen og sånt. At en 30-åring har mindre overskudd til nattevåk enn en 20-åring tror jeg heller ingenting på, en 20-åring er jo knapt ferdig med tenårene og vi vet vel alle hvor godt de fleste tenåringer like å sove? ;o)

Jeg hadde overhodet ikke vært noen god mor om jeg fikk barn som 17-20-åring. Som 30-åring derimot gikk det riktig så bra. )

Jeg er ikke 20 år selv. Jeg blir allikevel litt provosert av den arrogansen mange mødre i 30 årene viser når det gjelder yngre mødre. De tror de er liksom så mye bedre mødre p.g.a alderen.Det er feil. De unge mødrene jeg har treft på som leker med mine barn er veldig flinke med barna sine. Barna er veloppdradd. Moren tar også utdannelse og er 19 år. Hun er langt mer energisk og flink enn hva mange 30 åringer er. Det finnes umodne 20 åringer. Men er du umoden som 20 åring blir du heller aldri voksen.

[AAA]

Jeg er ikke 20 år selv. Jeg blir allikevel litt provosert av den arrogansen mange mødre i 30 årene viser når det gjelder yngre mødre. De tror de er liksom så mye bedre mødre p.g.a alderen.Det er feil. De unge mødrene jeg har treft på som leker med mine barn er veldig flinke med barna sine. Barna er veloppdradd. Moren tar også utdannelse og er 19 år. Hun er langt mer energisk og flink enn hva mange 30 åringer er. Det finnes umodne 20 åringer. Men er du umoden som 20 åring blir du heller aldri voksen.

''Men er du umoden som 20 åring blir du heller aldri voksen.''

Haha - Hadde det stemt hadde det vært mange fortapte umodne sjeler rundt forbi.

:-D

[jubalong70]

Jeg er ikke 20 år selv. Jeg blir allikevel litt provosert av den arrogansen mange mødre i 30 årene viser når det gjelder yngre mødre. De tror de er liksom så mye bedre mødre p.g.a alderen.Det er feil. De unge mødrene jeg har treft på som leker med mine barn er veldig flinke med barna sine. Barna er veloppdradd. Moren tar også utdannelse og er 19 år. Hun er langt mer energisk og flink enn hva mange 30 åringer er. Det finnes umodne 20 åringer. Men er du umoden som 20 åring blir du heller aldri voksen.

Jeg tror det er like stor variasjon på de unge som på de eldre mødrene

Jeg kjenner flere jenter som ble mødre da de var 19-21 år gamle, og som er fantastiske mødre med veltilpasse og herlig barn. Jeg kjenner også flere som ble mødre på samme tid, og som har ufordragelige unger fullstendig uten oppdragelse.

På den andre siden kjenner jeg flere jenter som ble mødre da de var i slutten av 20-årene og senere, som er fantastiske, og noen som er forferdelige

[Lillemus]

Jeg er ikke 20 år selv. Jeg blir allikevel litt provosert av den arrogansen mange mødre i 30 årene viser når det gjelder yngre mødre. De tror de er liksom så mye bedre mødre p.g.a alderen.Det er feil. De unge mødrene jeg har treft på som leker med mine barn er veldig flinke med barna sine. Barna er veloppdradd. Moren tar også utdannelse og er 19 år. Hun er langt mer energisk og flink enn hva mange 30 åringer er. Det finnes umodne 20 åringer. Men er du umoden som 20 åring blir du heller aldri voksen.

''Men er du umoden som 20 åring blir du heller aldri voksen.''

Nåja. ) Jeg har da heldigvis modnet en god del på de årene som har gått siden jeg var 20. )

[Gjest togli]

Noen er kanskke best mødre når de er 30 år. Andre er bedre mødre når de er 20 år. Det er individulet. Ei jeg kjenner på 19 år har to små barn. Hun er en mye flinkere mor enn mange i 30 årene. Hun er tålmodig med barna og leker med de.

Jeg tror det er en stor myte å tro at en skal bli en så mye bedre mor når en er eldre. Tvert om kan det nesten heller se ut som yngre mødre er de flinkeste mødrene.

Jøss, hvorfor er de yngre mødrene flinkere mødre enn de eldre?? Logisk sett skulle man jo tro at med mer livserfaring ble man flinkere mødre/fedre? (for å generalisere veldig )